Si opp jobben, ja eller nei?

[AnonymBruker]

Mistrives i jobben, men har kun jobbet der i 1,5 år. Er en pliktoppfyllende ansatt, som blant annet har tatt tak i en del administrative oppgaver (ikke i min stillingsbeskrivelse). Har i tillegg fått utvidede ansvarsområder i jobben. 

Søker på alt som passer meg, men kommer så langt ikke inn på intervju. Kan jeg si opp innen 1 juli og spørre sjefen om han kan være referanse, eller burde jeg spørre noen andre? Har en treårig  bachelorutdanning. 

Anonymkode: 5fa8e...724

[AnonymBruker]

Du skal så klart ikke si opp før du har funnet noe annet. Du er fort på 2 år når du får noe annet og det er jo passe tenker jeg.

Anbefaler å spille med åpne kort overfor sjefen din - kanskje kan de endre på stillingen din?

Anonymkode: b4cad...2d2

[AnonymBruker]

Forresten. Det er karantene på dagpenger når du selv har sagt opp, så om du ikke har funnet noe til din oppsigelsestid går ut får du ikke dagpenger på 3-4 mnd. Enda et argument for å ikke si opp før du har noe å gå til!

Anonymkode: b4cad...2d2

[AnonymBruker]

Det er mye lettere å få en jobb når man allerede er i jobb. Så fortsett og bruk andre referanser. 

Anonymkode: e99d3...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mistrives i jobben, men har kun jobbet der i 1,5 år. Er en pliktoppfyllende ansatt, som blant annet har tatt tak i en del administrative oppgaver (ikke i min stillingsbeskrivelse). Har i tillegg fått utvidede ansvarsområder i jobben. 

Søker på alt som passer meg, men kommer så langt ikke inn på intervju. Kan jeg si opp innen 1 juli og spørre sjefen om han kan være referanse, eller burde jeg spørre noen andre? Har en treårig  bachelorutdanning. 

Anonymkode: 5fa8e...724

Jeg ville ikke sagt opp jobben før jeg hadde fått en ny. Og heller brukt andre som referanse. Hvis du klarer å holde ut.. Det ser jo bedre ut for en ny arbeidsgiver at du er i arbeid? 

 

 

Anonymkode: fd53d...7dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ville ikke sagt opp jobben før jeg hadde fått en ny. Og heller brukt andre som referanse. Hvis du klarer å holde ut.. Det ser jo bedre ut for en ny arbeidsgiver at du er i arbeid? 

 

 

Anonymkode: fd53d...7dd

Helt klart. Det vet jeg. 

Problemet er at rettigheter ikke ivaretas i nåværende jobb, går ikke inn på det her. Rett og slett organisatoriske forhold. I ferd med å bli deprimert pga jobb....

Anonymkode: 5fa8e...724

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Helt klart. Det vet jeg. 

Problemet er at rettigheter ikke ivaretas i nåværende jobb, går ikke inn på det her. Rett og slett organisatoriske forhold. I ferd med å bli deprimert pga jobb....

Anonymkode: 5fa8e...724

Så det er ledelsen som gjør at du vil slutte? 

Fortsett å søk ny jobb. Bruk gjerne nettverket ditt også. Det beste er om du klarer å stå i jobben til du får ny jobb. Blir det for ille kan du snakke med lege om sykemelding. 

Se også om det er ting ved jobben du kan endre. F.eks hjemmekontor ol.

 

Anonymkode: 0dd92...317

[AnonymBruker]

Siden du er klar over det selv, og du begynner å bli deprimert, hadde jeg satt helsa først rett og slett. Du kan se om noe kan tilrettelegges/endres først og fremst, og snakk med sjefen om dette med mistrivsel, men sett din egen helse foran det å holde ut i en jobb du ikke trives i. 

Jeg var i samme situasjon, kjente ikke igjen tegnene, ble sykemeldt etterhvert, og ble sykemeldt ut kontrakten før jeg etter en stund etter at jeg var ferdig der innså at det var grunnene på jobben som gjorde at jeg ble sykemeldt. Hadde jeg vært klar over det, hadde jeg sagt opp. Jeg var jo klar over at jeg ikke trivdes og sa ifra til leder som ikke gjorde noe med det, men jeg har migrene som ble ekstremt mye verre etter en stund, dette pga. stresset mistrivselen medførte for min del. 

Så min erfaring sier at jeg heller hadde sagt opp enn å bli. Det gjør litt med selvtilliten ovenfor jobben en gjør også når en ikke trives lenger, alt har en sammenheng. Det hadde det ihvertfall for min del, og jeg vet hva jeg gjør om jeg skulle havne i samme dilemma en gang til og har en leder som ikke gidder å ta tak i saken. 

Anonymkode: 8390d...031

[AnonymBruker]

Viktig å slutte, folk slutter for lite!

LIvet er bare 1 gang, slutt!

Du har opptjent deg nok til å få dagpenger, dette kan du gå på inntil 2år. Så du vil få en annen jobb, samtidig kan du slappe av og bruke tiden på deg selv.

Anonymkode: f5eaa...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Helt klart. Det vet jeg. 

Problemet er at rettigheter ikke ivaretas i nåværende jobb, går ikke inn på det her. Rett og slett organisatoriske forhold. I ferd med å bli deprimert pga jobb....

Anonymkode: 5fa8e...724

Det er leit, men å si opp jobben før du har en ny er regelrett galskap.

Anonymkode: f6fa1...456

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor lett det er å søke og få ny jobb når man fortsatt er i eksisterende jobb. Noen arbedisgivere er villig til å vente på oppsigelse som gjerne er tre måneder, mens andre arbeidsgivere helst vil ha noen raskt og er mindre villig til å vente. Hva som er vanligst kommer an på bransje, så forhør deg litt rundt for å finne ut hva som er vanlig. 

Anonymkode: 6b0fe...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Viktig å slutte, folk slutter for lite!

LIvet er bare 1 gang, slutt!

Du har opptjent deg nok til å få dagpenger, dette kan du gå på inntil 2år. Så du vil få en annen jobb, samtidig kan du slappe av og bruke tiden på deg selv.

Anonymkode: f5eaa...f82

Slappe av? Man slapper vel ikke av mens man får dagpenger. I tillegg er det ikke lurt å ha hull på CV-en...

Anonymkode: 89ea1...8b0

[AnonymBruker]

Takk for svar. Fikk et intervju plutselig, så da gjelder det å ha is i magen💓

Anonymkode: 5fa8e...724

[M71]

Ha is i magen.

Er det psykososiale arbeidsmiljøet dårlig bør man også ta en prat med verneombudet på jobben hvis mulig.

Alternativt fagforeningen hvis du er medlem en plass.

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Viktig å slutte, folk slutter for lite!

LIvet er bare 1 gang, slutt!

Du har opptjent deg nok til å få dagpenger, dette kan du gå på inntil 2år. Så du vil få en annen jobb, samtidig kan du slappe av og bruke tiden på deg selv.

Anonymkode: f5eaa...f82

Utrolig å oppfordre noen til å potensielt sette seg selv i økonomisk uføre.

Anonymkode: 9a010...3e8

[AnonymBruker]

M71 skrev (2 minutter siden):

Ha is i magen.

Er det psykososiale arbeidsmiljøet dårlig bør man også ta en prat med verneombudet på jobben hvis mulig.

Alternativt fagforeningen hvis du er medlem en plass.

Har prøvd 1 og 2, men ellers gode tips :) Orker ikke gjøre meg uvenner med noen. Ingen på arbeidsplassen vet at jeg søker jobber. Så blir å holde dette low-key enn så lenge.  

Anonymkode: 5fa8e...724

[Stoltskeiv]

anbefaler ikke å si opp før du har funnet enn annen jobb. Jeg gikk arbeidsledig i et etter lærlingtiden. Kanskje dårlig sammenligning, men jeg hadde ikke funnet en ny jobb før jeg sluttet. Etter det arbeidsledige året, så måtte jeg bare ta et år på folkehøgskole for å ha noe å gjøre. Og siste semesteret på fås, så begynte jeg å søke jobber og fikk endelig jobb igjen. 

Det jeg sier er at man alltid må ha en konkret plan før man slutter. 

[AnonymBruker]

Man må ta sine egne vurderinger og følge magefølelsen og ikke høre på alle andre. Alle sier man ikke skal si opp før man har har ny jobb for hånd, men jeg tenker at man er voksen nok til å tenke igjennom og vurdere konsekvensene.

Selv har jeg gått mange runder med meg selv om jeg skal si opp nå, og jeg har bestemt meg for at jeg skal hoppe i det. Magefølelsen min sier det er rett og jeg angret på at jeg ikke stolte på magefølelsen min når jeg sa ja til jobben. Jeg følte nemlig at jeg ikke burde takke ja, siden tenkte at jeg bare var redd for det ukjente og at jeg jo måtte prøve.  Har et vikariat som uansett går ut i november og har bestemt meg for si opp nå og jobbe ut august.

Jobben går utover psyken min, jeg gruer meg til å gå på jobb, sover dårlig og har rett og slett ingen indre motivasjon. Jeg har hatt mye vondt i magen Dette gnager og ødelegger meg. Det eneste som motiverer meg er lønnen. Det er ikke godt nok. Jeg velger å ta vare på min egen helse. Jeg har snakket og tatt opp problemstillingene med sjefen siden januar, han vet om alle mine tanker, at jeg ikke er motivert og har full forståelse for om jeg ikke ser for meg å bi værende og at jeg søker nye jobber. Det har ikke blitt stort bedre selv om jeg har sagt fra om ting flere ganger, og det arbeidsmiljøet er det vanskelig å røske opp i.

I tillegg er det mye usikkerhet om det kan bli fast stilling, og jeg vet allerede at jeg ikke vil få tilbud om fast stilling i denne omgang, bare tilbudt et nytt vikariat. Med andre ord har jeg ingenting å tape. Siden jeg sannsynligvis vil få tilbud om nytt vikariat som jeg uansett ikke vil godta, har det ikke noe å si om jeg slutter 1.september eller 1.november. Jeg vil få karenstid på dagpenger uansett, 2 måneder til og fra gjør ingenting, men det utgjør kjempestor forskjell for psyken min.

Jeg har oppstart over 100 000 på sparekonto, kan få bo gratis hjemme, har ikke huslån, kun studielån som kan fryses,  og har en bil jeg kan selge og få minst 250 000 kr om det virkelig kniper (ingen billån). I verste verste fall om det virkelig er helt krise kan jeg cashe ut BSUen min på 250 000 og heller betale tilbake renter og skattefradrag (som sagt, i verste fall!)

Jeg har mange gode jobbreferanser, god utdanning og mange strenger å spille på. Har i mange år tidligere jobbet både i hjemmetjenseten, sykehjem og bolig for psykisk utviklingshemmet og jeg går mye heller ekstravakter og jobber masse helg og kveldsvakter i en periode enn å holde ut i den jobben jeg har nå.

Det kan være at jeg ikke finner en ny fast jobb på mange måneder men jeg skal absolutt klare å finne en løsning på det.

Anonymkode: 3528c...bf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2021 den 8.41):

Viktig å slutte, folk slutter for lite!

LIvet er bare 1 gang, slutt!

Du har opptjent deg nok til å få dagpenger, dette kan du gå på inntil 2år. Så du vil få en annen jobb, samtidig kan du slappe av og bruke tiden på deg selv.

Anonymkode: f5eaa...f82

Slappe av?? Hvem er det som slapper av når de får dagpenger? 

Anonymkode: 89ea1...8b0