Påtide gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

Hei, da jeg selv synes det er vanskelig vurdere hva jeg skal gjøre i min situasjon skal jeg spørre dere om råd/erfaringer. 

Har vært i ett forhold i noen år nå. I starten var det fint og vi begge matchet godt med personligheten til hverandre. Han har barn fra før av (noe jeg ikke har.) Dette er ingen problem, men da jeg merker at ungene liker meg mindre og virker som de ikke ønsker snakke til meg blir det tungt. Dem er veldig avhengige av moren som også han jeg er i lag har mye sinne ovenfor, men alikevell prater dem ilag og han fjerner samtaler med kun hun(som han sier inneholder hemmlige ting.) Synes det kan være tungt komme i noe slikt da jeg for det første ikke er vant til barn eller en til person som alltid blir være på siden. Kanskje er det veldig barnslige tanker av meg og at jeg overtenker. 

Ofte er det mye sinne fra hannes side, han blir ofte sur og småpirker på ting jeg gjør heele tiden. Føler det ikke er godt nok. Jeg føler dessuten at han kanskje ikke gjør sitt for at jeg skal ha det bra. Humøret svinger på han mye og på morgen kan han være gretten. Jeg står som regel alltid opp m ungene og jeg må gjøre masse husarbeid når jeg kommer til han. Føler jeg aldri heller kommer til ordet! Han spør aldri meg hvordan dagen min har vært, hvordan fortid jeg har. Det handler alltid om han. Er så sliten. Føler meg heelt utslitt da jeg kommer hjem. Hvis jeg prøver fortelle noe avbryter han meg bare med at det har han også opplevd og gjerne 10x verre.

Han er en veldig god person og han tar vare på meg. Han synes det er veldig plagsomt at jeg er mye usikker mtp at jeg har fra tidligere forhold traumer i form av utroskap og vold. At jeg da spørr mye om han er sikker på om det er meg det gjør det vanskelig for han. 

Hva skal jeg gjøre.. 

 

Anonymkode: 9f92d...89a

[AnonymBruker]

Er det noe positivt med å være sammen med ham?

Anonymkode: 835ff...4c3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Er det noe positivt med å være sammen med ham?

Anonymkode: 835ff...4c3

Jo, han gir meg jo mye kjærlighet. Inviterer meg mye på besøk og inkluderer meg. Sier lett beklager om han har vært sint og legger seg flat dersom det er noe. Dette er også en person som liker meg for den jeg er føler jeg

Anonymkode: 9f92d...89a

[AnonymBruker]

Hadde aldri godtatt at han holder ting mellom seg selv og eksen hemmelig. Ikke greit. Jeg skjønner ikke hvorfor du blir i dette forholdet, høres ut som det tar mer enn det gir. Du kan få bedre enn dette - jeg lover!

Anonymkode: 5cf39...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo, han gir meg jo mye kjærlighet. Inviterer meg mye på besøk og inkluderer meg. Sier lett beklager om han har vært sint og legger seg flat dersom det er noe. Dette er også en person som liker meg for den jeg er føler jeg

Anonymkode: 9f92d...89a

Det er lett å si unnskyld etter at man har blitt sint, det vanskelige er å ikke bli sint. 

Et forhold skal tilføre deg noe bra, ellers er det ikke noen vits. Hvis du er utslitt når du har vært sammen med ham, hva gir det deg da?

Anonymkode: 835ff...4c3

[AnonymBruker]

Hei. Det er ikke vanlig å gjøre husarbeide og passe på ungene til de man er på besøk hos. Og er de sint, så bør du la være å dra på besøk. Jeg tror du finner deg i dette fordi du har vært vant til å ha det mye verre før. Kanskje du tror at det skal være slik? Eller at du tror at du ikke fortjener å ha det bra. Eller at du må gjøre mye for han for å gjøre deg fortjent til at han skal behandle deg bra og ikke være sint på deg?

 

Anonymkode: f066f...5bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jo, han gir meg jo mye kjærlighet. Inviterer meg mye på besøk og inkluderer meg. Sier lett beklager om han har vært sint og legger seg flat dersom det er noe. Dette er også en person som liker meg for den jeg er føler jeg

Anonymkode: 9f92d...89a

Han inviterer deg på besøk for at du skal gjøre husarbeid og passe ungene hans, mener du? 

Anonymkode: 58206...2b4

[MiaMay]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hei, da jeg selv synes det er vanskelig vurdere hva jeg skal gjøre i min situasjon skal jeg spørre dere om råd/erfaringer. 

Har vært i ett forhold i noen år nå. I starten var det fint og vi begge matchet godt med personligheten til hverandre. Han har barn fra før av (noe jeg ikke har.) Dette er ingen problem, men da jeg merker at ungene liker meg mindre og virker som de ikke ønsker snakke til meg blir det tungt. Dem er veldig avhengige av moren som også han jeg er i lag har mye sinne ovenfor, men alikevell prater dem ilag og han fjerner samtaler med kun hun(som han sier inneholder hemmlige ting.) Synes det kan være tungt komme i noe slikt da jeg for det første ikke er vant til barn eller en til person som alltid blir være på siden. Kanskje er det veldig barnslige tanker av meg og at jeg overtenker. 

Ofte er det mye sinne fra hannes side, han blir ofte sur og småpirker på ting jeg gjør heele tiden. Føler det ikke er godt nok. Jeg føler dessuten at han kanskje ikke gjør sitt for at jeg skal ha det bra. Humøret svinger på han mye og på morgen kan han være gretten. Jeg står som regel alltid opp m ungene og jeg må gjøre masse husarbeid når jeg kommer til han. Føler jeg aldri heller kommer til ordet! Han spør aldri meg hvordan dagen min har vært, hvordan fortid jeg har. Det handler alltid om han. Er så sliten. Føler meg heelt utslitt da jeg kommer hjem. Hvis jeg prøver fortelle noe avbryter han meg bare med at det har han også opplevd og gjerne 10x verre.

Han er en veldig god person og han tar vare på meg. Han synes det er veldig plagsomt at jeg er mye usikker mtp at jeg har fra tidligere forhold traumer i form av utroskap og vold. At jeg da spørr mye om han er sikker på om det er meg det gjør det vanskelig for han. 

Hva skal jeg gjøre.. 

 

Anonymkode: 9f92d...89a

Hei kjære du, jeg mener at bare du kan vite hva som er det rette for deg - å bli eller å gå. Bare du kan vite hva som er det viktigste for deg i en relasjon, og hvordan du har det sammen med ham. Dine grenser og behov er kun dine egne. Fremmede mennesker kan ikke settes seg inn i din situasjon, og vil også gi råd som ikke nødvendigvis er rette eller bra for deg. 

Jeg tenker du bør snakke med en profesjonell mtp traumene dine. Finne roen og tryggheten i deg selv. Lære at du er bra nok uten å prestere å gjøre deg fortjent til å bli elsket. 

Håper du finner DIN vei! 

Beste ønsker!