Alene med 3 barn....ofte irritabel og liker det ikke

[AnonymBruker]

Jeg er verdens snilleste, tålmodigste mamma....sånn til vanlig.

Men...jeg har gått gjennom et samlivsbrudd av en annen verden og er svært preget av det.

Min mann ble syk og voldelig. Mot oss alle. Vi har ikke levd veldig lenge i det fordi jeg raskt fikk oss alle bort fra situasjonen.

Men...bruddet har vært helt brutalt. Og nå sitter jeg med full omsorg for alle og er ekstremt sliten. Alle har også sine utfordringer (som de får hjelp til men det er jeg som må kjøre og ordne og styre selvsagt).

Saken er den at jeg kjenner det er på tide å få tatt tak i ting for min egen del. Jeg løper rundt og hjelper barna hele tiden og er der for dem, og det vil jeg jo...Men jeg tar ikke vare på meg selv og dermed har jeg nå mindre og mindre å gi og blir mer og mer sint og irritert. Det er det siste de trenger! Før kunne de knapt se meg sint. Nå er jeg irritabel nesten daglig. Det går ikke.

Men jeg bare får ikke tid til meg selv. Er sykemeldt nå fordi et, av og til to, barn er hjemme fra skole /barnehage pga angst og skolevegring.

Men dette går ikke mer. Nei jeg har heller ikke mye avlastning. Ingen søsken el besteforeldre og en far til ungene som har samvær med tilsyn.

Har nylig fått besøkshjem hver 6 uke (to netter). Men det er for lite i hverdagen. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen råd??.er så gåen... 

 

Trist.

Anonymkode: 985e6...786

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Er selv 100% alene med barn. Har også ett tøft brudd med bf bak meg. Ett av mine barn er psykisk utviklingshemmet, men det går overraskende bra. Mye fordi barna ikke er små lenger. Har ingen avlastning føler heller ikke at jeg trenger det.

Sender deg en god klem❤

Anonymkode: 2816a...dd0

[Gjest Fnuggolina]

❤️❤️❤️❤️ Høres veldig tøft ut!

Har du snakket med Home Start eller liknende tilbud i kommunen? 

 

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsesøster. Kanskje hun vet om det finnes noe tilbud i kommunen? Frivillighetssentralen eller "home start"? Hvor bor du?

Anonymkode: 2d246...a8e

[AnonymBruker]

Home start? Barnevernet? 

Anonymkode: cddb5...66c

[AnonymBruker]

Ser dere nevner homestart og barnevernet. Homestart finnes ikke her dessverre. Barnevernet har gitt meg besøkshjem hver 6 uke. 

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre for å få hentet meg noe inn og ikke være så irritert på barna. Jeg vil jo ikke være slik 😢 blir skikkelig lei meg faktisk. De fortjener bare godhet og ikke en mamma som blir sur. De har hatt nok.

De dagene jeg ikke klarer være så snill og god som jeg ønsker, så blir jeg så skuffet over meg selv og klandrer meg selv...og det gjør også vondt 😔ts

Anonymkode: 985e6...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor gamle er barna? Er selv 100% alene med barn. Har også ett tøft brudd med bf bak meg. Ett av mine barn er psykisk utviklingshemmet, men det går overraskende bra. Mye fordi barna ikke er små lenger. Har ingen avlastning føler heller ikke at jeg trenger det.

Sender deg en god klem❤

Anonymkode: 2816a...dd0

Tror nok det hjelper godt at barna ikke er små lenger hos deg...Men du har jo et som er psykisk utviklingshemmet, det krever jo sitt...Men du er heldig som syns det går fint da! 💚

Mine er 4, 7 og 9. Relativt små fortsatt og krever mye av meg. De har så mange skader etter det vi var gjennom. 

 

Dette blir mest et hjertesukk. Forventer ikke at dere skal "løse" det for meg. Lurte bare på om noen hadde noen tips eller råd til hvordan unngå sinne overfor barna... 💚ts

Anonymkode: 985e6...786

[GammelKaktus]

Har du noen venner som kan hjelpe deg litt? Kanskje noen som har barn i samme alder?

Jeg har passet et barn og to for venner i perioder der de har trengt hjelp, du har sikkert noen som kan stille litt opp for deg du og.

Når det kommer til sinne og irritasjon så tenker jeg at du bare må prøve å senke skuldrene så godt du kan, legge lista lavt og ikke gjøre ting du ikke må. Barna dine er jo så store at du kan prate med de og om at du lett blir irritert av og til men det er ikke deres feil osv. Og at dette er noe du jobber med.

Har dere vært innom alternativ til vold? Det varierer jo hva slags rykte de har fra by til by men her hvor jeg bor så vet jeg at de er flinke. Har en bekjent og to som har vært innom der.

Kanskje en sykemelding over lengre tid og kunne vært noe slik at du kunne fått en dag og to bare for deg selv de dagene du faktisk får barna i barnehagen og skole. Kunne støttekontakt for barna vært noe? 

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er verdens snilleste, tålmodigste mamma....sånn til vanlig.

Men...jeg har gått gjennom et samlivsbrudd av en annen verden og er svært preget av det.

Min mann ble syk og voldelig. Mot oss alle. Vi har ikke levd veldig lenge i det fordi jeg raskt fikk oss alle bort fra situasjonen.

Men...bruddet har vært helt brutalt. Og nå sitter jeg med full omsorg for alle og er ekstremt sliten. Alle har også sine utfordringer (som de får hjelp til men det er jeg som må kjøre og ordne og styre selvsagt).

Saken er den at jeg kjenner det er på tide å få tatt tak i ting for min egen del. Jeg løper rundt og hjelper barna hele tiden og er der for dem, og det vil jeg jo...Men jeg tar ikke vare på meg selv og dermed har jeg nå mindre og mindre å gi og blir mer og mer sint og irritert. Det er det siste de trenger! Før kunne de knapt se meg sint. Nå er jeg irritabel nesten daglig. Det går ikke.

Men jeg bare får ikke tid til meg selv. Er sykemeldt nå fordi et, av og til to, barn er hjemme fra skole /barnehage pga angst og skolevegring.

Men dette går ikke mer. Nei jeg har heller ikke mye avlastning. Ingen søsken el besteforeldre og en far til ungene som har samvær med tilsyn.

Har nylig fått besøkshjem hver 6 uke (to netter). Men det er for lite i hverdagen. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen råd??.er så gåen... 

 

Trist.

Anonymkode: 985e6...786

Du kan søke om avlasting. Har du vært i kontakt med barnevernet? Du kan gå hjelp til f. Eks weekend familie. 

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er alene med barna etter vi flyktet fra voldelig pappa. De har samvær med pappan nå, men skjønner hvordan du har det.  Jeg har fortsatt mye vonde tanker som stjeler energi. Jeg klarer ikke jobbe full uke.

Sykemelding så du kan hente deg inn mens ungene er borte på dagtid. 
Kan ungene være med venner hjem? Noen du kan lage avtale med?
Si unnskyld og forklar for barna, snakk sammen og vær åpne om følelser og den forferdelige situasjonen dere har havnet i. 
Det var veldig lite avlastning du fikk, kan det bli oftere? 
Lag enkle middager. Kan de eldste ha noen faste oppgaver i huset? 
Sett fram noe snacks til ungene i helgene så de kan stå opp og se på tv mens du hviler litt til. Psykolog, yoga, trening, sitt lenge på do for og få pauser. 
Mulighet for mer avlastning? Synes det var lite du fikk.

Anonymkode: 9e241...46e

[AnonymBruker]

Når legger du deg? Nok søvn er viktig i slitsomme perioder for å klare å stå i det. Likedan fine opplevelser. Jeg finner mye glede i å være ute i natur.

Anonymkode: 8b4f1...91e

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (3 timer siden):

Har du noen venner som kan hjelpe deg litt? Kanskje noen som har barn i samme alder?

Jeg har passet et barn og to for venner i perioder der de har trengt hjelp, du har sikkert noen som kan stille litt opp for deg du og.

Når det kommer til sinne og irritasjon så tenker jeg at du bare må prøve å senke skuldrene så godt du kan, legge lista lavt og ikke gjøre ting du ikke må. Barna dine er jo så store at du kan prate med de og om at du lett blir irritert av og til men det er ikke deres feil osv. Og at dette er noe du jobber med.

Har dere vært innom alternativ til vold? Det varierer jo hva slags rykte de har fra by til by men her hvor jeg bor så vet jeg at de er flinke. Har en bekjent og to som har vært innom der.

Kanskje en sykemelding over lengre tid og kunne vært noe slik at du kunne fått en dag og to bare for deg selv de dagene du faktisk får barna i barnehagen og skole. Kunne støttekontakt for barna vært noe? 

Takk for tips. Jo jeg har noen venner som hjelper litt, men mange har også flere barn og nok med seg selv. Merker det, at det sitter litt inne hos folk å ta til seg flere barn rett som det er. Dessverre. 

Ja er sykemeldt, men hjelper lite når jeg har ett/to barn hjemme stadig. Alltid en hjemme hvertfall og det er ikke spes gøy....får liksom ikke puste helt. 

Vært innom ATV ja, fikk snakke med en psykolog noen timer, men veldig strikt at tema måtte handle om voldsmannen og forholdet til han....så det ble lite om min hverdag med barna. Men godt tips forøvrig. 

WhisperingWind skrev (3 timer siden):

Du kan søke om avlasting. Har du vært i kontakt med barnevernet? Du kan gå hjelp til f. Eks weekend familie. 

Ja....har fått besøkshjem hver 6 uke...men det er litt lenge mellom hver gang syns jeg  Du, det der sitatet underst hos deg, det er så fint..og en nydelig påminnelse. Takk

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hei. Jeg er alene med barna etter vi flyktet fra voldelig pappa. De har samvær med pappan nå, men skjønner hvordan du har det.  Jeg har fortsatt mye vonde tanker som stjeler energi. Jeg klarer ikke jobbe full uke.

Sykemelding så du kan hente deg inn mens ungene er borte på dagtid. 
Kan ungene være med venner hjem? Noen du kan lage avtale med?
Si unnskyld og forklar for barna, snakk sammen og vær åpne om følelser og den forferdelige situasjonen dere har havnet i. 
Det var veldig lite avlastning du fikk, kan det bli oftere? 
Lag enkle middager. Kan de eldste ha noen faste oppgaver i huset? 
Sett fram noe snacks til ungene i helgene så de kan stå opp og se på tv mens du hviler litt til. Psykolog, yoga, trening, sitt lenge på do for og få pauser. 
Mulighet for mer avlastning? Synes det var lite du fikk.

Anonymkode: 9e241...46e

Tusen takk for alle gode råd. Litt godt å høre fra en annen som har vært der. Jeg henger meg mest opp i at de nå har samvær med ham...kan du fortelle meg hvordan det går? hvor lenge siden er det at dere flyktet og hva gjør at de nå kan ha samvær med han? er han stabil og ikke voldelig lenger? Bare spør fordi det er interessant og fordi jeg håper komme dit selv, men pr nå er det med tilsyn...

Og ja, tro meg, jeg bruker laaaaang tid på do  hehe, bare for å puste litt. Enkle middager går det også i, men lite hjelp å få av eldste dessverre. Ja jeg syns og det er lite avlastning dessverre. 

Men det der å snakke med barna om hvordan jeg har det og hvorfor det blir slik, det er jeg god på. Og to av tre forstår det godt og tar hensyn. Sistemann minner litt for mye om sin far og ser kun seg og sitt først.  

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Når legger du deg? Nok søvn er viktig i slitsomme perioder for å klare å stå i det. Likedan fine opplevelser. Jeg finner mye glede i å være ute i natur.

Anonymkode: 8b4f1...91e

Vet, godt poeng. Legger meg altfor sent. Vet du hvorfor? fordi jeg ikke har dem i seng før rundt 2130 og da MÅ jeg ha litt alenetid. Blir fort midnatt før jeg er i seng og jeg sover omtrent 6 timer hver natt. Det er for lite for meg, men klarer ikke legge meg en halvtime etter barna liksom  

Takk for alle gode råd, setter så pris på alt dere kommer med. Jeg mener ikke klage, er bare litt lei meg. 

Anonymkode: 985e6...786

[Hannah80]

Huff. Ingen råd å komme med, som ikke allerede er nevnt. Ville bare si at jeg føler med deg. Og håper det ordner seg for dere, på alle mulige måter 🧡

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen ang. lite/ingen avlastning, irritasjon og sinne.

Jeg setter egentid om kveldene veldig, veldig høyt. Men har funnet ut at søvnmangel er det som får det til å tippe over for meg, og vise sinne/irritasjon. Så i noen dager ihvertfall, kan det være lurt å legge seg tidlig. Noen ganger har jeg lagt meg samtidig som mine barn til og med.

Kanskje du føler deg litt mer ovenpå igjen og da kan du være lenger oppe igjen.

Ingenting lignende som homestart der du bor? Frivilligsentral? En venn eller kollega som kan stille opp litt? Noen bekjente som du vet er gode med barn?

Anonymkode: de49e...eec

[KatyP]

Er ikke alene, men i et forhold med ekstremt mange utfordringer på stort sett alle deler av livet. 
mine barn er litt mindre enn dine, men jeg prater med dem. Ligger i forkant. Kjenner jeg at dagen er tung, noe man ofte kjenner, så sier jeg det. At mamma er litt sliten i dag og om jeg reagerer litt ekstra så er det derfor. Og jeg åpner for at de kan si fra til meg. I tillegg vet de at jeg sier unnskyld. Jeg mener bestemt at det er bedre at et barn vet at mamma/pappa ikke er 100% enn at de går uvitende rundt for så å plutselig få en overreaksjon. Så det er mitt tips. Ligg i forkant, snakk med dem. Og få hjelp. Dps har ventetid, men ring fastlege og be om henvisning. Det å be om avlastning privat er vanskelig, særlig om man ikke har kapasitet til å gjengjelde tjenesten. Så jeg ville mast på barnevernet. Bedt om mer avlastning. 
 

Får barna noe oppfølging for traumene sine? For kanskje vil det hjelpe alle. Vet ikke hvor i landet dere bor, men modum bad har en familieenhet som er dyktige. 
 

Du er tøff ts. 

[AnonymBruker]

❤️
Jeg tenker det er viktig å senke egne forventninger til deg selv. Godta at du selv ikke alltid strekker til! 
 

Du skrev litt om det med at du legger deg sent for å få egentid. Det skjønner jeg veldig godt- det gjør jeg selv. Men siden du er sykemeldt- kan du prøve å få inn den egentiden ila dagen? Ikke bruk så mye tid på husarbeid eller andre praktiske ting- men sett av noen timer til deg selv hvor du ser på tv og gjør ting du ellers føler behov for etter barna har lagt seg? Kanskje du vil føle det er lettere å legge seg litt tidligere da? 

Anonymkode: 8e88a...d30