Forskjell fra ord og handling

[AnonymBruker]

Nå er jeg totalt forvirret, han sender daglige meldinger om hvor mye han savner meg og at han gleder seg til vi ses igjen. I helgen spurte han om jeg ville være kjæresten hans, og jeg sa ja. Er jo skikkelig forelsket. 

Men er så usikker på om han virkelig er det selv, eller om han bare sier det han tror jeg vil høre. Syns det er forskjell mellom ord og handling.

Når vi er sammen så er det som regel jeg som holder samtalen gående, foreslår ting å gjøre og klemmer og kysser i vei. Imens han er mer reservert, tar sjelden initiativ. I helgen ville han sove i fred, snudde ryggen til og det var så uvant. Så kan han noen ganger se på meg med et blikk, helt stille men som jeg tolker som han er nesten irritert ut på en måte men han sier det ikke er noe galt. Men magefølelsen min skriker at han ikke er mentalt til stede. Og noen ganger når vi snakker sammen så virker han oppgitt og irritert i tonefall og ansikts uttrykk, men sier det ikke er noe. 

Det rare er at i forrige uke så skrev han, jeg tror jeg holder på å falle for deg og i helgen ville han bli kjærester. Så virker jo usikker. Vi har bare kjent hverandre i 2 måneder, er vel da man bør være storm forelsket, ikke få nok av hverandre om følelsene er der. Jeg føler meg noen ganger litt i veien for han. 

Men har fått super søte jeg savner deg meldinger i dag. Skjønner ingenting jeg nå.

Han var singel i flere år, kan det være at han bare trenger tid å venne seg til å være i et forhold. Eller har magefølelsen min kanskje rett, at han er med meg for å være med "noen". 

Han er jo ivrig og tar kontakt ofte i hverdagen, men når vi treffes i helgene så syns jeg han er ikke så "på". 

Vurderer å slutte ta initiativ og la det bli pinlig stillhet og se om han gjør noe med det. Hva ville du gjort ?

 

 

Anonymkode: 4bfcc...011

[AnonymBruker]

Tilvenning tenker jeg. Er sånn selv. Flinkere på ord, enn handlinger. Men bedre nå etter lang tid sammen. 

Anonymkode: 41391...512