Verdens fineste fyr, men en ting ødelegger veldig

[AnonymBruker]

Vi startet den fine søndagen med å krangle. Jeg våknet i godt humør og la meg inntil han. Han smilte og ting var bra

Så knuser han et glass, og kjefter litt på seg selv. Det er kjipt, men shit happens.

Deretter skulle jeg steke egg, og de ble svidd. Jeg kjeftet rundt på kjøkkenet alene fordi jeg ikke fant gryteklutene og ikke fikk panna av plata så fort som jeg burde. Det ble mye røykos. Han kom irritert inn fra verandaen og lager noe ekstra negativt av det. Jeg opplever det som passiv kjeft og irettesetting. Jeg fikk også en krass beskjed om å bruke vifta. Det var ikke noe " ble frokosten din ødelagt, så kjedelig" men det var kjeft for å få røykos i huset.

For noen dager siden glemte jeg nøklene mine på trening. Han kjørte og måtte snu. Det ble det dårlig stemning av. Jeg sa " så utrolig dumt" og hans svar: " ja, det kan du godt si" Deretter var det surt og " jeg er sulten, kan du forte deg" istedenfor å være støttende.

Så var det forbikjøringen min. Jeg er redd forbikjøringer. Jeg får nesten dødsangst. Han satt på og jeg måtte faktisk ta en forbikjøring da det kom syklister. Jeg får kjeft for å ikke ha holdt god nok avstand. Det ble så mye ubehag at jeg ikke har kjørt på den veien etterpå. Istedenfor å si " dette får du til" fikk jeg høre " dette fikset du dårlig" 

I trafikken kjefter han på alle rundt seg og bremser ned foran trailere for å vise at de ligger for tett osv. Hver gang vi kjører får alle gjennomgå. Jeg bryr meg egentlig ikke stort om dette for sitter stort sett i egne tanker. Det som plager meg, er å ha kommet hjem fra dette og selv ytre at det er noe inn i g varmt i leiligheten, og da få høre " du klager hele tiden. Vinteren er for kald og sommeren for varm. Jeg vet at dette helt sikkert er irriterende for han. Jeg fortalte etterpå at jeg faktisk hadde sagt det for å bryte isen. Jeg kan fort kommentere slik når det er noe ubehag i luften. Jeg sa at det kun var derfor jeg sa noe.

Spør jeg han om hjelp til å bruke feks Teams, blir han utålmodig og hissig. Hvis han i det hele tatt ber meg om hjelp fordi jeg er flink til noe, blir jeg veldig glad og hjelpsom.

Ser jeg noe pent til å ha hjemme, skal han overstyre. Da gjør han research, finner alternativer og skal hjelpe til for å få noe han også liker. Han tjener fett, og ender opp med å kjøpe det han finner som da er noe vi begge liksom liker. Resultatet er at jeg trekker meg unna. Jeg føler lite eierskap til mesterverket "vårt".

Jeg trengte en parasoll. Har sett etter en blå og hvit-stripete i lang tid. Har ikke stresset med det. Sjekket finn og tenkt at jeg maks gir 1000 kr for en. Han fikk med seg dette, og begynte med research. Han fant noen mindre, lette og praktiske til mitt formål. De var hvite og grå. Jeg sa først nei, men i går var det så varmt så jeg sa igjen, lurer på om jeg må få fatt på en parasoll i dag. Han sender linken og sier de har på lager. Jeg sier " ok, greit. Det er nå jeg trenger den" Vi kjører bort, men de har da bare grønne. Jeg har egentlig ikke lyst på grønn. Han mener den er fin. Vi kjører til nok en butikk, og der har de hvite og sorte. Han liker den enda bedre.  Jeg bare nikker og tenker at vi får kjøpe den. Da har vi kjørt en time, og jeg vil gjernd få litt utbytte av dagen.Han betaler 2700 kr. Dumme meg tenker høyt og sier i bilen " den grønne var nok den fineste, men den er fin den her også" Da blir han selvsagt veldig sur.

Samme gjelder blomsterpotter til verandaen. Jeg ytrer en tanke om noe, han syns ikke det er fint nok. Han gjør research og kjøper det dyreste og fineste som stemmer sånn delvis med det jeg ønsker

 

Anonymkode: b2c16...b13

[Ananas.]

Hvordan snakker dere sammen om disse tingene? Både behovene dere har som mennesker, hvordan dere ser på konfliktene i etterkant og hvordan dere skal gjøre innkjøp til felles hjem?

Her tror jeg nøkkelen ligger, for ingen av dere kan være tankelesere..

[AnonymBruker]

Så han er en " micromanager"? Liker å ha siste ordet typ? 

Hva ønsker du hjelp til da? Det er jo forståelig at det er lite hyggelig med sånne ting.. men jeg forstår ikke helt hva du ønsker med innlegget? 

Anonymkode: b5c40...074

[AnonymBruker]

Verdens fineste fyr? Hvilke gode egenskaper har han? Det er jo ikke bare en ting du nevner her som ødelegger. 

Anonymkode: 2fbea...7c9

[got2go]

Jeg syns jo du virker litt tafatt og sensitiv.

[AnonymBruker]

Han virker litt som min mann. Litt besserwisser og alt skal leses opp først. Det er irriterende men det går fint. Du derimot virker veldig tafatt og ganske lettkrenkt og lettsåret. 

Anonymkode: a2a54...62d

[miss summers]

Blir litt oppgitt over deg selv jeg TS 🙈

[AnonymBruker]

Det virker som om begge har gode intensjoner, men evner ikke å formidle det dere vil si på en god måte. Derfor oppleves det som kjeft eller mas for den andre personen. Dere må lære dere å kommunisere, eller så er det kanskje best å avslutte dette. Det virker ikke som om dette bringer glede til noen av dere

Anonymkode: 5c67a...32e

[AnonymBruker]

Du fremstår litt hjelpesløs?

Anonymkode: b724e...9d2

[AnonymBruker]

Jeg synes også du høres veldig lettkrenket og sensitiv ut. Dette er jo bagateller som du henger deg opp i. 

Anonymkode: 3acb5...54e

[AnonymBruker]

Grytekluter for ei panne?

Har den mista handken? Man trenger jo ikke kluter til slikt?

Dødsangst av forbikjøringer?

Du burde ikke hatt førerkort.

Anonymkode: d3abf...bfc

[AnonymBruker]

Skjønner du er en person som trenger mye støtte når du blir lei deg fordi du ikke blir møtt med omtanke når du brenner noen egg....!

Anonymkode: d2a10...041

[AnonymBruker]

Så pirkete du er herregud. 

Anonymkode: 54e8c...3af

[AnonymBruker]

Jeg tror rett og slett dere ikke passer sammen. 

Anonymkode: 9077d...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Verdens fineste fyr? Hvilke gode egenskaper har han? Det er jo ikke bare en ting du nevner her som ødelegger. 

Anonymkode: 2fbea...7c9

Helt enig i dette. Det er så langt fra verdens fineste fyr. Han virker å være en som vil ha kontroll, siste ordet. Måten han svarer deg på viser heller ikke særlig respekt.

Anonymkode: 7997c...289

[AnonymBruker]

Det er ikke rart TS er så forsiktig og usikker, man blir sånn av å bo sammen med en sånn type som blir sint for småting, og aldri synes det du finner er bra nok. Indirekte får jeg en følelse av at han synes alt han gjør er perfekt, mens du har masse feil som han må lide for.

Har vært sammen med en sånn mann, jeg endte opp med å miste all tro på meg selv. Jeg turte ikke kjøre lenger og jeg tvilte på alle egne avgjørelser. Han hadde jo satt spørsmålstegn bak og kritisert alt jeg hadde gjort i flere år. 

Anonymkode: 005fb...161

[AnonymBruker]

Hvis han er verdens beste fyr, så får du konsentrere deg om de gode sidene hans. Du er sikkert ikke perfekt du heller. 

Anonymkode: d4dd9...da5

[AnonymBruker]

Det var vel ikke bare en ting som ødelegger her? 

Anonymkode: 54d63...3e6

[AnonymBruker]

.....and this is why I’m single😁 Jeg synes dere begge to henger dere opp i ubetydeligheter og leter etter problemer, dere er to mennesker med stort fokus på å lete etter problemer

Anonymkode: 2f68b...afa

[AnonymBruker]

Det virker som om dere har personligheter som ikke går så godt sammen. Dere gjør ikke hverandre gode, og forstår heller ikke hverandre, og blir med det raskt en verre utgave av dere selv. 

Om han hadde skrevet samme historien hadde nok vinklingen vært en helt annet. 

I mitt forhold er jeg den utadvendte, besluttsomme, "bare fiks det", "full kontroll", litt hissige. I det mannen er mild, litt nølende, alltid skal tvile på valget som er tatt, stadig gjør små tabber som jeg synes er idioti. (nå setter jeg alt på spissen her), så krever det raushet og god kommunikasjon å leve godt sammen. Men i og med at vi forstår dette med hverandre fungerer det veldig godt likevel. Han blir ikke lei seg og såret når jeg er oppfarende (som i situasjonen med brent mat). Jeg rister det bare av når han igjen er nødt til å si "kanskje vi skulle kjøpt den grønne parasollen likevel..." etter at valget faktisk er tatt. 

Anonymkode: a8220...f36