Ble adopsjon slik du hadde sett for deg?

[AnonymBruker]

Hvor godt forberedt var du på å adoptere? Stemte det med slik du hadde forestilt deg det?
Vil gjerne høre deres erfaringer 
 

Anonymkode: 0a5b3...7ee

[Tatja]

Ja. Og nei. Vi fikk et barn å elske som vårt eget. Så fikk vi et par diagnoser med på kjøpet. 

Vi gikk kurs, og følte oss godt forberedt. Hadde de beste intensjoner.

Men hadde nok egentlig ikke forutsetningene for oppgaven det er å ta godt vare på et barn med ADHD og tilleggsdiagnoser. Med erfaringene fra egenfødt barn som vi hadde fra før, kunne vi aldri forestille oss en så altoppslukende omsorgsoppgave som vi fikk ved adopsjonen. Det må prøves.

Har til tider vært livredd for å bukke under. Men barnet er nå straks 12 år... og vi øyner kanskje litt lys i tunnelen. Hun virker å ha det litt bedre med seg selv, klarer omsider å holde på vennskap - og de verste raseriutbruddene er det lengre imellom. 

Kanskje har vårt arbeid båret frukter. Idag koker det hele ned til at min sjelefred avhenger av å se at jenta mi klarer seg, det har ikke vært noen selvfølgelige... 

Endret 6. juni 2021 av Tatja

[AnonymBruker]

Vi fikk først et biologisk barn. Prøvde å bli gravide i 4 år etter det, men det gikk ikke. Bestemte oss da for å adoptere og fikk en nydelig liten jente på 8 måneder. Dagen vi skulle sette oss på flyet for å hente henne, fant jeg ut at jeg var gravid og 7 måneder senere kom det en gutt.

Vi var litt usikre da vi fant ut at vi endelig hadde klart å bli gravide igjen, men var fast bestemt på at vi skulle ha jenta. Akkurat den avgjørelsen handlet nok mye om å gjøre det som var «riktig» for jenta. Men vi har aldri angret. 

Vi har nå 3 barn på 20, 14 og 13. 

Vår eneste dårlige erfaring til nå har vært «rasisme». Jeg skriver det sånn fordi det er egentlig ikke noe hat i kommentarene hun har fått. Vi bor i et område med lite innvandrere og de fleste her er etnisk norske. Datteren vår har fått en del spørsmål om hvorfor hun ser annerledes ut, og til tider har dette vært sårt for henne. Hun har heldigvis hatt veldig flinke lærere som har taklet dette på en god måte i skoletiden og vi har fokusert mye på det hjemme. 

Anonymkode: cefe0...f61

[frøkenkoz]

Kan dere som har adoptert fortelle hva det kostet og adoptere? Å sånn ca. Hvilket land barnet kom fra? Selvfølgelig bare om dere vil svare 😁😁😁 Jeg har tenkt litt på adopsjon selv 

 

[AnonymBruker]

Tatja skrev (10 timer siden):

Ja. Og nei. Vi fikk et barn å elske som vårt eget. Så fikk vi et par diagnoser med på kjøpet. 

Vi gikk kurs, og følte oss godt forberedt. Hadde de beste intensjoner.

Men hadde nok egentlig ikke forutsetningene for oppgaven det er å ta godt vare på et barn med ADHD og tilleggsdiagnoser. Med erfaringene fra egenfødt barn som vi hadde fra før, kunne vi aldri forestille oss en så altoppslukende omsorgsoppgave som vi fikk ved adopsjonen. Det må prøves.

Har til tider vært livredd for å bukke under. Men barnet er nå straks 12 år... og vi øyner kanskje litt lys i tunnelen. Hun virker å ha det litt bedre med seg selv, klarer omsider å holde på vennskap - og de verste raseriutbruddene er det lengre imellom. 

Kanskje har vårt arbeid båret frukter. Idag koker det hele ned til at min sjelefred avhenger av å se at jenta mi klarer seg, det har ikke vært noen selvfølgelige... 

takk for at du deler. 
 

Har en del quizspørsmål her:)
 

Hvor gammel var hun da hun ble adoptert? 

Hvordan har denne omsorgsoppgaven påvirket deres biologiske barn? Har hn fått mindre oppmerksomhet pga det? 

Vet dere hvor adhd og tileggsdiagnosene kommer fra? Et resultat av tilknytningsvansker? Dårlig ernæring eller medfødte faktorer? Kan ha mor ha brukt stoff under graviditeten?

 

Anonymkode: 0a5b3...7ee