Kommunikasjon rundt aktiviteter mtp bonusbarn

[AnonymBruker]

Dette går ikke på problemer med barnet! Barnet har ikke gjort noe galt! 

Jeg har lenge hatt lyst til å gå en spesiell rute, og har snakket med mannen om den i et par måneder. Han har vært litt lunken, sagt det finnes bedre ruter osv. Vi måtte eventuelt ha tatt med telt, og vi har et lite tomannstelt. Jeg har sagt det blir for tett med oss to og barnet i dette teltet. 

Om en måneds tid er det en merkedag, og noe vi skal feire. Plutselig ved middagen forteller han til barnet at den datoen, kan de gå den ruta, bare de to. 

Har forsøkt å ta opp i dag at en annen gang han skal noe på en merkedag jeg ikke er invitert på, er det fint om jeg informeres på forhånd. Jeg er forberedt på at jeg innimellom må trekke meg tilbake, men jeg trenger hjelp i form av informasjon slik at jeg ikke eventuelt blir overrasket eller skuffet foran barnet. En annen ting er jo at da har jeg anledning til å legge andre planer. 

Han mener jeg ikke kan bli sur, fordi jeg har jo sagt at jeg ikke vil at vi alle tre skal gå sammen. Han mener at jeg kan ikke bli sur for at han skal bruke tid med barnet. I tillegg burde jeg ha skjønt at den datoen ville han på tur med barnet. Ja, jeg burde kanskje det? 

Jeg har forsøkt å forklare at alt jeg vil ha er kommunikasjon. Hyggelig at han vil på tur med barnet, men han kunne fortalt meg på forhånd at en dato og tur jeg gleder meg til vil han ta med kun barnet. Er jeg helt på bærtur? Må jeg bare tåle slike overraskelser, eller er det mulig å forklare behovet mitt for informasjon på en bedre måte slik at det ikke blir sårt for ham mtp tid med barnet? 

Anonymkode: d33f2...14f

[AnonymBruker]

For en ufølsom drittsekk. Jeg har en mann som har barn fra før og avtaler aldri noe og beslutter nesten aldri noe med barnet (15 år gammel) uten å høre med meg først eller bare informere meg i tilfelle jeg vil implementere ønsker eller har kommentarer. For den dust mannen din er. Jeg synes du skal ta det opp på en bestemt og rolig måte at du føler deg ekskludert og dermed føler deg som tredje hjul når han ikke tar hensyn til deg i det hele tatt som i dette tilfelle du beskriver. At han spør barnet direkte uten at du blir tatt hensyn til eller snakket om den turen på forhånd som allerede har en avsatt dato på. Han tenkte ikke å høre med deg før han satte av den datoen og planla den turen??? Jeg hadde blitt utrolig såret jeg også. 

Anonymkode: 502d8...832

[AnonymBruker]

Jeg synes du overreagerer 

Anonymkode: 02c3e...8a7

[Kontorotta]

Jeg tenker han kunne gitt deg beskjed på forhånd. Nettopp for at du ikke skulle bli skuffet når han nevner dette for barnet.

Så lenge du ikke er en som dramatiserer og krever å bli satt først i livet hans, burde han vise deg såpass respekt at han snakker med deg i forkant. Da vet du hans planer og kan legge egne planer ut fra dette. Er du derimot en som fort ville prøvd å overtale ham til å droppe den turen med barnet, for å vie deg oppmerksomhet på merkedagen i stedet, så skjønner jeg jo litt at han valgte den "feige" måte å informere deg på.

Her hjemme i huset snakkes det om slike eller liknende ting i forkant. Det er ikke alltid snakk om å spørre om lov, men vi forklarer og informerer. Det være seg avtaler i forhold til barn, jobb eller venner.

 

[PM75]

Det er merkelig både at han rapper din ide og  at dere ikke prater sammen i forkant. I en familie så må man faktisk planlegge sammen for å få hverdag og ferie til å fungere på best mulig måte. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Kontorotta said:

Jeg tenker han kunne gitt deg beskjed på forhånd. Nettopp for at du ikke skulle bli skuffet når han nevner dette for barnet.

Så lenge du ikke er en som dramatiserer og krever å bli satt først i livet hans, burde han vise deg såpass respekt at han snakker med deg i forkant. Da vet du hans planer og kan legge egne planer ut fra dette. Er du derimot en som fort ville prøvd å overtale ham til å droppe den turen med barnet, for å vie deg oppmerksomhet på merkedagen i stedet, så skjønner jeg jo litt at han valgte den "feige" måte å informere deg på.

Her hjemme i huset snakkes det om slike eller liknende ting i forkant. Det er ikke alltid snakk om å spørre om lov, men vi forklarer og informerer. Det være seg avtaler i forhold til barn, jobb eller venner.

 

Derimot har vi snakket om at jeg må bli flinkere til å gi beskjed om mine behov. 

Anonymkode: d33f2...14f

[AnonymBruker]

Visste han om at du hadde en forventning om at du skulle være med på telttur på denne merkedagen? Er du 100% sikker? Husk han er "mann".

Har du sagt det rett ut at du ønsker at dere (altså du også) skal dra på telttur denne dagen? Og har han tidligere sagt ja? Og nå bare avlyst ved å legge nye planer ved å fortelle de til barnet foran deg?

Anonymkode: 43e03...f60

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Visste han om at du hadde en forventning om at du skulle være med på telttur på denne merkedagen? Er du 100% sikker? Husk han er "mann".

Har du sagt det rett ut at du ønsker at dere (altså du også) skal dra på telttur denne dagen? Og har han tidligere sagt ja? Og nå bare avlyst ved å legge nye planer ved å fortelle de til barnet foran deg?

Anonymkode: 43e03...f60

 

Som sagt er det helt ok for meg om barnet er med, eller at han skal alene med barnet. Det krangelen gikk ut på var at jeg tok opp at fremtiden kan han informere meg på forhånd om jeg ikke er invitert på merkedager slik at jeg både kan legge andre planer og ikke bli skuffet foran barnet. Han mente at dette burde jeg skjønt, da jeg har sagt teltet er for trangt for oss alle. 

Han mener jeg er urimelig og sur som tok opp at jeg håper han kan ta hensyn til å informere meg i fremtiden. 

Dette er en tur jeg har ønsket meg. Barnet er ikke interessert i akkurat denne turen. Jeg syntes det var vondt å få vite at jeg ikke var invitert på denne måten. 

Jeg oppleve det generelt som vanskelig å ta opp ting hvor barnet er involvert. Jeg har ikke kritikk mot barnet, men forsøker å ta opp ting som dette, slik at det blir enklere for meg i de situasjonene jeg må trekke meg tilbake. 

Er det noen gode måter å ta opp slikt på? 

Anonymkode: d33f2...14f

[Anonym90059005]

Han sa jo i fra 1 mnd i forkant da, så sånn sett har du jo absolutt tid til å planlegge noe annet. Kan ikke forvente at alt er planlagt flere måneder i forveien, spesielt når barn er involvert. 

Ellers fremstår det litt uklart om dette er en merkedag som "angår" deg? Du skriver jo at han hadde sagt at du burde skjønne at han ønsket å finne på noe med barnet denne dagen.

Det sagt, så hadde det ellers selvsagt vært naturlig at han nevnte for deg først at han tenkte å dra på tur med barnet denne dagen. 

Er du mest snurt siden dette var en tur du selv ønsket å gå med han, slik at du er litt "sjalu" også? Fremstår litt sånn...

[AnonymBruker]

Så du mente at du i utgangspunktet har automatisk avtale med alle merkedager med han, og skal ha beskjed på tomannshånd god tid på forhånd om han heller vil tilbringe merkedagen med andre, så du kan legge andre planer.

Anonymkode: 43e03...f60

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym.

Er dette noe som skjer ofte? Eksen min gjorde sånt støtt og stadig, og i begynnelsen skjønte jeg ikke selv hvorfor jeg reagerte så sterkt. Selvfølgelig skulle han gjøre ting sammen med barnet sitt , og de skulle selvfølgelig ha gode opplevelser og alenetid sammen, men likevel ble jeg ordentlig satt ut hver gang noe sånt kom opp. Jeg så mønsteret etter hvert - vi snakket om noe, som voksne gjør. Tid, økonomi, prioriteringer. Han kunne aldri si klart ja eller nei til noe under slike samtaler, eller ta en endelig avgjørelse. Alle slike samtaler endte med et "vi får snakke mer om det siden" fra hans side. Så hørte jeg ikke noe mer før han overrasket barnet med å fortelle om hva han hadde planlagt. Gjerne ved bordet, foran meg, slik at jeg ikke kunne reagere på noe som helst uten å fremstå som den onde stemoren selv om planene hans gikk ut over meg i stor grad siden han ikke evnet å tenke på om han hadde råd eller krefter til å gjennomføre uten at jeg var med på laget. 

I motsetning til deg ble jeg et slags gissel, som måtte være med på alt fordi det var "koselig for barnet". Egentlig var det for at han skulle slippe å ha ansvaret selv. Hvis det ofte er sånn at du ikke vet om du får være med eller ikke, hva du har å forholde deg til, skjønner jeg at du blir forvirret. Det er faktisk ikke godt som voksen heller å ikke vite om du er inne eller ute. At man som forelder prioriterer barna sine er naturlig, men det er ikke et fripass for å være dårlig til å kommunisere eller konsekvent nedprioritere den man faktisk er sammen med. Min historie er langt fra normalen, og det gikk så langt som at han måtte spørre barnet sitt om det var greit at han fant på ting de ukene barnet ikke var hos ham, som om barnet var den andre voksne i relasjonen. Han hadde nok fryktelig dårlig samvittighet for skilsmissen, og løste det ved å la barnet ta alle voksenavgjørelser og konsekvent gjøre det motsatte av det vi voksne hadde avtalt. Jeg får litt dårlige vibber når du forteller at han var lunken til ditt ønske, for deretter å bare kuppe hele greia foran nesa på deg med barnet til stede. I begynnelsen følte jeg meg barnslig som reagerte på slikt, men jeg så etter hvert at min rolle i familien var satt til å henge med på lasset, betale regningen og rydde etter alt kaoset. Skulle jeg vært med på det samme om igjen ville jeg insistert på en åpen samtale tidlig om hva han mener om fordeling av tid, oppgaver, økonomi og alt annet som hører til i det store bildet slik at alle har en plass i familien. 

Anonymkode: a797d...62d

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Så du mente at du i utgangspunktet har automatisk avtale med alle merkedager med han, og skal ha beskjed på tomannshånd god tid på forhånd om han heller vil tilbringe merkedagen med andre, så du kan legge andre planer.

Anonymkode: 43e03...f60

Nei. Selvsagt ikke. Jeg hadde håpet at dersom noe vi skal feire sammen, og ting jeg eksplisitt har sagt jeg har lyst til, kunne jeg fått vite på tomannshånd at jeg ikke er velkommen. 

Som ab over skriver, det er vondt for voksne også å ofte være usikker på om man er inne. 

Derfor spør jeg om råd for hvordan kommunisere rundt dette. Jeg er ikke sjalu som en her foreslår, men ønsker råd til hvordan kommunisere. Jeg er ikke sjalu på barnet, men jeg er lei meg fordi Jeg fikk vite på denne måten at jeg er ekskludert fraen aktivitet og dato jeg har gledet meg til. 

Anonymkode: d33f2...14f

[AnonymBruker]

For et merkelig forhold dere har? Du er «ikke invitert”?  Virkelig? Bare si : Da må vi kjøpe et litt større telt.

Anonymkode: 84227...445

[AnonymBruker]

Har han barnet 100%?

Og jeg skjønner ikke helt - hva slags merkedag er dette? For dere eller for han og barnet?

Anonymkode: 7da0a...783