Gå til innhold

Dere som er skilt eller har vært igjennom ett samlivsbrudd med barn, hva var kroken på døra for deg?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hva gjorde at dere fikk nok av parforholdet?som forelder sitter det langt inne å bryte opp, hovedsakelig fordi barn vil oppleve det. 

Jeg vurderer nå å gjøre det slutt fordi jeg føler at jeg ikke greier å være lykkelig og går rundt med en konstant klump i magen. Barnet mitt holder meg igjen...

Anonymkode: e02d1...0c8

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Utroskap, og fordi jeg var lei meg nesten hele tiden, gråt hver kveld. Tenkte om jeg virkelig skulle være med denne mannen resten av livet. Var selvfølgelig mange uenigheter også, til slutt fikk jeg bare nok og gikk. Barnet fortjener lykkelige foreldre. 

Anonymkode: a4cb6...c05

  • Liker 5
Skrevet

Alkohol 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg orket bare ikke mer. Frustrasjonen hadde bygd seg opp over lang, lang tid. Det var ikke noe forhold igjen. Vi hadde aldri sex, vi pratet ikke sammen, hadde separate hobbyer og kranglet heele tiden. Plutselig en dag sa det bare stopp, jeg orket ikke være i samme rom som den mannen lenger. Jeg «kastet han ut», jeg bad han flytte og han gjorde det med glede. Alt er så mye bedre. Samarbeidet rundt barnet er mye bedre, konfliktfaktoren er borte og alt er bare bedre nå.

Anonymkode: 006af...5e0

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Psykisk mishandling og skjulte blåmerker.

Anonymkode: 2a4ab...5e3

  • Liker 2
Skrevet

Jeg fant ut at jeg ikke ønsker å være med en mann.. Pluss at vi levde to helt forskjellige liv og gradvis ble venner under samme tak. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Psykisk vold, rus, delvis fysisk vold, økonomisk rot, delvis utroskap, Psykisk sykdom osv. Jeg var konstant ulykkelig, og det var nok han også.

Men det var han som endte det, ikke jeg. Jeg hadde for kraftige traumebånd og ble helt fortvilet når han gikk. Men er veldig takknemlig for at han tok steget den dag i dag. For både jeg og ungene har det bedre nå som han ikke er i livet vårt lenger 

Anonymkode: 34835...962

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Han var psykisk syk og jeg prøvde å holde ut selvmordstruslene og sinneutbrudd, savnet-meldingene til politiet fordi han forsvant i timesvis og sa han aldri kom tilbake, osv. Men da jeg oppdaget at han hadde begynt å drikke tilsvarende en sekspakning halvlitere hver kveld (og prøvde å skjule det), ga jeg opp. Jeg skulle nok ha gitt opp lenge før.

Han er mye bedre nå, og prøver å fungere som pappa. Men det går ikke an å reparere det som ble ødelagt mellom oss. 

Anonymkode: 87261...c6b

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Mental vold. 

Anonymkode: 48e79...a40

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Helt utrolig hva enkelte kvinner velger å få barn med. Stakkars unger, er de som blir den tapende part oppi dette. I dag har vi 8 års bryllupsdag, vi har vært sammen i 16 år. Har en sønn på 2 år og livet er flott. 

Anonymkode: 9b9a3...124

AnonymBruker
Skrevet

Alvorlig sinnslidelse. Han gjorde det slutt under en alvorlig psykose, og det var veldig enkelt å ikke gå tilbake i det forholdet. 

Anonymkode: f2b57...e45

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Helt utrolig hva enkelte kvinner velger å få barn med. Stakkars unger, er de som blir den tapende part oppi dette. I dag har vi 8 års bryllupsdag, vi har vært sammen i 16 år. Har en sønn på 2 år og livet er flott. 

Anonymkode: 9b9a3...124

Så fint for deg da.

Anonymkode: 87261...c6b

  • Liker 24
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Helt utrolig hva enkelte kvinner velger å få barn med. Stakkars unger, er de som blir den tapende part oppi dette. I dag har vi 8 års bryllupsdag, vi har vært sammen i 16 år. Har en sønn på 2 år og livet er flott. 

Anonymkode: 9b9a3...124

"Velge å få barn med"? Tør å påstå at svært få kvinner velger rus, vold og psykisk sykdom som en ramme rundt et barn å vokse opp i.

Kommentaren din vitner om at du er privilegert og ikke særlig empatisk.

Anonymkode: f2b57...e45

  • Liker 23
AnonymBruker
Skrevet

Pillemisbruk. Jo flere år det gikk jo mer endret misbruket han og jo mer selvsentrert ble han. Det var bare plass til han og pillene og hans behov. Ble rasende de gangene jeg tok opp at jeg opplevde det problematisk. Han ville gjøre det vanskelig med brudd i forhold til deling av felles eie osv. Pakket klær og dro. Frihet betyr mye mer enn allverdens materielle ting.

Anonymkode: 7342e...566

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

"Velge å få barn med"? Tør å påstå at svært få kvinner velger rus, vold og psykisk sykdom som en ramme rundt et barn å vokse opp i.

Kommentaren din vitner om at du er privilegert og ikke særlig empatisk.

Anonymkode: f2b57...e45

De velger å få barn med en mann de ikke kjenner ordentlig. 

Det kalles å være oppegående og intelligent. Ikke privilegert. 

Anonymkode: 9b9a3...124

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De velger å få barn med en mann de ikke kjenner ordentlig. 

Det kalles å være oppegående og intelligent. Ikke privilegert. 

Anonymkode: 9b9a3...124

Vi fikk barn etter 10 år, jeg vil påstå at jeg kjente han rimelig godt. I tillegg var det prøverørsbarn. Men allikevel endret han seg når jeg ble gravid og babyen kom,  han begynte å fly på byn, traff jenter og endret helt personlighet. 

Anonymkode: c5361...949

  • Liker 13
AnonymBruker
Skrevet

Han stilte lite opp i familielivet. Brukte mye tid på seg selv og sine interesser, noe som førte til at jeg og barna var mye alene. Ventet flere år på en bedring som aldri kom.

Anonymkode: b5434...2f7

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ikke vold her. Det er mange gode grunner til å avslutte et forhold.

Jeg gikk fordi han bare drev med sitt og var ikke en del av familien AS. Hvorfor skulle vi da bli boende? Jeg gleda meg til når han dro på jobb, men grua meg til når han kom hjem igjen. Snakka med han om det på forhånd, men det ble ingen endring. Da dro jeg og babyen.

Og gjett hvem som da plutselig skulle være superpappa? 😛 Too little too late.

Anonymkode: ecbc1...310

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Barna var faktisk en av grunnene til at jeg gikk. Jeg har to jenter, og innså at jeg har et ansvar som forbilde for dem. Jeg var i et kaldt ekteskap, og trodde lenge at det var sånn det "skulle være", da jeg er vokst opp med kulde mellom egne foreldre. Samarbeid om logistikk, ingen krangling, men ingen varme, omsorg og kjærlighet. Over tid ødela dette meg. 

Nå er jeg sammen med en mann som elsker meg like mye som jeg elsker ham, og barna mine ser hvor godt det er mulig å ha det i et forhold. Jeg ønsker det samme for dem, at de finner noen som gjør dem lykkelige og ikke bare noen de klarer å samarbeide med. 

Anonymkode: c8f77...920

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

De velger å få barn med en mann de ikke kjenner ordentlig. 

Det kalles å være oppegående og intelligent. Ikke privilegert. 

Anonymkode: 9b9a3...124

Min mann ble psykisk syk under graviditeten. Jeg valgte å få barn med en mann jeg kjente godt, men han endret helt personlighet, og havnet på psykiatrisk institusjon flere ganger de første årene etter at barnet vårt kom. 

Får håpe for din del at du er så heldig at du ikke opplever noe sånt, men det er ganske arrogant å tro at det ikke kan skje deg.

Anonymkode: 87261...c6b

  • Liker 17

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...