Hvordan opplever du babytiden?

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsgravid og selvfølgelig veldig spent på hvordan livet fremover blir.

Har flere venninner som har babyer, eller barn rett over året, og på dem høres det ut som om man ikke har mulighet til å gjøre noe annet enn å gi babyen oppmerksomhet.

De sier at det ikke er mulig å lage middag hvis man er alene med babyen, siden babyen må ha oppmerksomhet hele tiden.

Det er heller ikke mulig å gå en tur uten baby, og hvis man skal gå en tur med baby så må det planlegges ekstremt nøye pga. soving, og vi kan ikke snakke sammen på turen før baby har sovnet pga. støy osv.

Ei venninne sa at hun har ikke mulighet til å bli med ut for å spise middag i et par timer før om et halvt år minst, når barnet er over et år, siden hun ikke kan la barnet være alene med far. (Det er ikke noe i veien med far.)

Må jeg bare forberede meg på at det er sånn livet med baby er, eller varierer dette? 

Hadde vært interessant å høre om andre opplever babytiden på en annen måte. (Ingen av babyene til mine venninner har spesielle behov, eller syke på noen måte. Forstår selvsagt at det stiller seg annerledes da.)

Anonymkode: eb146...ec0

[Amatariel]

Varierer selvsagt. Er så mye som spiller inn. Hvordan babyen er, hvordan du er og hvordan far er. Jeg har venninner som har hatt fullstendig seperasjonsangst fra babyen og som har hatt menn som ikke "har fått lov" til å delta med legging osv. Da blir det litt vanskelig med egentid for mor på en god stund... Vi har ikke vært sånn, og mener jeg var på shopping på det lokale kjøpesenteret et par timer da babyen min var 3 uker. Rart, men utrolig deilig! Sunt for meg med egentid, og sunt for far og baby med deres tid. Men da jeg fullammet i starten kunne jeg jo ikke være så langt unna. Men jeg hadde min tid hjemme da, med å sove, ta lang dusj osv. Kan ikke huske dette som problematisk.

Vi har også tatt valg som gjør det enklere etter hvert. Slik som å lære babyen å ta flaske, slik at jeg kunne pumpe morsmelk + gi erstatning for å være lengre borte. Jeg var på en konsert en gang da baby var 3 måneder gammel og far og baby klarte seg helt fint med flasken da! Og jeg reiste på helgetur med jobben da baby var 8 måneder. Er jo selvfølgelig rart og på grensen til vemodig for meg å "forlate" babyen slik, men på sikt så har jeg all tro på at det er det beste. Det ER rart med overganger. Men det er så mange av dem i livet (start i barnehage, skole, slippe dem løs ute med venner, til byen alene, og så skal dem flytte hjemmefra) at man må bare hoppe i alle situasjoner. Ellers blir livet tøft. Jeg har ei venninne som har vært klistret til barnet sitt i snart 4 år nå. Vi har nesten mistet all fysisk venninne-kontakt... alt går via meldinger. Fordi hun må være med barnet sitt hele tiden. Legge det (gir kveldspupp ennå), gjøre alle rutiner, barnet gråter infernalsk om hun drar ut av huset osv. Er så glad vi aldri har lagt opp til dette!

[AnonymBruker]

Neida, mye har med innstilling, personlighet og hvor løsningsorientert man er Og hvor godt forholdet med pappaen er. Men så spiller jo babyens personlighet inn, noen babyer ER krevende, og det må man også respektere. Det er vanskelig å skulle prøve å se for seg eller bestemme seg på forhånd hvordan ting skal være, for det vet man ikke før baby er der.

Anbefaler å ikke se mørkt på det og la seg skremme. I min venninnegjeng med barn er vi nok ganske motsatt av din, flere har ganske enkle barn som man fint kan gjøre andre ting med, og vi prioriterer å finne løsninger, involvere pappaen og gjøre det lettvint å møtes. 

Jeg er nok generelt ikke veldig husmoremne av person og syntes det å bare være hjemme å passe baby er veldig kjedelig, så pappaen har vært involvert mest mulig fra start. Det er helt latterlig for meg å høre at noen mener at baby ikke kan være alene med pappaen før den er et år 🙈 Selvfølgelig kan den det, det er jo pappaen! Eneste pappaen ikke har er pupp, men vi begynte tidlig med først koppmatinh også flaske med morsmelk slik at pappaen kunne gi mat. 

 

Anonymkode: 7d655...f52

[Juss-jenta]

Nå håper jeg å kunne gå ut og spise middag før vesla er ett år 😅 Og det er ikke slik at man ikke kan snakke når hun skal sove. Men ut over det kjenner jeg meg veldig igjen i de andre tingene!
 

Før fødselen tenkte jeg nok litt at det hørtes ut som at folk overdrev veldig når de sa at de knapt får gjort noe mens de har baby. Det har jeg nå skjønt at de ikke gjorde! Men man kan jo være heldig og få en baby som trives med å ligge en del for seg selv ☺️ For min del har det blitt litt enklere nå som hun har passert 6 uker. Jeg har i tillegg begynt å få henne til å like å sitte i bæresjal. Dette gjør meg litt mer mobil. Men etter kl 17, når kveldsuroen slår inn, kan jeg stort sett ikke planlegge annet enn å sitte i sofaen med vesla på brystet 😅 

[AnonymBruker]

Jeg var ute å spiste middag med venner når baby var 3 mnd. Ammet riktignok ikke, så var ikke et problem med tanke på mat. Og det med at man ikke kan prate på trilletur før baby har sovnet, er bare tull. Det er for det første dumt å venne barnet til, og nyfødte babyer sover seg gjennom det meste av støy. 

Det med at ting krever planlegging, kan jeg si meg ganske enig i, men babyer kan sove/bli matet overalt, så det er ikke verre enn å ta med baby på det dere skal - og huske å ha med det dere trenger! Lett å glemme ting i nyfødtbobla 😅 

Om du har baby i bæresele, kan du fint lage middag, gjøre husarbeid osv med baby på deg. Vår nektet å være i sele, så her måtte en av oss ta baby og en lage mat (med mindre babyen sov). 

Jeg vil si mye kommer an på dere, og selvfølgelig baby. Vår nektet å sove på andre plasser enn oppå meg i starten, så da var det litt vanskelig å få ting gjort 😅 men det gikk seg til! 

For meg var babytiden utrolig fin, men også krevende. Mye man skal sette seg inn i, og man skal bli kjent med det nye tilskuddet   

Anonymkode: 58354...5cb

[AnonymBruker]

Det finnes også en «regel» på hvor lenge man kan være fra babyen. 1 mnd - 1 time, 2 mnd - 2 timer osv. Er baby 1 år, sier de vel et døgn, 2 år - 2 døgn osv. 

Anonymkode: 58354...5cb

[AnonymBruker]

Ble overrasket over hvor krevende det er. Har absolutt ikke sperasjonesangst, men baby krever meg 22 timer i døgnet. Far avlaster det han kan, men baby er frimerke de lux og vil stort sett bare ha meg. Hater i tillegg vogn, bæresele og bilstol, så ikke kommer vi oss særlig ut heller. 3,5 måneder og håper det snart løsner... Når det er sagt er frustrasjoner og utfordringer vel verdt det så snart baby sender tannløse glis som takk for innsatsen! (Og jeg snakker allerede om å planlegge baby nummer to...) Lykke til!

 

Anonymkode: df495...8d2

[Fiffig]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det finnes også en «regel» på hvor lenge man kan være fra babyen. 1 mnd - 1 time, 2 mnd - 2 timer osv. Er baby 1 år, sier de vel et døgn, 2 år - 2 døgn osv. 

Anonymkode: 58354...5cb

Som ikke er en regel skrevet i stein heller. De fleste land har for eksempel ikke så sjenerøs mammapermisjon som Norge, og barna må begynne tidligere hos dagmamma eller i barnehage, uten at det vokser opp generasjoner med traumatiserte og ødelagte barn av den grunn. Dessuten er det jo fint å kunne stole på partner, slik at man kan gi hverandre fritid. 

Mine venninner som har barn har nok vært annerledes enn ts sine venninner; de har ønska seg et sosialt liv ved siden av og delt mer ansvar med partner. Jeg har planer om å følge deres modell, så man kan fortsette å være menneske også etter en fødsel. (Jeg husker også at jeg har satt barnevakt flere ganger i begynnelsen av tjueårene for en noen måneder gammel baby i slekta, som i dag er en sunn tenåring, tross at de gikk over den såkalte tidsregelen) 

[AnonymBruker]

Min barselstid høres ut som det venninnene dine beskriver, men det vil nok variere. Jeg har en mann jeg trodde skulle bli en kjempegod far, og jeg tror fortsatt han kommer til å bli det når barnet blir litt eldre, men han syns alt med babyen er vanskelig og gir lett opp og blir passiv aggressiv. Vi har klistremerkebaby som gråter lett, og det kreves litt innsats å få trøstet hn, så det har ført til at jeg nesten ikke har fått noen pauser fra babyen på de 9 mnd hn har levd. De eneste pausene har vært i samme hus, på et annet rom. 

Babyen her har vært krevende, men mye hadde nok vært lettere hvis mannen hadde hatt en annen innstilling. Hvis han hadde vært 100% motivert for å kunne trøste babyen og ønsket å kunne være alene med hn på lik linje som meg, så hadde jo jeg kunnet dra på f.eks middag med venninner nå og da. Per nå kan jeg ikke det, fordi jeg vet jeg kommer hjem til to stykker som ikke har hatt det bra alene.

Anonymkode: 2f56c...973

[AnonymBruker]

Var grusomt egentlig. Absolutt 0 kos, og vil vel sette det i samme kategori med de verste opplevelsene jeg har.

Babyen min hadde kolikk da. Fikk så lite søvn over tid at jeg fikk synsforstyrrelser (ting som stod i ro beveget seg). Hadde også en del uventede vonde helseplager etter fødselen. Og 0 morsfølelse. Var ikke noe koslig med babyen. var kun jobb. Mulig jeg hadde fødselsdepresjon, for var langt nede.

 

Anonymkode: 25a73...549

[AnonymBruker]

Er jeg alene får jeg ikke laget middag nei. Får nesten ikke smørt skive. Får ikke noe egentlig da baby ammes og kan plutselig ville ha mat uten noe særlig varsel. Det er slitsomt å får ikke gjort så mye med er jo bare en periode! Nå er mi under en mnd enda.

Anonymkode: 25ec1...fa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er førstegangsgravid og selvfølgelig veldig spent på hvordan livet fremover blir.

Har flere venninner som har babyer, eller barn rett over året, og på dem høres det ut som om man ikke har mulighet til å gjøre noe annet enn å gi babyen oppmerksomhet.

De sier at det ikke er mulig å lage middag hvis man er alene med babyen, siden babyen må ha oppmerksomhet hele tiden.

Det er heller ikke mulig å gå en tur uten baby, og hvis man skal gå en tur med baby så må det planlegges ekstremt nøye pga. soving, og vi kan ikke snakke sammen på turen før baby har sovnet pga. støy osv.

Ei venninne sa at hun har ikke mulighet til å bli med ut for å spise middag i et par timer før om et halvt år minst, når barnet er over et år, siden hun ikke kan la barnet være alene med far. (Det er ikke noe i veien med far.)

Må jeg bare forberede meg på at det er sånn livet med baby er, eller varierer dette? 

Hadde vært interessant å høre om andre opplever babytiden på en annen måte. (Ingen av babyene til mine venninner har spesielle behov, eller syke på noen måte. Forstår selvsagt at det stiller seg annerledes da.)

Anonymkode: eb146...ec0

Alt kommer an på hva slags situasjon som møter deg når barnet kommer. Du vet ingenting om hva du kan forvente før du står oppi det. Ha likevel ALLTID babyens behov i fokus og dekk dine ønsker når det blir åpning for det.

Anonymkode: 6b4de...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var grusomt egentlig. Absolutt 0 kos, og vil vel sette det i samme kategori med de verste opplevelsene jeg har.

Babyen min hadde kolikk da. Fikk så lite søvn over tid at jeg fikk synsforstyrrelser (ting som stod i ro beveget seg). Hadde også en del uventede vonde helseplager etter fødselen. Og 0 morsfølelse. Var ikke noe koslig med babyen. var kun jobb. Mulig jeg hadde fødselsdepresjon, for var langt nede.

 

Anonymkode: 25a73...549

Sannsynligvis får du en mye kjekkere opplevelse neste gang ❤️  

Anonymkode: 6b4de...8eb

[AnonymBruker]

Nei, det varierer veldig. 

Jeg syns babytiden har vært nydelig med begge mine. Men vi har hatt to ganske rolige babyer og jeg er en rolig type som har kost meg hjemme. Vår ene krevde mye oppmerksomhet, ellers gråt hun. Men det hjalp å ha henne i bæresjal, hun sovnet gjerne der, eller bare kikket rundt, og jeg syns det var ganske koselig å ha den lille, søte babyen hengende på uansett. Den andre sov godt i sengen sin, eller puslet gjerne med leker på gulvet, og krevde betydelig mindre oppmerksomhet. 

Til tider syns jeg det har vært mer stress å lage middag med baby, men jeg har vært alene hjemme med barna i perioder pga. mannens jobb, og jeg har fått laget middag. Man finner som regel løsninger på det. Men fordi det er forskjell på babyer er det også forskjell på hvor lett det er å finne løsninger. 

Jeg har hatt litt problemer med å få gått tur uten baby, men null problemer med å ha med babyen. De første ukene med første baby var det litt skummelt (hva om hun bæsjer masse? Hva om hun hyler? Får jeg til å amme ute, tro? osv.), men det gikk over. Og vi kunne jobbet hardere med å få dem til å ta flaske, det var bare ikke så viktig at vi orket jobben for det gikk ikke helt av seg selv. 

Begge kunne fint vær hjemme med faren, det eneste trøbbelet der var at de ble fullammet de første 5-6 mnd. Men igjen, de kunne fått flaske tidligere, men vi fikk ikke akkurat det helt til og syntes ikke det gjorde så mye. 

Det er et viktig poeng at det er store forskjeller. Vi har hatt det lett. Men jeg har ei god venninne med et barn som hadde kolikk som baby, og flere allergier og andre plager, samt slet med søvn og ble lett stresset, og babytiden har vært noe helt annet for dem.  

Anonymkode: 93c09...724

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ble overrasket over hvor krevende det er. Har absolutt ikke sperasjonesangst, men baby krever meg 22 timer i døgnet. Far avlaster det han kan, men baby er frimerke de lux og vil stort sett bare ha meg. Hater i tillegg vogn, bæresele og bilstol, så ikke kommer vi oss særlig ut heller. 3,5 måneder og håper det snart løsner... Når det er sagt er frustrasjoner og utfordringer vel verdt det så snart baby sender tannløse glis som takk for innsatsen! (Og jeg snakker allerede om å planlegge baby nummer to...) Lykke til!

 

Anonymkode: df495...8d2

Min var lik viste seg å ha refluks som skapte vansker med vogn, bæresele, bilstol og som gjorde det bedre å bli båret.
Hadde også melkeallergi.

Anonymkode: 6b4de...8eb

[AnonymBruker]

Høres ut som alle venninnene dine er førstegangsmødre og kontrollfreaker deluxe. En baby klarer seg heeelt fint med pappa noen timer, det er jo helt nydelig å komme seg bort og tenke på noe annet. 
Jeg er ute og farter hele tiden nå, baby er 5mnd (barn nr 2), det er kjempedeilig.   Det er så viktig å la fedrene slippe til! 

Og folk som er nazi på soving osv må ta seg en bolle.. hva så om barnet sover en dårlig dupp eller til andre tidspunkter? Verden går ikke under. 
 

Mange gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å omstille hele livet sitt etter babyens behov. Tilpass heller babyen til livet ditt! Så lenge baby får mat, søvn, kos og tørr bleie er de med på alt du vil! Ikke legg så store begrensninger, ta ting litt på hælen. 

Anonymkode: c9d55...9a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Og folk som er nazi på soving osv må ta seg en bolle.. hva så om barnet sover en dårlig dupp eller til andre tidspunkter? Verden går ikke under. 

Du kan selv prøve å deale med en overtrøtt baby som ikke har klart å finne roen selv før h*n når dette stadiet. 

Vi snakker gråt i flere timer. Vet at jeg ikke er alene om dette. 

Anonymkode: 214b9...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Høres ut som alle venninnene dine er førstegangsmødre og kontrollfreaker deluxe. En baby klarer seg heeelt fint med pappa noen timer, det er jo helt nydelig å komme seg bort og tenke på noe annet. 
Jeg er ute og farter hele tiden nå, baby er 5mnd (barn nr 2), det er kjempedeilig.   Det er så viktig å la fedrene slippe til! 

Og folk som er nazi på soving osv må ta seg en bolle.. hva så om barnet sover en dårlig dupp eller til andre tidspunkter? Verden går ikke under. 
 

Mange gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å omstille hele livet sitt etter babyens behov. Tilpass heller babyen til livet ditt! Så lenge baby får mat, søvn, kos og tørr bleie er de med på alt du vil! Ikke legg så store begrensninger, ta ting litt på hælen. 

Anonymkode: c9d55...9a9

Jeg har tenkt noe av det samme, men jeg har etter hvert sett at det er forskjell på babyer. Det er nok noen som kunne hatt det mye bedre med å stresse mindre. Men det er ikke så godt å si hvem det er, vi rundt kan egentlig ikke bedømme det. Det er forskjell på foreldre og. Noen blir stresset av å "ta det med ro" og har kontroll på alt for å kunne slappe av. Det virker slitsomt for meg, men funker for dem.

Altså, jeg kjenner mødre og fedre jeg i mitt stille sinn tenker kunne tatt det litt mer med ro. F.eks. at det hadde sikkert gått bra å avvike litt fra rutinene eller la babyen prøve å klatre ned fra sofaen selv om det kan bli litt knall og fall. Men alle har sin personlighet, sine prioriteringer og sin bagasje, og noen babyer skriker virkelig hele natten hvis ikke søvnen på dagtid blir helt rett. 

Men for TS sin del, så må det være greit å vite at det trenger absolutt ikke bli så slitsomt som venninnene beskriver. Min yngste er ett nå, og jeg skulle gjerne opplevt babytiden bare en gang til. 

Anonymkode: 93c09...724

[Kokokos]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du kan selv prøve å deale med en overtrøtt baby som ikke har klart å finne roen selv før h*n når dette stadiet. 

Vi snakker gråt i flere timer. Vet at jeg ikke er alene om dette. 

Anonymkode: 214b9...c56

SÅ enig!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Og det med at man ikke kan prate på trilletur før baby har sovnet, er bare tull. Det er for det første dumt å venne barnet til, og nyfødte babyer sover seg gjennom det meste av støy. 

Dette kommer HELT an på ungen! Mange nyfødte sover seg gjennom alt, men mange babyer gjør ikke det. 

Anonymkode: 8b2be...0fc