Ekstrovert og introvert i forhold…?

[AnonymBruker]

Håper noen har litt erfaring og kan komme med litt tips og råd…

Vi (kvinne og mann) har vært litt av og på, vi er begge over 40. Vi har en fantastisk kjemi, noen felles interesser og har gode samtaler om alt mulig. Vi trives godt i hverandres selskap og matcher veldig godt på det seksuelle. Begge er godt utdannet og matcher også godt intellektuelt. Utfordringen er det sosiale, ønsket og behovet for å være sosiale er veldig forskjellig. Den ene er veldig utadvendt og ekstrovert, elsker fester og steder med mye folk og liv, samler energi og lader batteriene gjennom å være sosial. Den andre liker mennesker og kan være sosial, men er også ganske introvert. Det vil si at denne bruker opp overskuddet sitt i sosiale settinger og trenger alenetid og rolige omgivelser for å samle energi og lade batteriene. Dette er en kilde til frustrasjon for begge to, da vi blir litt motpoler på dette området.

Er det slik at dette forholdet er dømt til å mislykkes på grunn av dette?

Er det noen her som opplever det samme og har klart å jobbe seg rundt det og finne en løsning? Noen tips og råd til å lykkes?

Anonymkode: 9b8bb...1cb

[Ananas.]

Har den ekstroverte noe imot å dra ut uten den introverte, og har den introverte noe imot at den ekstroverte reiser ut uten den? Evner den ekstroverte å se at det i blant har stor verdi for den introverte at det er bare dere to? 

Spør fordi det kanskje er det som har aller mest å si - hvordan dere takler forskjelligheten, ikke at dere er forskjellige. 

[AnonymBruker]

Ananas. skrev (16 minutter siden):

Har den ekstroverte noe imot å dra ut uten den introverte, og har den introverte noe imot at den ekstroverte reiser ut uten den? Evner den ekstroverte å se at det i blant har stor verdi for den introverte at det er bare dere to? 

Spør fordi det kanskje er det som har aller mest å si - hvordan dere takler forskjelligheten, ikke at dere er forskjellige. 

Det er ofte bare oss to, da har vi det flott. Lager mat sammen, prater sammen, ler sammen, har god sex, etc. Etter noen dager sammen trenger gjerne den introverte litt alenetid, mens den ekstroverte trenger å være mere sosial med flere mennesker rundt seg. Den ekstroverte vil gjerne ha med seg den andre, mens den introverte gjerne vil ha litt alenetid. Den ekstroverte ønsker mer sosiale sammenkomster som igjen tapper den introverte for energi… ja, vi kan gjøre ting hver for oss, men sliter litt med å finne en balanse som gjør begge to fornøyde… Vi er veldig like og kompatible på de fleste områder, men på det sosiale er forskjellen stor.

-TS

Anonymkode: 9b8bb...1cb

[CorvusCorax]

Ja, om dere ikke respekterer hverandre. 

[Cesil]

Jeg er introvert, mannen veldig eksteovert. Vi har det helt supert sammen, men han har naturligvis et mye større behov for å være sosial enn meg. Han respekterer at jeg trenger egentid og jeg respekterer at han vil være sosial. Noen ganger blir jeg med, andre ganger drar han alene (er vi begge invitert i f.eks bryllup, bursdag o.l blir jeg selvsagt med).

Vi har gjensidig respekt for hverandres ønsker og behov, hvis ikke hadde det ikke funka. 

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (7 minutter siden):

Ja, om dere ikke respekterer hverandre. 

Joda, vi respekterer hverandre, men begge to føler på et slags savn på akkurat dette punktet. Den ene savner mer sosialt liv mens den andre savner mindre sosialt liv. Den ekstroverte kan gjerne be folk på middag 4 dager i uka. For den introverte føles det samme veldig utmattende.

Anonymkode: 9b8bb...1cb

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Joda, vi respekterer hverandre, men begge to føler på et slags savn på akkurat dette punktet. Den ene savner mer sosialt liv mens den andre savner mindre sosialt liv. Den ekstroverte kan gjerne be folk på middag 4 dager i uka. For den introverte føles det samme veldig utmattende.

Anonymkode: 9b8bb...1cb

Nettopp. Så da må dere leve litt separate liv for å respektere hverandres ønsker. Om den ene blir utmattet, så blir ikke h*n respektert. Den ekstroverte får finne på ting separat med venner. 

[AnonymBruker]

Cesil skrev (1 minutt siden):

Jeg er introvert, mannen veldig eksteovert. Vi har det helt supert sammen, men han har naturligvis et mye større behov for å være sosial enn meg. Han respekterer at jeg trenger egentid og jeg respekterer at han vil være sosial. Noen ganger blir jeg med, andre ganger drar han alene (er vi begge invitert i f.eks bryllup, bursdag o.l blir jeg selvsagt med).

Vi har gjensidig respekt for hverandres ønsker og behov, hvis ikke hadde det ikke funka. 

Høres ut som dere har funnet en super balansegang som begge er fornøyd meg! Vi må nok jobbe litt mer med dette for at vi skal få det til.

-TS

Anonymkode: 9b8bb...1cb

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (1 minutt siden):

Nettopp. Så da må dere leve litt separate liv for å respektere hverandres ønsker. Om den ene blir utmattet, så blir ikke h*n respektert. Den ekstroverte får finne på ting separat med venner. 

Ja, du har rett i det. Vi må jobbe med dette for å få det til å fungere.

-Ts

Anonymkode: 9b8bb...1cb

[AnonymBruker]

I følge disse 16-personligheter greiene skal introverte og ekstroverte fungere godt som partnere. Jeg kjenner også par hvor jeg er veldig sikker på at det er en av hver og de fungerer bra. 

Anonymkode: e46e6...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I følge disse 16-personligheter greiene skal introverte og ekstroverte fungere godt som partnere. Jeg kjenner også par hvor jeg er veldig sikker på at det er en av hver og de fungerer bra. 

Anonymkode: e46e6...fcb

Ja, helt sikkert riktig. Mulig vi er ekstra langt fra hverandre på denne skalaen. Den ekstroverte er «hypersosial» mens den introverte er sosial i mye mer begrensede mengder. For den ekstroverte er pianobar klokken 1:00 på natta helt perfekt mens det samme er helt grusomt for den introverte (som et eksempel).

-TS

Anonymkode: 9b8bb...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, helt sikkert riktig. Mulig vi er ekstra langt fra hverandre på denne skalaen. Den ekstroverte er «hypersosial» mens den introverte er sosial i mye mer begrensede mengder. For den ekstroverte er pianobar klokken 1:00 på natta helt perfekt mens det samme er helt grusomt for den introverte (som et eksempel).

-TS

Anonymkode: 9b8bb...1cb

Men der kan jo den ekstroverte dra med sine ekstroverte venner. Er man så introvert at vanlig familieliv, middag med venner, julefeiring og sånt er et problem vil det jo sikkert by på flere utfordringer. 

Anonymkode: e46e6...fcb

[PM75]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Joda, vi respekterer hverandre, men begge to føler på et slags savn på akkurat dette punktet. Den ene savner mer sosialt liv mens den andre savner mindre sosialt liv. Den ekstroverte kan gjerne be folk på middag 4 dager i uka. For den introverte føles det samme veldig utmattende.

Anonymkode: 9b8bb...1cb

Dette kan dere finne en balanse på. Den ekstroverte må være mer sosial på egenhånd & da får den introverte mer tid for seg selv. Når dere trives så godt i hverandres selskap, så er det et forhold som det er verdt å ta vare på! 

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi er veldig like og kompatible på de fleste områder, men på det sosiale er forskjellen stor.

Lever i et forhold ganske likt som ditt, men her har den ekstroverte slått seg fullstendig til ro med at den introverte liker å være alene og gjør sosiale ting alene uten at noen føler det blir feil. 

Er heller "de andre" som reagerer på at det kun er den ene parten i et forhold som kommer i sosiale sammenkomster, men etter at den introverte har forklart til vennekretsen om årsaken, så nå er det full aksept. 

[EmilieH]

Kjæresten elsker mennesker og vil nesten finne på noe hver dag mens jeg trenger tid for meg selv og blir sliten av for mye sosialt. Jeg lar han gjøre det han har lyst til og møter han på at kompiser er viktig. Ikke møtt noen problemer med det enda, viktig å respektere hverandre! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, du har rett i det. Vi må jobbe med dette for å få det til å fungere.

-Ts

Anonymkode: 9b8bb...1cb

Ikke heng deg helt opp i disse merkelappene, ser du er litt ute der.

Å dømme noen som bare en av tingene blir nok feil, men i forhold bør man passe sammen. Så forholdet ditt er nok ikke noe å satse på, du kan jobbe så mye du vil med det. Men er jo det som blir feilen, man skal kjempe for å tilpasse seg hverandre. Da er det ikke noe liv for et forhold.

Fordi man skal jo passe sammen som utgangspunkt for et forhold, når ulikheten blir for stor kan det lett feile.

Alternativet er at du MÅ godta at din partner styrer sitt liv selv, tar sine egne valg 100%.

Sosial som person er mange det, selv om de ikke ha stort behov for å flokke seg med andre heletiden. Noen tømmer seg helt på jobb også.

Anonymkode: 289a2...ff9

[AnonymBruker]

EmilieH skrev (12 minutter siden):

Kjæresten elsker mennesker og vil nesten finne på noe hver dag mens jeg trenger tid for meg selv og blir sliten av for mye sosialt. Jeg lar han gjøre det han har lyst til og møter han på at kompiser er viktig. Ikke møtt noen problemer med det enda, viktig å respektere hverandre! 

Ikke så mange som klarer det, ofte blir det at man klager på hverandre. Men fint at dere klarer det  

Gi frihet i et forhold er viktig, men få klarer det. Forventer for mye av sin partner.

Anonymkode: 289a2...ff9

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt introvert. Min mann er ekstrovert. Vi har vært sammen i 18 år. 

Jeg blir utrolig sliten av festlige og sosiale sammenhenger. Bare å gå i butikken og si hei til folk, gjør meg sliten og jeg trenger litt alenetid for å komme ovenpå. Jeg deltar i festlige lag omtrent 3-5 ganger i året, og synes det er gøy og herlig, men da trenger jeg å lade batteriene vel og lenge etterpå. 

Min mann blir oppløftet og glad når han er med andre. Han kunne ikke trivdes som meg, for å si det sånn!

Det vi gjør, er ganske enkelt å respektere hverandre. Jeg har mine begrensninger sosialt sett, han har sine begrensninger alenetid-sett. Vi har dager sammen hvor vi bare er oss (og ungene), samt kvelder med bare oss to når barna er i seng, og så har vi dager hvor han drar ut for å lade sine sosiale batterier. Det er ekstra godt å være sammen om vi ikke er sammen hele tida.
Før var jeg ikke så glad i at han dro ut på kveldene, for da kunne jo vi ha "kjærestetid" etter barna var i seng. Men så synes jeg egentlig at det er godt å være helt alene også. Sysle med egne ting, snakke med meg selv, synge, netflix, og generelt bare være i eget selskap. 

Anonymkode: 00495...a7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er ekstremt introvert. Min mann er ekstrovert. Vi har vært sammen i 18 år. 

Jeg blir utrolig sliten av festlige og sosiale sammenhenger. Bare å gå i butikken og si hei til folk, gjør meg sliten og jeg trenger litt alenetid for å komme ovenpå. Jeg deltar i festlige lag omtrent 3-5 ganger i året, og synes det er gøy og herlig, men da trenger jeg å lade batteriene vel og lenge etterpå. 

Min mann blir oppløftet og glad når han er med andre. Han kunne ikke trivdes som meg, for å si det sånn!

Det vi gjør, er ganske enkelt å respektere hverandre. Jeg har mine begrensninger sosialt sett, han har sine begrensninger alenetid-sett. Vi har dager sammen hvor vi bare er oss (og ungene), samt kvelder med bare oss to når barna er i seng, og så har vi dager hvor han drar ut for å lade sine sosiale batterier. Det er ekstra godt å være sammen om vi ikke er sammen hele tida.
Før var jeg ikke så glad i at han dro ut på kveldene, for da kunne jo vi ha "kjærestetid" etter barna var i seng. Men så synes jeg egentlig at det er godt å være helt alene også. Sysle med egne ting, snakke med meg selv, synge, netflix, og generelt bare være i eget selskap. 

Anonymkode: 00495...a7a

Så fint å se at dere har funnet en balanse rundt dette, det er det vi må få til også. I vårt tilfelle er det mannen som er den introverte, uten at det gjør noen forskjell.

TS

Anonymkode: 9b8bb...1cb

[AnonymBruker]

Vi er også sånn. Jeg er introvert og mannen er ekstrovert.

I starten skurret det litt, da jeg følte på en forventning om å være sosial, og han trodde at mitt ønske om å være alene ikke var helt sant, og at det egentlig var at jeg var sjenert og usikker. Han hadde et inntrykk av at alle egentlig er sosiale, og syntes synd på de som har mye tid alene. 
Da vi fikk snakket oss gjennom dette, løste det seg fint. Han er sosial med folk, og jeg er hjemme med god samvittighet. Jeg er selvfølgelig med innimellom, men velger med omhu hva jeg bruker min sosiale energi på. Han ser at det koster for meg, og at jeg trenger ekstra alenetid etter å ha vært sosial. Han har (etter mitt ønske) sluttet å spør hver gang om jeg vil være med, men jeg vet at det er et stående tilbud. Han er trygg på at jeg støtter at han går alene, og har derfor ikke dårlig samvittighet lenger for å "dra fra meg" og kose seg ute.

Anonymkode: 941c9...3f3