Merkelig situasjon med barnefar

[AnonymBruker]

Lang historie kort:
Jeg  har ett barn på ca 1 år. Vært alene med barnet hele tiden. Aldri vært i noe forhold med barnefar, men vi har hatt en ok tone. Han har vært lite til stede, hatt lite med barnet å gjøre utover besøk hjemme hos meg. Vi bor i nærheten av hverandre, så han har stukket innom litt på slump. Det har egentlig vært greit for meg.

Nå viser det seg at han har fått dame. Det vil si, han har hatt denne dama lenge, men aldri fortalt det til meg. De har visst vært sammen siden barnet var ganske nyfødt (eller før, jeg er ikke sikker). Denne infoen kommer helt tilfeldig fra noen andre. Han var ganske ydmyk, beklaget seg og det ene med det andre. Jeg ble sint, sur og såret.
Senere kommer det frem, også fra andre, at de venter barn sammen. Om 2 måneder. Dette har jeg ikke orka å konfrontere han med. Men det gjør meg skikkelig forbanna.

For det første: jeg aner ikke hvem dette kvinnemennesket er
For det andre: hvorfor holde dette skjult? Burde han ikke fortalt dette?
For det tredje: skal jeg sende barnet mitt dit sammen med et menneske vi ikke har sett/møtt?
For det fjerde: hadde det ikke vært naturlig å fortelle at mitt barn skal få et søsken?
For det femte: vet den nye dama om barnet mitt? 

Det er så mye som skurrer...
 

Hvordan i huleste skal jeg forholde meg til dette? Skal jeg si noe? Har jeg rett til å være sur? Er så rådvill. Ble veldig merkelig hele situasjonen nå. Er mest sinna på han for at han ikke er ærlig. 

Anonymkode: 4d319...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Lang historie kort:
Jeg  har ett barn på ca 1 år. Vært alene med barnet hele tiden. Aldri vært i noe forhold med barnefar, men vi har hatt en ok tone. Han har vært lite til stede, hatt lite med barnet å gjøre utover besøk hjemme hos meg. Vi bor i nærheten av hverandre, så han har stukket innom litt på slump. Det har egentlig vært greit for meg.

Nå viser det seg at han har fått dame. Det vil si, han har hatt denne dama lenge, men aldri fortalt det til meg. De har visst vært sammen siden barnet var ganske nyfødt (eller før, jeg er ikke sikker). Denne infoen kommer helt tilfeldig fra noen andre. Han var ganske ydmyk, beklaget seg og det ene med det andre. Jeg ble sint, sur og såret.
Senere kommer det frem, også fra andre, at de venter barn sammen. Om 2 måneder. Dette har jeg ikke orka å konfrontere han med. Men det gjør meg skikkelig forbanna.

For det første: jeg aner ikke hvem dette kvinnemennesket er
For det andre: hvorfor holde dette skjult? Burde han ikke fortalt dette?
For det tredje: skal jeg sende barnet mitt dit sammen med et menneske vi ikke har sett/møtt?
For det fjerde: hadde det ikke vært naturlig å fortelle at mitt barn skal få et søsken?
For det femte: vet den nye dama om barnet mitt? 

Det er så mye som skurrer...
 

Hvordan i huleste skal jeg forholde meg til dette? Skal jeg si noe? Har jeg rett til å være sur? Er så rådvill. Ble veldig merkelig hele situasjonen nå. Er mest sinna på han for at han ikke er ærlig. 

Anonymkode: 4d319...631

Du har ingen grunn til å bli sur for at han som du aldri har vært sammen med, har et forhold. Det er nok en grunn til at han ikke har turt å si noe. Om han har samvær alene så har du ingenting med hvem han omgås. Om han bare ser barnet hos deg så er det jo faktisk ikke noe problem. 

Men det er koselig for barnet å få søsken. 

Anta at han ikke var ærlig fordi du har sterke reaksjoner på noe du ikke har noe med. Du får bare la de holde på, om dere møtes får du være hyggelig og det er det. 

Anonymkode: 8cfa0...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du har ingen grunn til å bli sur for at han som du aldri har vært sammen med, har et forhold. Det er nok en grunn til at han ikke har turt å si noe. Om han har samvær alene så har du ingenting med hvem han omgås. Om han bare ser barnet hos deg så er det jo faktisk ikke noe problem. 

Men det er koselig for barnet å få søsken. 

Anta at han ikke var ærlig fordi du har sterke reaksjoner på noe du ikke har noe med. Du får bare la de holde på, om dere møtes får du være hyggelig og det er det. 

Anonymkode: 8cfa0...92e

Det er jo helt merkelig at han ikke har sagt noe, han må faktisk forholde seg til hun som er moren til barnet hans. Det påvirker barnet hennes ganske mye, og jeg mener at selv om man ikke har noe med livet til eksen å gjøre, er det visse ting man forteller fordi det faktisk spiller en god del inn på hverdagen til felles barn. 

Anonymkode: 7ee79...dce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo helt merkelig at han ikke har sagt noe, han må faktisk forholde seg til hun som er moren til barnet hans. Det påvirker barnet hennes ganske mye, og jeg mener at selv om man ikke har noe med livet til eksen å gjøre, er det visse ting man forteller fordi det faktisk spiller en god del inn på hverdagen til felles barn. 

Anonymkode: 7ee79...dce

Hvis han kun har samvær hjemme hos mora så påvirker det ikke stort? 

Fikk heller ikke vite fra eksen at han hadde ny dame. Fikk vite av barnet vårt at ny dame bodde hos de. Jeg ble absolutt ikke sur. 

Jeg måtte jo bare vente å se hvordan det gikk, ikke ta sorgene på forskudd. Informerte kort til barnefar at jeg vet om det og syns det er fint så lenge barnet blir inkludert. 

Anonymkode: 8cfa0...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis han kun har samvær hjemme hos mora så påvirker det ikke stort? 

Fikk heller ikke vite fra eksen at han hadde ny dame. Fikk vite av barnet vårt at ny dame bodde hos de. Jeg ble absolutt ikke sur. 

Jeg måtte jo bare vente å se hvordan det gikk, ikke ta sorgene på forskudd. Informerte kort til barnefar at jeg vet om det og syns det er fint så lenge barnet blir inkludert. 

Anonymkode: 8cfa0...92e

Det er ingen som snakker om å ta sorgene på forskudd, men å forvente at man blir informert om saken. Det er vel heller ikke ny dame som er det største sjokket, men at de skal ha barn sammen - om knappe to måneder. Det er klart hun har noe med at barnet hennes får søsken? Synes du ærlig talt det er helt greit å ikke informere om dette?

Anonymkode: 7ee79...dce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Lang historie kort:
Jeg  har ett barn på ca 1 år. Vært alene med barnet hele tiden. Aldri vært i noe forhold med barnefar, men vi har hatt en ok tone. Han har vært lite til stede, hatt lite med barnet å gjøre utover besøk hjemme hos meg. Vi bor i nærheten av hverandre, så han har stukket innom litt på slump. Det har egentlig vært greit for meg.

Nå viser det seg at han har fått dame. Det vil si, han har hatt denne dama lenge, men aldri fortalt det til meg. De har visst vært sammen siden barnet var ganske nyfødt (eller før, jeg er ikke sikker). Denne infoen kommer helt tilfeldig fra noen andre. Han var ganske ydmyk, beklaget seg og det ene med det andre. Jeg ble sint, sur og såret.
Senere kommer det frem, også fra andre, at de venter barn sammen. Om 2 måneder. Dette har jeg ikke orka å konfrontere han med. Men det gjør meg skikkelig forbanna.

For det første: jeg aner ikke hvem dette kvinnemennesket er
For det andre: hvorfor holde dette skjult? Burde han ikke fortalt dette?
For det tredje: skal jeg sende barnet mitt dit sammen med et menneske vi ikke har sett/møtt?
For det fjerde: hadde det ikke vært naturlig å fortelle at mitt barn skal få et søsken?
For det femte: vet den nye dama om barnet mitt? 

Det er så mye som skurrer...
 

Hvordan i huleste skal jeg forholde meg til dette? Skal jeg si noe? Har jeg rett til å være sur? Er så rådvill. Ble veldig merkelig hele situasjonen nå. Er mest sinna på han for at han ikke er ærlig. 

Anonymkode: 4d319...631

Hvorfor får dere barn på de premissene hvis dere ikke takler konsekvensene av det? Er ikke bare å poppe ut unger etter tilfeldig sex  og tro man som kvinne da kan detaljstyre han som frivillig eller ufrivillig endte opp som pappa til ungen din. Det stiller deg ikke i en unik posisjon.

Han er far til barnet. Deg skylder han ingenting. 

Anonymkode: 76e94...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er jo helt merkelig at han ikke har sagt noe, han må faktisk forholde seg til hun som er moren til barnet hans. Det påvirker barnet hennes ganske mye, og jeg mener at selv om man ikke har noe med livet til eksen å gjøre, er det visse ting man forteller fordi det faktisk spiller en god del inn på hverdagen til felles barn. 

Anonymkode: 7ee79...dce

Nå er barnet ganske liten. Forstår nok med tiden at det har et søsken gjennom samvær med far og stemor. 

Anonymkode: 76e94...c3c

[AnonymBruker]

Man har da ikke noe krav på å vite hvem eksen er sammen med/får barn med. 

Her fikk jeg plutselig vite at eksen var gift og at kona var gravid med barn nr 3! Så her gikk det da over 5 år før han informerte meg om kona og barna. 

Det skal sies at han bodde for seg selv da, så det involverte ikke sønnen vår noe. 

Men det at eksen har delt så lite fra livet sitt fører jo også til det at sønnen min ikke ser på søsknene som søsken... 

Anonymkode: e89be...93a

[AnonymBruker]

Jeg synes bare det er et svik. Han har vært nyforelsket og opptatt, mens jeg har sittet her alene med vårt barn. Ja, begges valg at vi ikke er et par, men barnet er jo hans også.. det var veldig vondt å høre. Var ikke forberedt på min egen reaksjon heller. Så topper det hele aeg og blir mye vondere når de skal få et barn også. Mens vårt barn enda er så lite. 
 

TS

Anonymkode: 4d319...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes bare det er et svik. Han har vært nyforelsket og opptatt, mens jeg har sittet her alene med vårt barn. Ja, begges valg at vi ikke er et par, men barnet er jo hans også.. det var veldig vondt å høre. Var ikke forberedt på min egen reaksjon heller. Så topper det hele aeg og blir mye vondere når de skal få et barn også. Mens vårt barn enda er så lite. 
 

TS

Anonymkode: 4d319...631

Men da har du lært noe viktig til neste gang - det er best å få barn med en partner som ønsker det samme som deg.

Å bli gravid med tilfeldige sexpartnere er sjelden en god ide. 

Anonymkode: 9a668...c61

[AnonymBruker]

Jeg var "hun nye" I en tilsvarende situasjon.  Det ble slutt tiiiidlig i graviditeten, så de bodde aldri sammen som en familie. Vi holdt på litt sånn rundt da han skulle bli pappa, men så reiste jeg bort på utveksling og kom tilbake 6mnd senere. Da flyttet jeg inn hos han, for jeg hadde ikke noe sted å bo. Alt samvær var hjemme hos mor til barnet var ca året, så han sa ikke noe om meg før barnet var nesten 18 mnd (jeg holdt meg unna stort sett da barnet var der)

Da vi fikk barn 5 år senere var det noe som barnet fortalte mor om.

Dette er 18 år siden. Vi har hatt et mye mer stabilt liv og mer stabile rammer under samvær enn mor har hatt hos seg....

Anonymkode: bf674...3b4

[AnonymBruker]

Samme situasjon her, sønnen min på 2 år har en halvbror som er snart 1 år gammel.  Aldri møtt verken nye dama eller barnet, og det lille som er av samvær skjer hjemme hos meg. 

Jeg har valgt å se stort på det; når de blir eldre kan det jo hende at søsknene blir kjent med hverandre,  og i mellomtiden lar jeg broren arve alle klær og leker sønnen min vokser ifra.

 

Anonymkode: 3c41e...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var "hun nye" I en tilsvarende situasjon.  Det ble slutt tiiiidlig i graviditeten, så de bodde aldri sammen som en familie. Vi holdt på litt sånn rundt da han skulle bli pappa, men så reiste jeg bort på utveksling og kom tilbake 6mnd senere. Da 

Da vi fikk barn 5 år senere var det noe som barnet fortalte mor om.

Dette er 18 år siden. Vi har hatt et mye mer stabilt liv og mer stabile rammer under samvær enn mor har hatt hos seg....

Anonymkode: bf674...3b4

Hurra for dere.

Synes det er temmelig råttent av dere å ikke fortelle henne at dere skulle ha barn. Å la barnet fortelle det er virkelig så umodent og tåpelig som det er mulig å  få det

Anonymkode: 9a668...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor får dere barn på de premissene hvis dere ikke takler konsekvensene av det? Er ikke bare å poppe ut unger etter tilfeldig sex  og tro man som kvinne da kan detaljstyre han som frivillig eller ufrivillig endte opp som pappa til ungen din. Det stiller deg ikke i en unik posisjon.

Han er far til barnet. Deg skylder han ingenting. 

Anonymkode: 76e94...c3c

Takler konsekvensene. Alene skulle jeg være hele veien uansett. Det er bare uærligheten og sjokket rundt det. 
 

TS

Anonymkode: 4d319...631

[AnonymBruker]

Du reagerer nok på dette fordi du synes det er vondt at han med er forelsket, og ønsker en familie med denne kvinnen. Det er nok ganske enkelt sjalusi, samt en følelse av anger (?) på at du valgte å få barn alene, når du ser andre kvinner har en mann ved sin side. 

Dere har aldri hatt noe forhold, dere har ikke noe avtalt samvær, så dette barnet vil jo ikke ha noen relasjon til ditt barn. Men du likte kanskje å "ha ham der" når han stakk innom på slump?

Tror du må gå litt i deg selv og tenke over hvorfor du reagerer som du gjør. Du skriver dere aldri har hatt noe forhold - var det fordi han ikke ønsket det?

Anonymkode: 2cc29...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg synes bare det er et svik. Han har vært nyforelsket og opptatt, mens jeg har sittet her alene med vårt barn. Ja, begges valg at vi ikke er et par, men barnet er jo hans også.. det var veldig vondt å høre. Var ikke forberedt på min egen reaksjon heller. Så topper det hele aeg og blir mye vondere når de skal få et barn også. Mens vårt barn enda er så lite. 
 

TS

Anonymkode: 4d319...631

Det er ikke et svik. Du kan velge å forelske deg du og. Har du et kontrollbehov?

Anonymkode: 8cfa0...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg synes bare det er et svik. Han har vært nyforelsket og opptatt, mens jeg har sittet her alene med vårt barn. Ja, begges valg at vi ikke er et par, men barnet er jo hans også.. det var veldig vondt å høre. Var ikke forberedt på min egen reaksjon heller. Så topper det hele aeg og blir mye vondere når de skal få et barn også. Mens vårt barn enda er så lite. 
 

TS

Anonymkode: 4d319...631

Dette skjønner jeg så godt! Når han deltar lite med barnet du og han har sammen, og så skal han vie masse tid til barnet han nå får "i stedet", og der skal han stille opp, mens du satt alene ❤️ Men husk at han nok ikke aner jobben det er med en baby. Så når han nå får sin egen, så vil det kanskje gi en større forståelse for hva du har gått gjennom alene også. Men at det er sårt og vondt for deg har jeg full forståelse for, og husk at du har lov til å føle hva du vil, det er veldig fint at du skriver om det her og kjenner på følelsene dine før du sier noe til han i affekt. Om du skulle gjort det så hadde det fortsatt vært helt forståelig, spørs bare om han hadde forstått det. Og du, for en drittmann du har fått barn med! Det vet jeg dessverre mye om, det er kjipt, vondt og ensomt, og man blir litt bitter når man ser de leve der alene uten noe ansvar. Min har forsøkt å delta mer til mitt barn, men barnet vil bare ha mamma, nå er det han som sitter og er såret. Så en gang smeller det tilbake igjen. 

Anonymkode: d4bb3...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2021 den 19.36):

Du reagerer nok på dette fordi du synes det er vondt at han med er forelsket, og ønsker en familie med denne kvinnen. Det er nok ganske enkelt sjalusi, samt en følelse av anger (?) på at du valgte å få barn alene, når du ser andre kvinner har en mann ved sin side. 

Dere har aldri hatt noe forhold, dere har ikke noe avtalt samvær, så dette barnet vil jo ikke ha noen relasjon til ditt barn. Men du likte kanskje å "ha ham der" når han stakk innom på slump?

Tror du må gå litt i deg selv og tenke over hvorfor du reagerer som du gjør. Du skriver dere aldri har hatt noe forhold - var det fordi han ikke ønsket det?

Anonymkode: 2cc29...1eb

Spesielt kanskje fordi han ikke ønsket mitt barn (kan kanskje forstå det). Likevel får han barn med en annen knappe året etterpå. 
Vi hadde aldri noe forhold og det lille vi holdt på med var allerede avsluttet da jeg fant ut av graviditeten. Barnet mitt har ikke vært hjemme hos far eller alene med far. Han gir heller ikke uttrykk for at han ønsker noe mer enn å komme innom.,

AnonymBruker skrev (På 4.6.2021 den 20.07):

Det er ikke et svik. Du kan velge å forelske deg du og. Har du et kontrollbehov?

Anonymkode: 8cfa0...92e

Nei, det har jeg ikke. Det er hele settingen. Jeg sitter hjemme med baby mens han levert livet og blir lykkelig forelsket og involvert med en annen kvinne i det sekundet vårt barn kommer til verden. Merkelig følelse.

AnonymBruker skrev (På 5.6.2021 den 6.40):

Dette skjønner jeg så godt! Når han deltar lite med barnet du og han har sammen, og så skal han vie masse tid til barnet han nå får "i stedet", og der skal han stille opp, mens du satt alene ❤️ Men husk at han nok ikke aner jobben det er med en baby. Så når han nå får sin egen, så vil det kanskje gi en større forståelse for hva du har gått gjennom alene også. Men at det er sårt og vondt for deg har jeg full forståelse for, og husk at du har lov til å føle hva du vil, det er veldig fint at du skriver om det her og kjenner på følelsene dine før du sier noe til han i affekt. Om du skulle gjort det så hadde det fortsatt vært helt forståelig, spørs bare om han hadde forstått det. Og du, for en drittmann du har fått barn med! Det vet jeg dessverre mye om, det er kjipt, vondt og ensomt, og man blir litt bitter når man ser de leve der alene uten noe ansvar. Min har forsøkt å delta mer til mitt barn, men barnet vil bare ha mamma, nå er det han som sitter og er såret. Så en gang smeller det tilbake igjen. 

Anonymkode: d4bb3...8e4

Takk for at du forstår! Det er nok den frykten for at mitt barn blir glemt, ksnskje..? Så skal det nye barnet få all oppmerksomhet. Aner ikke hva han tenker rundt det. Har ikke snakka med han om det heller. Forstår bare ikke hvorfor dame og barn skal være skjult for meg. Hadde vært bedre å bare få vite det. 
Han er jo snill og grei. Ikke noe vondt å si om han egentlig. Er vel bare litt bitter ja.

 

TS

Anonymkode: 4d319...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Spesielt kanskje fordi han ikke ønsket mitt barn (kan kanskje forstå det). Likevel får han barn med en annen knappe året etterpå. 
Vi hadde aldri noe forhold og det lille vi holdt på med var allerede avsluttet da jeg fant ut av graviditeten. Barnet mitt har ikke vært hjemme hos far eller alene med far. Han gir heller ikke uttrykk for at han ønsker noe mer enn å komme innom.,

Nei, det har jeg ikke. Det er hele settingen. Jeg sitter hjemme med baby mens han levert livet og blir lykkelig forelsket og involvert med en annen kvinne i det sekundet vårt barn kommer til verden. Merkelig følelse.

Takk for at du forstår! Det er nok den frykten for at mitt barn blir glemt, ksnskje..? Så skal det nye barnet få all oppmerksomhet. Aner ikke hva han tenker rundt det. Har ikke snakka med han om det heller. Forstår bare ikke hvorfor dame og barn skal være skjult for meg. Hadde vært bedre å bare få vite det. 
Han er jo snill og grei. Ikke noe vondt å si om han egentlig. Er vel bare litt bitter ja.

 

TS

Anonymkode: 4d319...631

DU har valgt å få dette barnet. Så at DU sitter hjemme med barnet som HAN ikke ville ha, mens han forelsker seg, er DIN feil. Å få barn med noen man bare har holdt litt på med er rett og slett veldig dumt. Men så var han klar for barn da! Men ikke med deg. Skjønner det sårer, men du valgte det selv. Dette er konsekvensen. 

Anonymkode: 52de9...a00

[PM75]

Jeg skjønner godt at du blir lei deg på grunn av alt hemmeligholdet! Dette burde han klart å fortelle om selv. 
 

Men nå er situasjonen slik som den er. Så det beste du kan gjøre er å ta en prat med han og spørre om hva han tenker om samvær og søskenrelasjon.