Besteforeldre som forskjellsbehandler... Ta kampen eller bare la det gå..?

[AnonymBruker]

Den forskjellsbehandlingen mine svigerforeldre driver med er altså så helt borti "staur og vegger", at nå begynner det å bli nok.
 
Nå har det gått så mange år at barna våre også har begynt å legge merke til det, og kommentere det selv. Men hva gjør man? Mannen min mener det er bare å la det gå og at det er "deres tap". Men barna våre blir jo lei seg! Barna til min svigersøster er så mye hos besteforeldrene at barna våre tror at de bor der. Barna til min svigersøster er 3-5 år, mens våre er litt eldre.
Vi bor ca 15 minutter unna dem, mens min svigersøster og hennes familie bor et par timer unna. Det vil si at når min svigersøster kommer med barna eller svigermor henter dem, så er de gjerne der i en uke i strekk. Og når det ene blir hentet blir som regel unge nr. 2 levert. Dette skjer MINST annenhver uke. Kan ikke huske sist gang svigermor var hos oss. Kan heller ikke huske sist vi var hos dem uten at de hadde en av svigersøsters barn der. 

I utgangspunktet er det vel hun som styrer showet, mens svigerfar bare godtar at "sånn er det". I tillegg er svigermor ufør, har parkinson og kan til tider være i veldig dårlig form. Noen ganger etter hun har hatt besøk i uke og dagevis er hun så sliten at hun verken klarer å gå eller snakke ordentlig.  Men det stopper absolutt ikke min svigersøster fra å sende barna dit.
Hun jobber ikke, og har all verdens med tid. Syns forsåvidt det er rart at hun klarer å være så mye borte fra barna sine, men det er en annen sak.... Trist å se på egentlig.

Dette resulterer i at vi aldri sender våre barn dit, fordi vi vet at hun er sliten og syk og vi vil ikke pushe våre barn på henne når hun endelig har "barnefri". Jepp, sånn er det blitt. Våre barn syns helt ærlig ikke at det er så gøy å være der heller når de andre barna alltid er der. De er som jeg skrev yngre, og dermed skjer det meste på deres premisser, det er hyling, gråt, slossing, vræling og klenging på mormor og morfar til enhver tid. Vi har prøvd å ta det opp med både svigers og svigersøster, men det synker ikke inn hos noen av dem. Forrige gang vi prøvde helt ydmykt og forsiktig å ta det opp med dem, endte det storkrangel og de mente at vi la skylda på de små uskyldige barna for at våre barn ikke er like mye hos besteforeldrene. Tror ikke de ser selv hva de holder på med. Disse andre barna er i tillegg "favorittene" til min manns andre søster. (som ikke har barn selv) Dette gjør ikke heller saken noe bedre, da hun er flink å blande seg inn i diskusjonen, og mener mye om ting hun absolutt ikke har noen ting med.

Svigermor sier selv at "Per og Pål er hennes beste medisin", men nevner ingenting om våre barn... Dette er sårt, og jeg synes synd på mannen min.  

Hva gjør man? Skal man bare "la det gå"...?

Føles jo nesten som vi må tvinge barna våre på besteforeldrene, og det er ingen god følelse.

Anonymkode: b009d...814

[Raven.Writingdesk]

Jeg blir litt stuss, er du mest opptatt at at besteforeldrene skal funke som barnevakt og er snurt fordi din manns søster (forstår det sånn at det er slik?) - får mer barnevakt enn dere? 
 

At de andre barna er der mest betyr faktisk ikke at dine og din manns barn er «mindre verdt» eller «dårligere». Relasjonen er bare annerledes.

Du skriver også kun om svigersøsteren din, altså ikke noe svigerbror, - er hun alene med barna? 
Du skriver videre at hun ikke jobber,

- er hun syk? Sliter hun med noe? 
 

Når jeg leser teksten din tenker jeg at dette er voksne foreldre som har tre barn: en sønn og to døtre, hvor en av døtrene har barn og sønnen. Sønnen er gift, og er kanskje mer ressurssterk enn datteren, som ikke jobber og er alene? 
 

Om det er sånn at din mann har to søstre som er nære og den ene er alene og den andre er barnløs så kan det være at som mor så har hun inkludert den barnløse søsteren mer enn hva din mann (som bror og far til sine barn) - har inkludert denne søsteren. Du kan dermed heller ikke «bli sur» fordi at relasjonen er slik den er.

Jeg tenker:

Hva har du/dere gjort for å bedre relasjonen til både tanter og besteforeldre? 
Hvordan kan du/dere styrke relasjonen mellom barna deres og din mann sin familie? 
og : kan dette gjøres uten at besteforeldre brukes som barnevakt? 

Endret 6. juni 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (2 minutter siden):

Jeg blir litt stuss, er du mest opptatt at at besteforeldrene skal funke som barnevakt og er snurt fordi din manns søster (forstår det sånn at det er slik?) - får mer barnevakt enn dere? 
 

At de andre barna er der mest betyr faktisk ikke at dine og din manns barn er «mindre verdt» eller «dårligere». Relasjonen er bare annerledes.

Du skriver også kun om svigersøsteren din, altså ikke noe svigerbror, - er hun alene med barna? 
Du skriver videre at hun ikke jobber,

- er hun syk? Sliter hun med noe? 
 

Når jeg leser teksten din tenker jeg at dette er voksne foreldre som har tre barn: en sønn og to døtre, hvor en av døtrene har barn og sønnen. Sønnen er gift, og er kanskje mer ressurssterk enn datteren, som ikke jobber og er alene? 
 

Om det er sånn at din mann har to søstre som er nære og den ene er alene og den andre er barnløs så kan det være at som mor så har hun inkludert den barnløse søsteren mer enn hva din mann (som bror og far til sine barn) - har inkludert denne søsteren. Du kan dermed heller ikke «bli sur» fordi at relasjonen er slik den er.

Jeg tenker:

Hva har du/dere gjort for å bedre relasjonen til både tanter og besteforeldre? 
Hvordan kan du/dere styrke relasjonen mellom barna deres og din mann sin familie? 
og : kan dette gjøres uten at besteforeldre brukes som barnevakt? 

Dette handler ikke om barnevakt altså 😅 Det handler mest om relasjon og om besteforeldre som er lite engasjerte og som viser lite interesse. Og at dette såklart er sårende for både mannen min og barna våre.
Svigersøsteren min er ikke syk, men har gått på dagpenger og vært i mammaperm i flere år nå. Hun har samboer, så er altså ikke alene. Jeg har lest flere innlegg av denne typen, og det virker som det er en gjenganger at mormor har bedre kontakt med datter og hennes barn, enn hva hun har med sønnen og hans barn. Trist, men mulig det bare er slik det er..?

Vi prøver så godt vi kan å skape en relasjon. Vi drar på besøk til svigers med barna våre, men som jeg skrev så er de som regel fullt opptatte med å være "småbarnsforeldre" til å kunne gi våre barn særlig mye oppmerksomhet. De andre barna blir for sjalu, og det blir som regel hyling og surmulig hvis mormor viser våre barn litt interesse 😒

Anonymkode: b009d...814

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette handler ikke om barnevakt altså 😅 Det handler mest om relasjon og om besteforeldre som er lite engasjerte og som viser lite interesse. Og at dette såklart er sårende for både mannen min og barna våre.
Svigersøsteren min er ikke syk, men har gått på dagpenger og vært i mammaperm i flere år nå. Hun har samboer, så er altså ikke alene. Jeg har lest flere innlegg av denne typen, og det virker som det er en gjenganger at mormor har bedre kontakt med datter og hennes barn, enn hva hun har med sønnen og hans barn. Trist, men mulig det bare er slik det er..?

Vi prøver så godt vi kan å skape en relasjon. Vi drar på besøk til svigers med barna våre, men som jeg skrev så er de som regel fullt opptatte med å være "småbarnsforeldre" til å kunne gi våre barn særlig mye oppmerksomhet. De andre barna blir for sjalu, og det blir som regel hyling og surmulig hvis mormor viser våre barn litt interesse 😒

Anonymkode: b009d...814

Er samboeren far til hennes barn? 
 

 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (3 minutter siden):

Er samboeren far til hennes barn? 
 

 

Ja, det er han.

Anonymkode: b009d...814

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hos oss er det også datteren i huset sine barn som er i fokus, mens våre bare som er sønnen sine, blir satt i andre rekke.

Anonymkode: b009d...814

[AnonymBruker]

Hvilket forhold hadde besteforeldrene til barna deres før de andre barna ble født? Fikk de delta, eller var det mye regler og tilrettelegging fra din og mannen din sin side når de skulle passe barna?

Anonymkode: 7a2f7...10c

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er han.

Anonymkode: b009d...814

Ok. Jeg spør fordi hvis svarer var ja så ville det indikere at hun potensielt har vært alenemor en periode og dermed mer sårbar og i kanskje i mer behov for hjelp enn dere.

Om du tar to skritt tilbake og ser på deg og din mann utenfra versus din manns søster og hennes sambo: er dere ca like ressurssterke eller er det forskjeller her? 
Økonomi? Helse? Har samboeren familie i nærheten? Har du? 
 

- Hva er din relasjon til svigerforeldre dine? Hva er din manns forhold til sine foreldre? Er det like nære som søsteren? 
 

Jeg tenker en «kartlegging» av dette er naturlig for å forstå hvorfor eventuelt relasjonen er ulik mellom barnebarna.

Til slutt, så tror jeg nok at ja, døtre er nok ofte nærmere sine foreldre enn sønner, eller: nybakte mødre er tettere sine foreldre enn nybakte fedre.

Det handler kanskje om at kvinner er ofte de som tar ansvar for relasjonsbygging og «de myke verdiene».

- Med det sagt: hva er din relasjon til dine foreldre..? 
 

Jeg synes du skal legge til side konkurransen. Jeg synes også måten du omtaler dine nevøer/nieser på, er uheldig. De er tydeligvis «vræling og skriking» og du ser litt ned på din svigersøster som kan la barna være flere dager hos sine besteforeldre. Det er ganske gjennomsiktig at du ikke har så høye tanker om dem. Enda verre er det at dine barn ikke ønsker å være sammen med sine søskenbarn. Det er tydelig en konkurranse om oppmerksomhet. 
 

Du og din mann kunne gjort dine barn til de rause, og sagt at deres søskenbarn er yngre derfor lager de litt mer bråk. Du kunne faktisk også lært dem å ta litt ansvar/vise omsorg for sine yngre søskenbarn.

Du/din mann kunne snudd på flisa og invitert alle hjemme hos dere (funker kanskje dårlig akkurat nå pga korona) - men poenget er at i stedet for å dra til svigerforeldre å forvente å bli vartet opp kunne dere invitert og servert.

Har dere noen gang invitert de yngre søskenbarna hjem hos dere ? 
 

Har dere noen gang involvert, engasjert og invitert den barnløse søsteren? Hvor stor rolle lot dere henne få i barnas liv og barndom fra de var liten av? 
 

Du beskriver disse andre barna og deres mor i negativt ordlag. Likevel så ser det jo ut til at relasjon mellom to søstre og deres foreldre med disse barna er veldig tett, positiv og sterk. Noe riktig må faktisk denne moren ha gjort.

 

Så fremfor å være anklagende og sjalu, hva med å snu på det, vær nysgjerrig og åpen.

 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (43 minutter siden):

Jeg blir litt stuss, er du mest opptatt at at besteforeldrene skal funke som barnevakt og er snurt fordi din manns søster (forstår det sånn at det er slik?) - får mer barnevakt enn dere? 
 

At de andre barna er der mest betyr faktisk ikke at dine og din manns barn er «mindre verdt» eller «dårligere». Relasjonen er bare annerledes.

Du skriver også kun om svigersøsteren din, altså ikke noe svigerbror, - er hun alene med barna? 
Du skriver videre at hun ikke jobber,

- er hun syk? Sliter hun med noe? 
 

Når jeg leser teksten din tenker jeg at dette er voksne foreldre som har tre barn: en sønn og to døtre, hvor en av døtrene har barn og sønnen. Sønnen er gift, og er kanskje mer ressurssterk enn datteren, som ikke jobber og er alene? 
 

Om det er sånn at din mann har to søstre som er nære og den ene er alene og den andre er barnløs så kan det være at som mor så har hun inkludert den barnløse søsteren mer enn hva din mann (som bror og far til sine barn) - har inkludert denne søsteren. Du kan dermed heller ikke «bli sur» fordi at relasjonen er slik den er.

Jeg tenker:

Hva har du/dere gjort for å bedre relasjonen til både tanter og besteforeldre? 
Hvordan kan du/dere styrke relasjonen mellom barna deres og din mann sin familie? 
og : kan dette gjøres uten at besteforeldre brukes som barnevakt? 

Typisk kg. 

Jeg hadde oversett denne personen. 

Prat om å legge vrangvilja til.. 

Anonymkode: ddffd...539

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (3 minutter siden):

Ok. Jeg spør fordi hvis svarer var ja så ville det indikere at hun potensielt har vært alenemor en periode og dermed mer sårbar og i kanskje i mer behov for hjelp enn dere.

Om du tar to skritt tilbake og ser på deg og din mann utenfra versus din manns søster og hennes sambo: er dere ca like ressurssterke eller er det forskjeller her? 
Økonomi? Helse? Har samboeren familie i nærheten? Har du? 
 

- Hva er din relasjon til svigerforeldre dine? Hva er din manns forhold til sine foreldre? Er det like nære som søsteren? 
 

Jeg tenker en «kartlegging» av dette er naturlig for å forstå hvorfor eventuelt relasjonen er ulik mellom barnebarna.

Til slutt, så tror jeg nok at ja, døtre er nok ofte nærmere sine foreldre enn sønner, eller: nybakte mødre er tettere sine foreldre enn nybakte fedre.

Det handler kanskje om at kvinner er ofte de som tar ansvar for relasjonsbygging og «de myke verdiene».

- Med det sagt: hva er din relasjon til dine foreldre..? 
 

Jeg synes du skal legge til side konkurransen. Jeg synes også måten du omtaler dine nevøer/nieser på, er uheldig. De er tydeligvis «vræling og skriking» og du ser litt ned på din svigersøster som kan la barna være flere dager hos sine besteforeldre. Det er ganske gjennomsiktig at du ikke har så høye tanker om dem. Enda verre er det at dine barn ikke ønsker å være sammen med sine søskenbarn. Det er tydelig en konkurranse om oppmerksomhet. 
 

Du og din mann kunne gjort dine barn til de rause, og sagt at deres søskenbarn er yngre derfor lager de litt mer bråk. Du kunne faktisk også lært dem å ta litt ansvar/vise omsorg for sine yngre søskenbarn.

Du/din mann kunne snudd på flisa og invitert alle hjemme hos dere (funker kanskje dårlig akkurat nå pga korona) - men poenget er at i stedet for å dra til svigerforeldre å forvente å bli vartet opp kunne dere invitert og servert.

Har dere noen gang invitert de yngre søskenbarna hjem hos dere ? 
 

Har dere noen gang involvert, engasjert og invitert den barnløse søsteren? Hvor stor rolle lot dere henne få i barnas liv og barndom fra de var liten av? 
 

Du beskriver disse andre barna og deres mor i negativt ordlag. Likevel så ser det jo ut til at relasjon mellom to søstre og deres foreldre med disse barna er veldig tett, positiv og sterk. Noe riktig må faktisk denne moren ha gjort.

 

Så fremfor å være anklagende og sjalu, hva med å snu på det, vær nysgjerrig og åpen.

 

Oi, det var litt av en analyse..! 😔

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg prøver.

Vi har mange ganger invitert hele svigerfamilien, vi har passet barna til svigersøster, vi har aldri stått i veien for at noen relasjoner skulle bygges verken ene eller andre veien, og vi er hjelpsomme, høflige og hyggelige med dem alle. Jeg ser absolutt ikke ned på noen av dem, selv om jeg som mor kan lure på hvordan hun klarer å være så mye borte fra barna sine. Jeg ser heller ikke ned på barna fordi jeg skriver at de hyler og vræler. De gjør jo faktisk det 😅 Jeg syns absolutt ikke at det er merkelig at barn som er i alderen 6-11 år ikke bestandig vil være sammen med/leke med barn som er mindre.
Det er jo selvfølgelig koselig å møte søskenbarna sine, men når det blir hver eneste gang og alt skjer på deres premisser, så skjønner jeg at det ikke er like kult bestandig.

Min svigerbrors familie bor noen hundre meter fra dem. Min mann og jeg er begge i jobb, hos dem jobber kun svigerbror. Økonomisk stiller vi nok ganske så likt. (Ikke at jeg vet helt hva dette har med saken å gjøre)
 Jeg har god kontakt med min familie, og ser dem flere ganger i uka med barna.

Dette er ikke en konkurranse. Det er en trist situasjon som sårer mennesker.
Jeg ser heller ikke hvor jeg er anklagende.

Og siden vi var i gang med analyseringen: Jeg tipper at du ikke har barn og/eller at du ikke noen gang har vært i en sånn type situasjon! 😅

Anonymkode: b009d...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Typisk kg. 

Jeg hadde oversett denne personen. 

Prat om å legge vrangvilja til.. 

Anonymkode: ddffd...539

Denne personen får meg til å føle meg som en skurk, og som om alt er min feil! 🙄

Anonymkode: b009d...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Denne personen får meg til å føle meg som en skurk, og som om alt er min feil! 🙄

Anonymkode: b009d...814

Nemlig! 

Du trenger ikke å måtte forsvare deg selv! 

 

 

Anonymkode: ddffd...539

[AnonymBruker]

Dette er deres feil. Men dessverre ser jeg ikke noe dere kan gjøre mer enn det dere allerede har gjort. 

Anonymkode: ddffd...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvilket forhold hadde besteforeldrene til barna deres før de andre barna ble født? Fikk de delta, eller var det mye regler og tilrettelegging fra din og mannen din sin side når de skulle passe barna?

Anonymkode: 7a2f7...10c

De hadde et helt "normalt" forhold til barna, men var absolutt mer aktive og tok dem med på feks turer.
De hadde dem på overnatting og de kom ofte på besøk til oss.

Eeeeh... Nå vet ikke jeg hva slags mennesker du tror vi er, men de fikk altså delta så mye de ville.
Regler og tilrettelegging? nei!

Anonymkode: b009d...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er deres feil. Men dessverre ser jeg ikke noe dere kan gjøre mer enn det dere allerede har gjort. 

Anonymkode: ddffd...539

"Deres feil" som at det er vår feil? 😔 Eller mener du "deres feil" som i besteforeldrene...? 😅

Anonymkode: b009d...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nemlig! 

Du trenger ikke å måtte forsvare deg selv! 

 

 

Anonymkode: ddffd...539

Huff..! 😔 Jeg hadde håpet at noen som var i samme situasjon kanskje hadde noen råd eller synspunkter, men det er jo alltids gøy med en liten psykoanalyse 😂

Anonymkode: b009d...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

"Deres feil" som at det er vår feil? 😔 Eller mener du "deres feil" som i besteforeldrene...? 😅

Anonymkode: b009d...814

Ikke deres. Men besteforeldre. 

Anonymkode: ddffd...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke deres. Men besteforeldre. 

Anonymkode: ddffd...539

Okei, jeg måtte bare høre.
Ja, jeg ser dessverre heller ikke hva vi kunne ha gjort annerledes 😔
Trasig uansett... 

Anonymkode: b009d...814

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

 Oi, det var litt av en analyse..! 😔

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg prøver.

Vi har mange ganger invitert hele svigerfamilien, vi har passet barna til svigersøster, vi har aldri stått i veien for at noen relasjoner skulle bygges verken ene eller andre veien, og vi er hjelpsomme, høflige og hyggelige med dem alle.

Anonymkode: b009d...814

Vel, det er informasjon som er viktig for å gi videre råd/forstå situasjonen. Dette er et gjentagende tema her på KG, og i mange tilfeller så viser det seg faktisk at det er barneforeldre som ikke varter opp eller inviterer de andre familiemedlemmene (spesielt ikke besteforeldre) - de forventer bare å bli invitert og vartet opp selv. Det er også besteforeldre som skriver her på KG hvor det er tydelig at de er i nogenlunde samme situasjon som den du beskriver, og da er sjeldent årsaken at de er slemme ekle besteforeldre som misliker noen av barnebarna sine. Årsaken er som regel at de ser ujevnheter i egne voksne barns ressurser (de identifiserer at noen har mer behov for hjelp enn andre) og ofte opplever de selv at de blir ansett som en «barnevakt» som skal deles mellom foreldrene til barnebarna. 

Dermed er det naturlig å kartlegge om dette er tilfellet her eller ikke. Du sier Ingenting om at dere har invitert, men viser til at dere drar på besøk eller unnlater å dra på besøk. Det kan dermed virke som at det er besteforeldrene som blir ilagt ansvaret med å være vertskap. En måte å snu «trenden» på er dermed å frata dem denne rollen og ta den selv. 
 

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Min svigerbrors familie bor noen hundre meter fra dem. Min mann og jeg er begge i jobb, hos dem jobber kun svigerbror. Økonomisk stiller vi nok ganske så likt. (Ikke at jeg vet helt hva dette har med saken å gjøre)

Anonymkode: b009d...814

Det er relevant for å forstå om besteforeldrene opplever at du og din mann er mer ressurssterke enn deres datter og hennes barn. Det ville forklare hvorfor de eventuelt prioriterer slik de gjør. 
 

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Dette er ikke en konkurranse. Det er en trist situasjon som sårer mennesker.
Jeg ser heller ikke hvor jeg er anklagende.

Anonymkode: b009d...814

Vel, du har ikke beskrevet så mye positivt om hverken barna, søsteren eller dine svigerforeldre. Mye av teksten din er anklagende mot dem, og du, din mann og barna er «ofre» via at dere er de som er «såret». 
 

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Og siden vi var i gang med analyseringen: Jeg tipper at du ikke har barn og/eller at du ikke noen gang har vært i en sånn type situasjon! 😅

Anonymkode: b009d...814

Joda, jeg har barn og har vært/er i nøyaktig samme situasjon selv. Men da både som rollen til deg/din mann og i rollen som din manns søster. I vårt tilfelle er min manns søsters barn mer hos sine besteforeldre (mine svigerforeldre) - enn våre barn. Min svigersøster bruker sine foreldre som barnevakt og har gjort dette de siste 15 årene.

Det viser seg at hun har hatt mer å slite med enn hva vi kanskje har visst, samtidig som at jeg som mor har nok vært mer streng og restriktiv i hvordan jeg synes det er greit at barna blir oppdratt. Det har nok medført at for mine svigerforeldre så er det «enklere» å ta ansvar for sin datters barn da de stort sett kan gjøre som de vil, enn å ta ansvar for sin sønn (og mine) - barn.

Det viktige for meg (oss) har dog vært å erkjenne at vi vil heller at besteforeldre skal fungere som besteforeldre ikke barnevakt. Dermed tror jeg også at over nå en lang periode (barna er nå større) så er uten tvil relasjonen mellom oss som voksne (min mann og meg, samt svigers) - mer likestilt enn relasjonen mellom svigers og deres datter. Dvs at deres datter fortsatt er i en relasjon hvor svigerforeldrene er «de voksne» og hun er «barnet». Men hos oss er min mann og jeg like mye «voksen» som svigers. Vi nyter dermed hverandre sitt selskap som venner, og svigers spør ofte sin sønn om råd, veiledning osv, og jeg har ofte lange samtaler med svigers som kan omhandle deres liv, tanker og filosofier. Slike samtaler har ikke svigersøster med dem. Det vet jeg, fordi svigermor har sagt at hun savner det i relasjonen mellom dem.

På den andre side så er mine barn tettere mine foreldre enn min brors barn.

Det kommer igjen av at jeg har nærmere relasjon til foreldrene enn ham. Jeg oppdrar nok barna veldig likt den oppdragelsen jeg selv hadde, og dermed har mine foreldre igjen mer «frie tøyler» i forhold til barneoppdragelsen av sine barnebarn som er mine barn enn hva de har hos min brors barn. Min bror og hans kone har en barneoppdragelse veldig ulik den vi fikk og er mer kritisk til den barneoppdragelsen vi fikk. 
 

Jeg har også vært gjennom en fase med både min mor og min svigermor hvor det av ulike årsaker ble veldig synlig at de ikke kunne bistå oss med særlig mye barnevakt/avlastning/hjelp. Jeg følte da at jeg hadde et valg som var å bli bitter/skuffet, eller anerkjenne at de klarer faktisk ikke yte mer enn det de gjør og at det er min rolle å heller la de være de beste besteforeldrene de kan på sine premisser. Jeg (og min mann) - må legge til rette for at samværet mellom barnebarna og dem er positivt og at alle parter får en god opplevelse. 
 

Via å jobbe med meg selv og fjerne forventningene til dem så forsvant også følelsen av å være skuffet. Skuffelse kommer som regel av en forventning msn ikke fikk innfridd. Derfor var poenget mitt at du kan snu på det og være den som inviterer og varter opp fremfor å forvente oppvartning.

Jeg sier også at skuffelsen var knyttet til egen mor og svigermor, det skyldes faktisk ikke at jeg forventet mer fra dem som kvinner men heller at bestefedrene lettere tok ansvar og stilte opp enn bestemødrene. Likevel så er jo alle besteforeldrene uten tvil like glad i alle barnebarna og barna sine, men relasjonene er ulike, av ulike årsaker. 

Det er derfor jeg oppfordrer deg til å slutte å sammenligne. 
 

Så mitt råd er å legge bort forventinger (Som bare fører til skuffelser) - og prøv å se situasjonen med nye øyne. Ta heller ansvar for at det kan bygges en god relasjon når de først er sammen. 

Endret 6. juni 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (3 minutter siden):

Vel, det er informasjon som er viktig for å gi videre råd/forstå situasjonen. Dette er et gjentagende tema her på KG, og i mange tilfeller så viser det seg faktisk at det er barneforeldre som ikke varter opp eller inviterer de andre familiemedlemmene (spesielt ikke besteforeldre) - de forventer bare å bli invitert og vartet opp selv. Det er også besteforeldre som skriver her på KG hvor det er tydelig at de er i nogenlunde samme situasjon som den du beskriver, og da er sjeldent årsaken at de er slemme ekle besteforeldre som misliker noen av barnebarna sine. Årsaken er som regel at de ser ujevnheter i egne voksne barns ressurser (de identifiserer at noen har mer behov for hjelp enn andre) og ofte opplever de selv at de blir ansett som en «barnevakt» som skal deles mellom foreldrene til barnebarna. 

Dermed er det naturlig å kartlegge om dette er tilfellet her eller ikke. Du sier Ingenting om at dere har invitert, men viser til at dere drar på besøk eller unnlater å dra på besøk. Det kan dermed virke som at det er besteforeldrene som blir ilagt ansvaret med å være vertskap. En måte å snu «trenden» på er dermed å frata dem denne rollen og ta den selv. 
 

Det er relevant for å forstå om besteforeldrene opplever at du og din mann er mer ressurssterke enn deres datter og hennes barn. Det ville forklare hvorfor de eventuelt prioriterer slik de gjør. 
 

Vel, du har ikke beskrevet så mye positivt om hverken barna, søsteren eller dine svigerforeldre. Mye av teksten din er anklagende mot dem, og du, din mann og barna er «ofre» via at dere er de som er «såret». 
 

Joda, jeg har barn og har vært/er i nøyaktig samme situasjon selv. Men da både som rollen til deg/din mann og i rollen som din manns søster. I vårt tilfelle er min manns søsters barn mer hos sine besteforeldre (mine svigerforeldre) - enn våre barn. Min svigersøster bruker sine foreldre som barnevakt og har gjort dette de siste 15 årene.

Det viser seg at hun har hatt mer å slite med enn hva vi kanskje har visst, samtidig som at jeg som mor har nok vært mer streng og restriktiv i hvordan jeg synes det er greit at barna blir oppdratt. Det har nok medført at for mine svigerforeldre så er det «enklere» å ta ansvar for sin datters barn da de stort sett kan gjøre som de vil, enn å ta ansvar for sin sønn (og mine) - barn.

Det viktige for meg (oss) har dog vært å erkjenne at vi vil heller at besteforeldre skal fungere som besteforeldre ikke barnevakt. Dermed tror jeg også at over nå en lang periode (barna er nå større) så er uten tvil relasjonen mellom oss som voksne (min mann og meg, samt svigers) - mer likestilt enn relasjonen mellom svigers og deres datter. Dvs at deres datter fortsatt er i en relasjon hvor svigerforeldrene er «de voksne» og hun er «barnet». Men hos oss er min mann og jeg like mye «voksen» som svigers. Vi nyter dermed hverandre sitt selskap som venner, og svigers spør ofte sin sønn om råd, veiledning osv, og jeg har ofte lange samtaler med svigers som kan omhandle deres liv, tanker og filosofier. Slike samtaler har ikke svigersøster med dem. Det vet jeg, fordi svigermor har sagt at hun savner det i relasjonen mellom dem.

På den andre side så er mine barn tettere mine foreldre enn min bror. Det kommer igjen av at jeg har nærmere relasjon til foreldrene enn ham. Jeg oppdrar nok barna veldig likt den oppdragelsen jeg selv hadde, og dermed har mine foreldre igjen mer «frie tøyler» i forhold til barneoppdragelsen av sine barnebarn som er mine barn enn hva de har hos min brors barn. Min bror og hans kone har en barneoppdragelse veldig ulik den vi fikk og er mer kritisk. 
 

Jeg har også vært gjennom en fase med både min mor og min svigermor hvor det av ulike årsaker ble veldig synlig at de ikke kunne bistå oss med særlig mye barnevakt/avlastning/hjelp. Jeg følte da at jeg hadde et valg som var å bli bitter/skuffet, eller anerkjenne at de klarer faktisk ikke yte mer enn det de gjør og at det er min rolle å heller la de være de beste besteforeldrene de kan på sine premisser. Jeg (og min mann) - må legge til rette for at samværet mellom barnebarna og dem er positivt og at alle parter får en god opplevelse. 
 

Via å jobbe med meg selv og fjerne forventningene til dem så forsvant også følelsen av å være skuffet. Skuffelse kommer som regel av en forventning msn ikke fikk innfridd. Derfor var poenget mitt at du kan snu på det og være den som inviterer og varter opp fremfor å forvente oppvartning.

Jeg sier også at skuffelsen var knyttet til egen mor og svigermor, det skyldes faktisk ikke at jeg forventet mer fra dem som kvinner men heller at bestefedrene lettere tok ansvar og stilte opp enn bestemødrene. Likevel så er jo alle besteforeldrene uten tvil like glad i alle barnebarna og barna sine, men relasjonene er ulike, av ulike årsaker. 

Det er derfor jeg oppfordrer deg til å slutte å sammenligne. 
 

Så mitt råd er å legge bort forventinger (Som bare fører til skuffelser) - og prøv å se situasjonen med nye øyne. Ta heller ansvar for at det kan bygges en god relasjon når de først er sammen. 

Vel... Jeg vet ikke helt om det er jeg som har ordlagt meg feil, men det handler verken om mine forventninger eller at jeg forventer å bli vartet opp eller sammenligner. Det handler om at barna mine blir såret fordi de ser og tror at besteforeldrene deres bryr seg mer om søskenbarna enn de gjør om dem. Hva som gjør at besteforeldrene oppfører seg slik de gjør er nok revnende likegyldig for barna. Jeg skjønner hva du mener og hva du vil frem til, men fordi jeg som voksen kan skjønne det, så er det sikkert ikke like enkelt for en 6-åring å skjønne det samme. 

Om svigersøsteren min sliter med noe som vi ikke vet, så er jo det kjempetrist. Men for å si det rett ut så tror jeg ikke at dette er noe som mine barn på 6-11 år ofrer en tanke når de ser at søskenbarna får være med på ferieturer, får masse leker, oppmerksomhet, får overnatte, osv. Du skjønner hva jeg mener.

Peace out. 

Anonymkode: b009d...814