Når den som flytter ut, er usikker?

[AnonymBruker]

En jeg kjenner går gjennom et samlivsbrudd der den ene part har tatt initiativ til bruddet og flytta ut. Følelsene er borte og h*n ønsker Å finne seg en ny. De har 1 barn sammen. Etter 2 mnd ønsker den som er forlatt å ta ut separasjon og fordele samværet for dette barnet. Men den som flytter ut sier plutselig at h*n ikke er klar for å separeres og ønsker å avvente  familievernkontoret en mnd ytterligere. H*n synes det har gått for fort og ønsker mer betenkningstid. Hva betyr dette ? H*n tar heller ikke noe initiativ til å samtale, men hverdagen liksom bare fortsetter på hver sin kant. Jeg vet ikke hvilke råd og vink jeg skal gi til personen som står meg nær 😵‍💫

Anonymkode: d47c8...013

[AnonymBruker]

Har man gjort det slutt så har man gjort det slutt. Man kan ikke forvente at tidligere partner skal gå rundt og vente fordi man kanskje ombestemmer seg igjen. 

Anonymkode: 3cfdc...aaa

[Gjest Skogsalv]

Dårlig gjort å trenere prosessen. Ikke pga følelser, men faktumet at barnemor ikke får i gang stønadene hun og barnet har krav på ,- og ganske sikkert trenger nå i sommer ! Dessverre finnes det slike dårlige fedre 😪,som setter seg selv først. 

Han som startet prosessen! Det minste han kan gjøre er å trygge mor og barn økonomisk.  Om de SÅ finner tilbake til hverandre, - mindre skade skjedd. 

For en dust ! 

Mor kan kjøre det raskere i systemet via Fylkesmann Ikke vente på han. Da kommer fordringen rekommandert,,,etterhvert! 

Endret 7. juni 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Hva ønsker den forlatte selv?

Jeg hadde ikke akseptert å vente med familievernkontoret. Det koster den forlatte utrolig mye hver måned som går. Den som forlot må jo da ta konsekvensene av valget sitt. Det går ikke an å sette livet sitt på pause.

Anonymkode: 29e4c...4d8

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva ønsker den forlatte selv?

Jeg hadde ikke akseptert å vente med familievernkontoret. Det koster den forlatte utrolig mye hver måned som går. Den som forlot må jo da ta konsekvensene av valget sitt. Det går ikke an å sette livet sitt på pause.

Anonymkode: 29e4c...4d8

Nei,nettopp.  Med barn i bildet ,kan man ikke vente på at barnefar skal (pause)knulle rundt eller finne seg sjæl... 

[exictence]

Enhver av dem må bestemme selv over hva hun/han finner seg i, og hva hn vil gjøre. Den ene parten kan være usikker og opptre egoistisk, men den andre må også vise at hn kn stå på egne bed og ta en beslutning hvis det er det som er best for henne/ham.

[AnonymBruker]

Vente med samtale? Hva mener du? Men barnet får sett begge foreldrene? Eller har den som flyttet ut bare forsvunnet? Betaler vedkommende for evt skeivfordeling av samvære? Eller sitter den ene forelderen tilbake med barn og alle utgifter og aner ikke hvor den andre er og hva som skjer og om vedkommende lever som singel til vedkommende evt kommer tilbake?

Anonymkode: 27f91...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Vente med samtale? Hva mener du? Men barnet får sett begge foreldrene? Eller har den som flyttet ut bare forsvunnet? Betaler vedkommende for evt skeivfordeling av samvære? Eller sitter den ene forelderen tilbake med barn og alle utgifter og aner ikke hvor den andre er og hva som skjer og om vedkommende lever som singel til vedkommende evt kommer tilbake?

Anonymkode: 27f91...7fe

Ts her.. 

barnefar har flyttet ut og har sporadisk kontakt. De deler fortsatt på regninger.. de har kontakt ang barnet på messenger, men det er litt tilfeldig når det passer barnefar med samvær. Barnefar bor hos foreldrene sine, men ønsker helst ikke å ha barnet der , men ha det i huset der ekteparet bodde sammen. Dvs at min venninne må da bo en annen plass når han skal overnatte i huset deres. Han er på boligjakt, og kasta ringen. Men ble plutselig usikker , eller synes kona gikk for fort frem når hun nevnte seperasjon.. 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: d47c8...013

[AnonymBruker]

Synes kona burde bytte lås 😱😱😱

Anonymkode: 27f91...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ts her.. 

barnefar har flyttet ut og har sporadisk kontakt. De deler fortsatt på regninger.. de har kontakt ang barnet på messenger, men det er litt tilfeldig når det passer barnefar med samvær. Barnefar bor hos foreldrene sine, men ønsker helst ikke å ha barnet der , men ha det i huset der ekteparet bodde sammen. Dvs at min venninne må da bo en annen plass når han skal overnatte i huset deres. Han er på boligjakt, og kasta ringen. Men ble plutselig usikker , eller synes kona gikk for fort frem når hun nevnte seperasjon.. 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: d47c8...013

Hun burde formalisere det. Han er vel plutselig usikker fordi han ikke liker de ytre konsekvensene av bruddet. Hun MÅ ikke bo et annet sted når han overnatter der. Det er vel begge hus, på papiret.

Be henne ringe familievernkontoret asap også bør hun finne ut ang boligen. Kan hun kjøpe han ut, eller må bolig selges?

Anonymkode: 29e4c...4d8

[AnonymBruker]

Hva ønsker HUN da? Hvis hun ikke ser for seg å bli sammen igjen, så kan hun bare kjøre igang separasjonsprosessen. Det er like greit å ordne opp og få forutsigbarhet både praktisk og økonomisk. Har han omadressert posten sin? Hvis ikke ville jeg nok vurdert å levere den på posten med beskjed om at vedkommende ikke lengre bor på adressen og ev gitt adressen til foreldrene. 

Om hun ønsker å prøve, så er det et helt annet scenario som bør involvere både familivernvernkontor og parterapi. Hadde det vært mannen min som hadde svikta sånn, så tviler jeg på at han kunne ha gjort eller sagt noe som hadde overbevist meg om å ta han inn i varmen igjen... 

Anonymkode: b4835...7d9

[Trolltunge]

Synes hun bør stå på sitt og vise at hun ikke er noe pushover i forhold til hans vingling. Ikke bare finne seg i det ene etter det andre, etter hans befaling og krav.

En separasjon er uansett ikke noe endelig. Bare en formalisering av faktisk situasjon nå, og et skritt på veien mot skilsmisse, som kan trekkes tilbake. 

Jeg ville rådet henne til å gi ham klar beskjed om at bruddet var hans ide, og at hun ikke finner seg i at han først krever brudd, men nekter separasjon. At voksen mann bør stå for eget valg, ikke tulle slik som dette. 

[AnonymBruker]

Han fikk det sikkert travelt med å komme seg ut av en eller annen grunn. 
Men å ta seg tid til å tenke over hva det ville bety i praksis glemte han sikkert. 
Bidrag og en økonomi som blir fullstendig snudd på hodet.  
Ikke noe å satse på han der 

Anonymkode: b9c99...874

[AnonymBruker]

Midtlivskrise? Depresjon? Psykisk smell?

Det viktigste nå er å ordne det økonomiske og skape forutsigbarhet for barnet. Forstår han det? Eller er han et sted der han ikke klarer å tenke klart?

Anonymkode: 5efff...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Midtlivskrise? Depresjon? Psykisk smell?

Det viktigste nå er å ordne det økonomiske og skape forutsigbarhet for barnet. Forstår han det? Eller er han et sted der han ikke klarer å tenke klart?

Anonymkode: 5efff...de3

Ts. 
Jeg og andre felles venner tenker også at han har møtt midtlivet eller noe sånt (han er straks 40). Fra ansvarlig far til en vinglefar på kort tid. Han har også kort lunte med barnet sitt den dagen /de dagene i Uka han er med det . Gir ikke utrykk for at han har forlite samvær , og enig i at mor skal ha hovedomsorg.  Veldig trist sak egentlig 🥴

Anonymkode: d47c8...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ts. 
Jeg og andre felles venner tenker også at han har møtt midtlivet eller noe sånt (han er straks 40). Fra ansvarlig far til en vinglefar på kort tid. Han har også kort lunte med barnet sitt den dagen /de dagene i Uka han er med det . Gir ikke utrykk for at han har forlite samvær , og enig i at mor skal ha hovedomsorg.  Veldig trist sak egentlig 🥴

Anonymkode: d47c8...013

Hva er egentlig greien med menn som plutselig blir sånn? Skulle ønske at de kunne finne opp en kur eller noe...

 

Anonymkode: 5efff...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ts. 
Jeg og andre felles venner tenker også at han har møtt midtlivet eller noe sånt (han er straks 40). Fra ansvarlig far til en vinglefar på kort tid. Han har også kort lunte med barnet sitt den dagen /de dagene i Uka han er med det . Gir ikke utrykk for at han har forlite samvær , og enig i at mor skal ha hovedomsorg.  Veldig trist sak egentlig 🥴

Anonymkode: d47c8...013

Midtlivskrise? Dere bagatelliserer jo. Han høres syk ut. Å plutselig forlate kona og bli amper mot barnet sitt når han sjelden ser det. Høres ut som han sliter med mer enn bare 40- årskrise.

Anonymkode: 90e1a...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Midtlivskrise? Dere bagatelliserer jo. Han høres syk ut. Å plutselig forlate kona og bli amper mot barnet sitt når han sjelden ser det. Høres ut som han sliter med mer enn bare 40- årskrise.

Anonymkode: 90e1a...21e

Her er vel du også med på å snakke ned uttrykket midtlivskrise? Det er faktisk en livskrise for ganske mange, og ikke bare slik populærkulturen fremstiller det, med at mannen springer ut og skal realisere seg selv. 

Å være i en krise, eller møte veggen, er en depressiv tilstand, der rasjonell oppførsel ikke kan forventes. Noen kan bli veldig krevende, og andre kan gi avkall på omtrent alt. M52

Anonymkode: 807bd...403

[AnonymBruker]

Hvis det var min venninne sa hadde jeg forklart henne at hun ikke trengte mannens tillatelse til separasjon og at nå er hun i sin fulle rett til å tenke på hva som er rett for henne og barna. Eksen kommer sist.

Jeg tror ikke jeg hadde hatt veldig mye tålmodighet med en person som forlot meg for så å komme etter på og si at han var usikker. Det får være grenser.

Anonymkode: ad9c8...e01