Den psykiske delen av vektnedgang

[AnonymBruker]

Noen som har gode tips til hvordan endre tankegang når man skal ned i vekt? Hvordan lære seg å unngå den esktra porsjonen med middag og si nei takk til et kakestykke på besøk.

Altså - jeg vet veldig godt hva som skal til, men det er ikke alltid hodet spiller på lag. Så trenger tips til hvordan endre tankegang/hvordan tenke for å klare å stå i mot. 

Klarer meg stort sett greit, planlegger ofte hva jeg skal spise i løpet av en dag og da er det lettere å forholde seg til. Men av og til blir jeg utsatt for uplanlagte tilbud.

Anonymkode: 79f1f...21f

[AnonymBruker]

Jeg har gjort tre ting: 

1) Tell kalorier. Lag dagsbudsjett og lær hvor mye kalorier enkelte typer mat koster. Skal jeg skeie ut, skal jeg trene for det. Det hjelper ikke å hoppe over massevis av måltider for å pakke i meg dritt, slikt blir det bare feilernæring av. 

2) Jobb med tankegangen om hva som egentlig er en belønning. Er det å dytte i seg flere kakestykker eller kan man gjøre andre fine ting for seg selv? Jeg tenker at et kakestykke eller to (bare for å bruke eksempelet ditt) bare er hyggelig og godt og det må man kunne unne seg, men noe mer enn det er ikke bra for helsa og da er det jo egentlig ikke en belønning lenger. 

3) Vær bevisst over hva folk flest spiser. De fleste normalvektige er normalvektige fordi de ikke skeier ut hele tiden. Du har kanskje en venn som kan spise alt uten å legge på seg, men det er ikke deg. Lær deg også å takke nei og planlegg hvor mye mat du skal spise, bruk god tid på å spise og jobb med å få mer frukt og grønt inn i kostholdet ditt, det kan du spise MYE av

Anonymkode: 2afd0...108

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du stå imot? Skal du ikke spise deg mett? Spis sakte, trygg deg selv på at du skal bli mett, ta en pause og vent 5-10 min før du evt kjenner etter om du er mer sulten etter første porsjon f eks.

Finn ut hvorfor du har de vanene du har. Et eksempel for å forklare hva jeg mener. Jeg f eks har en vane med å spise søtt hver dag. Etter mye refleksjon fant jeg ut at det er fordi jeg trenger følelsen av innkommende støtte/næring, følelsen av å være garantert en god opplevelse. Så da kan jeg begynne å garantere meg selv gode opplevelser på andre måter, jeg kan bli mer støttende i min generelle indre dialog med meg selv da dette har vært et sterkt savn, og praktisk sett kan jeg gradvis redusere/erstatte det søte med bedre alternativ og mindre mengder.

Anonymkode: 590ca...004

[AnonymBruker]

Jeg erkjenner at det er krevende å stå imot, og at det vil kreve en stadig innsats, i hvert fall i starten. Men tenker at gode matrutiner hvor man ikke forsyner seg to ganger, og unngår det kakestykket midt i uka  også blir en vane om man gjør dem lenge nok. Akkurat som å spise for mye jevnt over har blitt en uvane som har ført til vektoppgang. 

Anonymkode: edf62...118

[AnonymBruker]

Det som hjalp meg veldig psykisk var å forstå at kun jeg har kontroll på meg selv og at jeg faktisk har kontrollen.

Det å tenke at hver eneste matbit jeg putter i meg skal ha en positiv virkning på kropp og psyken for å ikke komme inn i en negativ spiral igjen. Det gjelder også mengden. Stoppe opp å spørre meg selv er jeg mett, trenger jeg virkelig mer mat, er det noe annet sunt jeg kan spise enn godteriet foran meg? 

Tenke over alt sunt og godt jeg kan spise i stede for alt jeg ikke burde spise. 

Alltid ha frukt, grønt, nøtter og bær tilgjengelig. 

En ting til, ikke tenke vektnedgang, men helse. At jeg vil oppnå best mulig helse, så er vektnedgangen en positiv effekt av det.

Jeg gikk over til 100% plantebasert og merker tankegangen, energi og psyken har endret seg drastisk til det positive. Godteriet som ligger på bordet foran meg frister ikke lengre, jeg kan gomle i meg deilige jordbær, ananas, melon, nøtter, smoothie etc. Myyye bedre enn godteri 😅 og gir meg hverken kvalme, svettetokter eller uro. Det gir meg en enorm glede og kick å spise sunt 😁

Anonymkode: 2a99d...b31