Samboer flyttet babyen inn på eget rom uten min tillatelse

[AnonymBruker]

Babyen vår er fire måneder gammel, og har inntil nylig sovet på vårt soverom, ved siden av min side av senga. 
Jeg ble i forrige uke lagt inn på sykehus, med kraftig hodepine, kvalme, oppkast og en del andre ting. Var innlagt i fem døgn. Det var vondt og vanskelig å være så lenge borte fra babyen min. Jeg ammer ikke, så jeg visste jo at hun var ivaretatt og hadde det fint med sin far. Var nok langt verre for meg enn for henne. På den snaue uken jeg var borte hadde hun lært seg å snu seg fra rygg til mage også, så jeg føler jeg mistet masse verdifull tid med henne... 

Jeg ble derfor ekstra lei meg da samboer fortalte meg at på den tiden jeg hadde vært borte, hadde han vendt babyen vår til å sove på sitt eget rom. Han hadde flyttet senga hennes dit, og var tydelig stolt over at det gikk så lett. Hun sover nesten natten gjennom, så det er ikke det at det er så tungvint å la henne ligge der, men det føles så feil  det er babyen min, jeg vil jo ha henne på samme rom som meg. Avtalen vår var i utgangspunktet til minimum seks måneder, men gjerne lenger. 
 

Jeg er sur, skuffet og lei meg. Det føles som et svik, og jeg føler meg så dum som føler det slik også.. 

Anonymkode: 1dd57...fa5

[AnonymBruker]

Det er babyen min, det er vell også han sin? 

Anonymkode: 5df7b...7b1

[Adara]

Hvis babyen sover fint på eget rom så er vel det bare kjempebra? Kanskje du er litt 'egoistisk' og egentlig er det for deg du vil baby skal ligge ved sengen?

[AnonymBruker]

Flytt henne tilbake da?

Anonymkode: fa52c...a16

[Rotemor]

Så flink han er! Han tok et fornuftig valg for å bedre søvnkvaliteten til dere alle. 


 

 

[Bokdamen]

Hvis avtalen var samme rom til 6 mnd, hva begrunner mannen det med at han flyttet henne?

[AnonymBruker]

Ikke ok uten å være enige. Skjønner deg godt!

Anonymkode: 5c8a6...706

[AnonymBruker]

Dårlig gjort av mannen din. 

Anonymkode: 1654b...895

[AnonymBruker]

Dette er på ingen måter noe svik fra samboer. Det går helt fint an å sette sengen inn på rommet igjen dersom det er noe du ønsker. 

 

Anonymkode: d7460...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dårlig gjort av mannen din. 

Anonymkode: 1654b...895

Dårlig gjort? 😂 Det var da voldsomt dramatisk.

Anonymkode: 5655c...af9

[AnonymBruker]

Skjønner følelsene dine rundt dette, det er sårt at "så mye" har skjedd når du har vært i en sårbar tilstand selv. Og det føles kanskje litt ut som hjertet ditt har flyttet ut av kroppen. Men samtidig, hvis barnet sover greit der, det er i nærheten av deres rom, barnet sover trygt og godt så er det vel _egentlig_ ikke noe problem? Annet enn dine egne følelser rundt det såklart. Men hva med å bare godta det? Kanskje det hjelper dere til å sove bedre alle sammen, du og mannen kan gjenoppta et samliv i sengen, snike dere til litt morgenkos/kveldskos uten å føle at dere blir overvåket/at dere gjør noe "feil".. Osv 😅

Hadde ønsket jeg kunne gjort det samme! Deler rom med 2 åringen 😅  Enn så lenge får jeg holde ut ☺️

Anonymkode: bdf3e...51a

[Blomsterpotta]

Det er ikke vare din baby. Han har like mye å si som deg, tru det eller ei

[AnonymBruker]

Det grenser til en syk måte å omtale dette på. Du sier vår baby også, så det er nå noe. Men dette her er ikke bra: "uten min tillatelse", "min baby"

Jeg synes det mannen har gjort er kjempebra, så lenge det fungerer, god grunn til å være stolt. Ja, du er "dum" som føler det slik du gjør.

 

Anonymkode: a5e6b...a73

[AnonymBruker]

Det er jo ideelt å gjøre det når du likevel var borte. Mange sliter med dette når mor er til stede. Og når det viser seg å fungere bra, så syns jeg han tok et fornuftig valg og har vært veldig flink. 

Anonymkode: 4df2e...6c7

[AnonymBruker]

Du var borte, far tok ansvar. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 077e6...ecb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Blomsterpotta said:

Det er ikke vare din baby. Han har like mye å si som deg, tru det eller ei

 

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner følelsene dine rundt dette, det er sårt at "så mye" har skjedd når du har vært i en sårbar tilstand selv. Og det føles kanskje litt ut som hjertet ditt har flyttet ut av kroppen. Men samtidig, hvis barnet sover greit der, det er i nærheten av deres rom, barnet sover trygt og godt så er det vel _egentlig_ ikke noe problem? Annet enn dine egne følelser rundt det såklart. Men hva med å bare godta det? Kanskje det hjelper dere til å sove bedre alle sammen, du og mannen kan gjenoppta et samliv i sengen, snike dere til litt morgenkos/kveldskos uten å føle at dere blir overvåket/at dere gjør noe "feil".. Osv 😅

Hadde ønsket jeg kunne gjort det samme! Deler rom med 2 åringen 😅  Enn så lenge får jeg holde ut ☺️

Anonymkode: bdf3e...51a

Dette!!!

Jeg forstår også at det er sårt TS, men forsøk å se det fra din manns øyer også. Han har like mye rett til å være med på slike avgjørelser og han savner nok sin kone. Det er vanlig for kvinner å bli så oppslukt i sin nye baby at de helt glemmer å gi noe oppmerksomhet til mannen, og jeg mener ikke sex, men oppmerksomhet. Jeg forstår dere begge to og jeg tror det kan være godt for hele familien at dere prøver dette ut litt? Babyen trives jo tydeligvis godt og har ikke problemer, så da er det dine egne følelser og tanker som du setter først - du kan holde fast på det og la egoet styre deg, ellers kan du prøve å se at det finnes andre løsninger også.

Anonymkode: 6a78d...3a5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde ønsket jeg kunne gjort det samme! Deler rom med 2 åringen 😅  Enn så lenge får jeg holde ut ☺️

Ja, dette er en felle vi er mange som har gått i, og det er virkelig å gjøre barnet (og en selv) en bjørnetjeneste å ikke få soveordningen på plass så tidlig som det lar seg gjøre. Var sånn med førstemann, heldigvis klarte vi (foreldrene) å gjøre det bedre med neste.

Anonymkode: a5e6b...a73

[AnonymBruker]

LUB anbefaler vel minimum 6 mnd? 

Anonymkode: bea56...c52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, dette er en felle vi er mange som har gått i, og det er virkelig å gjøre barnet (og en selv) en bjørnetjeneste å ikke få soveordningen på plass så tidlig som det lar seg gjøre. Var sånn med førstemann, heldigvis klarte vi (foreldrene) å gjøre det bedre med neste.

Anonymkode: a5e6b...a73

Ja, her gjelder det sistemann 😅 er litt sånn.. Hva skal jeg prioritere å ha, eget soverom eller stue i kjelleren (deler huset med annen familie i familien min). 

Er vel bare å se det an ts? 

Anonymkode: bdf3e...51a

[AnonymBruker]

Hvorfor støtter dere mannen her? Det er da ikke anbefalt å flytte så små barn på eget rom pga fare for krybbedød. Heia mannen som utsetter babyen for fare, liksom. Det er anbefalt å ligge på samme rom som babyen til den er ett år, helst, men i hvert fall 6 måneder.

Og jeg skjønner Ts veldig godt, uavhengig av krybbedødfaren. Tenk å ha en så liten baby og måtte være helt borte fra den i flere dager! Så kommer hun hjem og finner ut at babyen har blitt enda mer "avvent" fra foreldrene. Man er veldig sårbar de første månedene etter fødsel. Det hadde jeg på ingen måte tatt pent selv, jeg hadde sikkert bare grått og grått. 

Anonymkode: cd6ba...8c4