Kjæresten droppet daten vår idag

[AnonymBruker]

Vi har avtalt å gjøre noe sammen to ganger i mnd og at han skal bli flinkere å ta initiativ. Idag hadde vi avtalt (for 3 uker siden) at vi skulle ha våre timer sammen og han skulle ta initiativ. Han har ikke barna sine denne helgen. Så ringer et av barna og spør om han kan komme på hytten (til eksen) så de to kan være der fra idag til i morgen. Det sier han ja til uten å snakke med meg først. Jeg er kjempeskuffet og lei meg. Har gledet meg til denne dagen lenge for han har ikke tatt initiativ til å gjøre noe sammen vi to på lang tid, vi snakker ikke uker her, heller mnd og muligens år (klarer ikke å huske). Våre avtaler avlyser han rett som det er dersom barna hans spør om noe. Jeg føler meg ikke veldig prioritert mer eller at han ønsker å være sammen med meg. Begynner å lure på om dette overhodet er liv laga mer. 

Anonymkode: d9caa...9ef

[PM75]

Jeg hadde nok droppet det. Hvis han ikke klarer å lage plass i livet sitt til noen timer sammen to ganger i måneden, så er han ikke spesielt interessert. Og han har heller ikke respekt for de avtalene han inngår, noe som heller ikke er et godt trekk. 

[AnonymBruker]

Dropp han! 

Anonymkode: 13b91...f1a

[AnonymBruker]

Barn kommer først. Samtidig burde han ta det opp med deg så du er klar over det. 

Denne mannen gir deg ikke det du trenger og du burde dumpe han. Du kan ikke si til en far at han skal velge kvalitetstid med kjæresten foran dine egne barn. 

Jeg er både mor og stemor. Full forståfor at barn alltid kommer først.

Anonymkode: 9403d...12c

[AnonymBruker]

Alle dropper i denne tråden😂😂

Anonymkode: 23d16...baa

[AnonymBruker]

Barna er det viktigste. Du er sammen med en barnefar og da må du tåle at ikke alt går din vei hele tiden.

Anonymkode: 36961...65a

[sicario]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Vi har avtalt å gjøre noe sammen to ganger i mnd og at han skal bli flinkere å ta initiativ. Idag hadde vi avtalt (for 3 uker siden) at vi skulle ha våre timer sammen og han skulle ta initiativ. Han har ikke barna sine denne helgen. Så ringer et av barna og spør om han kan komme på hytten (til eksen) så de to kan være der fra idag til i morgen. Det sier han ja til uten å snakke med meg først. Jeg er kjempeskuffet og lei meg. Har gledet meg til denne dagen lenge for han har ikke tatt initiativ til å gjøre noe sammen vi to på lang tid, vi snakker ikke uker her, heller mnd og muligens år (klarer ikke å huske). Våre avtaler avlyser han rett som det er dersom barna hans spør om noe. Jeg føler meg ikke veldig prioritert mer eller at han ønsker å være sammen med meg. Begynner å lure på om dette overhodet er liv laga mer. 

Anonymkode: d9caa...9ef

Å være sammen med noen som har barn kan være spesielt og vanskelig for mange.

Det er ikke lett for mange å ta inn over seg og trives med at man aldri vil bli førsteprioritet for kjæresten sin.

For de fleste foreldre vil alltid barna komme først.

Får inntrykket av at dette over tid sliter på deg og relasjonen. 

[Elizia]

Klart barna kommer først, men er man i et forhold, må man prioritere det også. Interesse vises i det man invisterer i forholdet. Jeg har også barn, men skjønner såpass at dersom jeg vil finne meg kjæreste, så må jeg invistere tid i han også. Ønsker jeg ikke å gjøre det, er forholdet døfødt.

[AnonymBruker]

Jeg har også barn men av og til så sier jeg nei til de fordi jeg har andre avtaler. Og uansett så avklarer jeg ting før jeg dropper en avtale og forsøker å kompensere i ettertid. Forrige «avtale» vi hadde som han skulle ta initiativ til droppet han også uten at han har forsøkt å finne alternativer. De andre gangene også. Som jeg skrev i hovedinnlegget, det er snakk om mnd el år siden han tok et initiativ. Derfor er jeg så sår, dette er ingen engangshendelse. Selv om man har barn så må man bygge opp et forhold med sin kjære og sette av kjærestetid. Det gjelder om man er sammen med den man har barn med eller en annen. Og jeg tenker at har man ikke lyst og tid til å bygge opp forholdet to gang i måneden er Kanksje ikke interessen nok tilstede. 
TS

Anonymkode: d9caa...9ef

[AnonymBruker]

Barna går foran deg, det forstår du vel.

Du har jo disse som kaller seg deltidsmødre, som har barna annenhver uke. Blir krise når de må ha barna ekstra, blitt vandt med ego-tiden sin. Da ser man hvem som ikke skulle hatt barn.

Mor er du uansett, 24/7. Resten av livet.

Anonymkode: 4ab19...9e1

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har avtalt å gjøre noe sammen to ganger i mnd og at han skal bli flinkere å ta initiativ. Idag hadde vi avtalt (for 3 uker siden) at vi skulle ha våre timer sammen og han skulle ta initiativ. Han har ikke barna sine denne helgen. Så ringer et av barna og spør om han kan komme på hytten (til eksen) så de to kan være der fra idag til i morgen. Det sier han ja til uten å snakke med meg først. Jeg er kjempeskuffet og lei meg. Har gledet meg til denne dagen lenge for han har ikke tatt initiativ til å gjøre noe sammen vi to på lang tid, vi snakker ikke uker her, heller mnd og muligens år (klarer ikke å huske). Våre avtaler avlyser han rett som det er dersom barna hans spør om noe. Jeg føler meg ikke veldig prioritert mer eller at han ønsker å være sammen med meg. Begynner å lure på om dette overhodet er liv laga mer. 

Anonymkode: d9caa...9ef

EDIT  ; det med understrek er lagt til etter posting av opprinnelig kommentar.

En ting som er veldig enkelt å forstå, det er at barna er alltid førsteprioritering hos foreldre. Og her har du funnet deg en mann med barn fra før, du kan virkelig ikke forvente at han setter deg før barna, for det er det faktisk ingen som gjør.. Skjønner at du er lei deg og skuffet, men sånn er det bare - og jeg syntes det er veldig rart at du ikke forstår dette selv. At du ikke praktiserer dette selv er jo ganske merkelig, hvor gamle er ungene dine? Husker selv når jeg var liten og når mamma prioriterte kjæresten foran meg, ble jeg kjempe lei meg og "sjalu". Hun gjorde dette "ofte", syntes det er hårreisende at du er en slik person også.

Hvis du ikke takler det at du kommer på "andreplass" i relasjoner, så syntes jeg du skal dumpe denne mannen og bli sammen med en som ikke har barn fra før av. Da kommer du ikke til å måtte oppleve disse tingene. For det er absolutt ikke synd på deg, eller noe i den duren - heller ikke noe vits og prøve å "svartmale" han heller, for dette er en mann som elsker barna sine, og som gjør alt for å finne på noe med h*n. Flott pappa 

Endret 5. juni 2021 av Rosatoast

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barna går foran deg, det forstår du vel.

Du har jo disse som kaller seg deltidsmødre, som har barna annenhver uke. Blir krise når de må ha barna ekstra, blitt vandt med ego-tiden sin. Da ser man hvem som ikke skulle hatt barn.

Mor er du uansett, 24/7. Resten av livet.

Anonymkode: 4ab19...9e1

Selvsagt skjønner man at barna kommer først, men det betyr faktisk ikke det samme som at man kaster alle andre avtale ut vinduet så fort et av barna spør om noe. 

Anonymkode: 70351...b63

[AnonymBruker]

Haha fy faen så patetisk. Hvis han ikke bruker tid med sin partner. Hva gjør han med livet sitt da ? Dere er jo egentlig bare bekjente eller en han knuller når det passer i hans lyster. At du gidder dette er en gåte for meg. En som man ikke møter på flere uker og måneder er ikke en bekjent en gang. Du er hans reserve knull. 

Anonymkode: 9a4ef...54c

[AnonymBruker]

Hva er det neste du skal fortelle? At han ikke har introdusert deg ordentlig til noen enda og ikke legger noe ut om dere på sosiale medier? Uff da det var jo en bombe 🤣🤣

Anonymkode: 9a4ef...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva er det neste du skal fortelle? At han ikke har introdusert deg ordentlig til noen enda og ikke legger noe ut om dere på sosiale medier? Uff da det var jo en bombe 🤣🤣

Anonymkode:  legger ikke ut noe om oss på sosiale medier og jeg legger ikke ut noe om oss på sosiale medier. For vi begge bryr oss katten om sosiale medier og bruker det minimalt. 

Hva er egentlig vitsen med slike oppgulp. Men takk som spør du skal få svar på både dette og innlegget ovenfor. Vi bor sammen, men han er likevel kjæresten min. Og vi knuller når det passer hans lyster og når det passer mine lyster. Og nei, han legger ikke ut noe om oss på sosiale medier og jeg legger ikke ut noe om oss på sosiale medier. For vi begge bryr oss katten om sosiale medier og bruker det minimalt. 
TS
 

Anonymkode: d9caa...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hva er egentlig vitsen med slike oppgulp. Men takk som spør du skal få svar på både dette og innlegget ovenfor. Vi bor sammen, men han er likevel kjæresten min. Og vi knuller når det passer hans lyster og når det passer mine lyster. Og nei, han legger ikke ut noe om oss på sosiale medier og jeg legger ikke ut noe om oss på sosiale medier. For vi begge bryr oss katten om sosiale medier og bruker det minimalt. 
TS
 

Anonymkode: d9caa...9ef

Ja saken blir jo litt annerledes når dere er samboere. Hørtes først ut som en du dater som du møter en gang i året. Beklager. 

Anonymkode: 9a4ef...54c

[AnonymBruker]

Altså, selv folk i forhold dropper jo ikke alt de har mellom hendene så snart et av barna ber om noe.

Har en avtale med tante Olga, konsertbilletter eller trening med fotballaget så får unger stadig vekk ‘nei, du må vente’.

Og det er faktisk både normalt og sunt. Unger har godt av å vite at alle har prioritet i en familie, og noen ganger går ikke deres ønsker fordi andre ting også er viktige.

At barn kommer først er sant, men det er i først og fremst i situasjoner der barns ve og vel må prioriteres. Om det er sykdom, foreldresamtaler eller slikt.

I sunne forhold kommer ikke partner alltid sist.

Barn som har voksne som aldri sier nei til dem, det blir gjerne ufyselige, selvsentrerte.

En mann som ikke klarer å balansere livet sitt, det blir lite å satse på i lengden.

Anonymkode: 0bbfb...a1f

[AnonymBruker]

Ut fra beskrivelsen kunne mannen vært meg. Jeg har vært sammen med (særboer) med kjæresten i mange år, og har det omtrent på denne måten. Det fungerer perfekt for meg å ha en nokså passiv rolle i forholdet , og - ikke minst - kunne avlyse dater når det passer meg, og ellers slippe å ha kjæresten øverst på prioriteringslisten.  Til kjæresten min har jeg selvfølgelig gjort det klart at hun ikke bør være sammen med meg hvis hun ikke takler et slikt forhold, men det gjør hun altså. De som sier at forhold uten stadige og aktive «bekrefteler» ikke funker, tar altså feil.

Anonymkode: 08492...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har avtalt å gjøre noe sammen to ganger i mnd og at han skal bli flinkere å ta initiativ. Idag hadde vi avtalt (for 3 uker siden) at vi skulle ha våre timer sammen og han skulle ta initiativ. Han har ikke barna sine denne helgen. Så ringer et av barna og spør om han kan komme på hytten (til eksen) så de to kan være der fra idag til i morgen. Det sier han ja til uten å snakke med meg først. Jeg er kjempeskuffet og lei meg. Har gledet meg til denne dagen lenge for han har ikke tatt initiativ til å gjøre noe sammen vi to på lang tid, vi snakker ikke uker her, heller mnd og muligens år (klarer ikke å huske). Våre avtaler avlyser han rett som det er dersom barna hans spør om noe. Jeg føler meg ikke veldig prioritert mer eller at han ønsker å være sammen med meg. Begynner å lure på om dette overhodet er liv laga mer. 

Anonymkode: d9caa...9ef

Jeg tenker jo at det er naturlig at han dropper deg for barna sine. Det skulle bare mangle, liksom. Han er ikke noe dårlig menneske for å nedprioritere dame og prioritere barn. Det er som det skal være. Man har som forelder ikke «fri» den uka man ikke har barna - man møter jo selvsagt opp og snakker i telefonen eller drar og henter når som helst. Og man har like selvsagt et godt og nært forhold til barnas andre forelder.

Men du er en person med egne ønsker og prioriteringer. Dersom du vil ha en mann som ikke springer i det barna trenger han så bør du finne deg en mann uten barn. Og ikke håpe på at en mann med barn plutselig slutter å like dem.
 

Å droppe forholdet og lete etter en annen mann er ikke dramatisk - det er en øvelse vi alle kommer til å gjøre en eller flere ganger i livet. 

Anonymkode: bcfb6...0a4

[AnonymBruker]

Dere som sier at barna kommer først har nok misforstått ett eller annet her, eller dere er bare nazi på å si at barna kommet først. Jada barna kommer først selvfølgelig. Men det betyr IKKE at man skal danse etter deres steg hele tiden. Man skal selvfølgelig ha sitt eget liv også, noe som betyr å ha å ha kvalitetstid med venner kjæreste osv. Ellers vil man nok våkne en dag når barna ikke har like stort behov for foreldrene sine og oppdage at man er temmelig ensom og alene. 
I dette tilfelle virker det rett og slett som kjæresten til TS er nok interessert i å pleie forholdet. 

Anonymkode: bbab8...f38