AnonymBruker Skrevet 4. juni 2021 #1 Skrevet 4. juni 2021 Jeg sitter her og har vondt inni meg. Jeg har blitt mamma for andre gang. Det gikk 5 år i mellom første og andre. Nummer to var en grusom fødsel, endte heldigvis bra. Grunnen til at jeg har vondt er fordi mine foreldre er helt likegyldige til barnebarna sine. De har kun to barnebarn, det er mine to unger. Jeg ber ikke om barnepass eller hjelp, men synes det er trist at de ikke viser interesse for barnebarna eller meg. Nummer to er 2 uker gammelt nå, og de har enda ikke vært på besøk. De bor 20 min unna med bil. Da førstemann ble født var de innom med en blomst, 2 bodyer og ett kosedyr kjøpt på resepsjonen til sykehuset. Etter det møtes vi etter 5 måneder, på julaften. Husker også at jeg som barn måtte dra alene på 17.mai tog, gå til og fra treninger, også når det var mørkt ute. De møtte aldri opp på dugnader eller skoleavslutninger. Jeg var heldigvis veldig selvstendig, det måtte jeg bli. Og har klart meg veldig bra i livet, men det var kun takket være egeninnsats. Heldigvis var jeg selvstendig og selvgående, hvis ikke kunne det ha gått veldig galt. Det verste er at de er ikke de "typiske foreldrene som ikke bryr seg". Altså de er ressurssterke, begge har gode utdanninger og jobber. De er oppegående og sosiale. Men ikke når det kommer til sitt barn. De har bare ett barn og det er meg. Men egentlig burde de ikke fått unger i det hele tatt. Jeg omgås dem kun ved jul. De husker aldri bursdager eller bursdagen til barnebarn. Selv på juleaften som er den eneste dagen i året vi omgås, så gir mor uttrykk for at barn er slitsomme og at vi skal dra tidlig hjem. Nå kjenner jeg at jeg vil kutte dem helt ut av livet mitt. De gir meg mer smerte enn glede. Hva tenker dere? Anonymkode: 8b5d3...dc9
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2021 #2 Skrevet 4. juni 2021 Klem til deg! Når dere kun har kontakt i jula så har du vel i praksis kutte kontakt, men hvis det ødelegger jula di også så kutt besøkene og skap andre juletradisjoner. Hvordan er kobtakten med familie til barnefar? Anonymkode: 09b6d...e1b 4
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2021 #3 Skrevet 4. juni 2021 Så trist.. har du snakket med de om det? Anonymkode: 02160...538 1
Irja Skrevet 4. juni 2021 #4 Skrevet 4. juni 2021 Hvis det ikke gir deg noe å være sammen med de, og de ikke viser noe initiativ eller glede.. Hva skal du med det forholdet? Høres bare trist ut. Skap ditt eget liv, med egne tradisjoner. La det gå. Kutt ut mennesker som gjør deg trist 😊 2
Nymerïa Skrevet 5. juni 2021 #5 Skrevet 5. juni 2021 Det høres vel egentlig ut som om du bare kan la være å ta kontakt og så løser det seg av seg selv. Du trenger ikke aktivt kutte dem ut. Dette at foreldrene dine rett og slett er uinteresserte kan være vanskelig for andre å forstå. Derav kommer forslag om at bare du snakker med dem løser det seg. Jeg tror ikke du kommer deg noen vei med å ta det opp. Har jeg rett i det? 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå