Gravid og katastrofetenking. Sliten!

[AnonymBruker]

Jeg er 23 uker på vei, og har ei datter på 1 år med samboeren og ei på 11 år fra et tidligere forhold. 

De siste ukene har jeg begynt med så innmari katastrofetenking og har et ekstremt behov for "kontroll" når det gjelder barna 🙈 Og for all del, før graviditeten har jeg bekymret meg som alle mødre gjør. Men nå tar det overhånd.. Når jeg legger meg om kvelden, så farer tankene mine all over the place. Det kan gjelde drukning når det kommer til eldste jenta, sette i halsen når det kommer til hun yngste. Det knytter seg i magen og jeg blir oppriktig redd. Jeg lager scenarioer i hodet hele tida 🙄

Jeg lå og tenkte på at jeg var mest bekymret for at eldste datteren skader seg, i og med hun er rundt med venninner alene og er selvstendig - kontra hun yngste jeg holder med oppsyn hele tiden. Men morgenen etter våknet jeg av at yngste datteren hylgråt, jeg gikk inn på soverommet hennes - og der satt hun bomfast med låret i sprinklene i senga og hadde panikk. Så det ødela boblen min om at jeg kan beskytte henne enn så lenge 😅

Dersom samboer er oppe med yngste jenta og jeg fortsatt får lov til å sove, så kan jeg høre datteren min krabbe - og jeg får lyst til å løpe opp å dobbeltsjekke at grinda er lukket. Jeg småkommenterer alt samboer gjør "Var ikke det en litt stor brødbit?" "Holder du fast på stolen når hun holder i den, så hun ikke sklir?" Det er så slitsomt. Både for meg OG samboer. Jeg prøver alt jeg kan å moderere meg, og har sagt til samboer at han bare må lukke ørene om jeg sier noe. Men det må jo være frustrerende. 

Jeg vet at dette må komme av hormoner, da jeg aldri har vært en "sånn type" før. Jeg tar meg støtt og stadig i å tenke at det er overveldende å skulle sette eeenda et liv til verden, når det skjer så mye ulykker. 

Prøver å lese mindre nyheter slik som Baneheia-saken/jenta som ble angrepet av hun, da jeg merker dette påvirker meg veldig. Baneheia-saken, Men ingenting nytter. 

Andre som har hatt det sånn og hva gjorde du for å snu tankene litt? Jeg blir gal! Jeg var ikke sånn i graviditeten med jentene 😅

Anonymkode: fcad5...aa9

[AnonymBruker]

Snakk med jordmor/fastlege? 

Anonymkode: 23b8c...19f

[AnonymBruker]

Det hørtes slitsomt ut! Ville helt klart tatt en prat med helsestasjonen, kan være de har et tilbud om psykolog eller en helsesøster som er god å prate med. 

Sånne tanker blir fort veldig store og tar mye plass, og det kan skade relasjonen mellom deg og partner. Samt være veldig stressende for deg. Så ville helt klart tatt tak i det! ❤️

Anonymkode: 11bad...7d4