Er hos Kjæresten’s familie, farfar ligger for døden. Får ingen spørsmål fra familien hans ang dette.

[AnonymBruker]

Hei. Så jeg fikk tlf i går at farfar ligger for døden.. De venter på at han dør, antagelig i løpet av dagen.  Jeg har tilbrakt mye tid med mine besteforeldre, bodde der da jeg var yngre i perioder. Han er gammel, men det er fortsatt en forferdelig beskjed å få.

Jeg er i utlandet, så jeg kan ikke dra hjem til Norge på grunn av Korona , karantene hotell etc. Har ikke sett besteforeldre eller familie på ett år. 

Dette er kjempe vondt. Så i går gikk jeg inn til dem og sa at farfar ligger for døden, så jeg går inn til rommet der vi sover, før mat. Vi spise middag, tok meg kraftig sammen og vi satt der resten av kvelden.. Ikke et spm ang farfar. Er ikke dette rart? De kan jo ikke være mye interessert i meg når ikke en gang dette er noe å snakke om. 

Må legge til at vi er hos faren til kjæresten min, det er kjæresten min, faren hans og brødrene hans (2 stk). Men likevel ville min familie vært helt annerledes... Selv med kun gutter.. 

Kjæresten på den andre siden har ikke snakket med meg om dette i dag , ingenting om dette... Fikk litt trøst i går fra typen, men fortsatt minimalt. 
 

TS

 

 

 

Anonymkode: c0fd4...32a

[AnonymBruker]

Kommer Ann på hvilket land du er i. Og mannfolk er heller ikke dem beste til å vise følelser for dette. 

Anonymkode: 2a9a5...965

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig å snakke om for de fleste. De vil nok at du skal ta initiativ for å snakke om det, når du føler for det. De forsøker nok bare ta hensyn til følelsene dine og ikke ønsker å gjøre deg tristere ved å snakke om det. Det er ikke en enkel balansegang det der. 

Anonymkode: 0d767...eba

[AnonymBruker]

Spør om å få en klem.

Anonymkode: f2e54...124

[AnonymBruker]

Å snakke om sånt er et minefelt. Noen vil bebreide deg for at du tar opp temaet, andre vil bebreide deg for at du ikke gjør det. Men jeg kan garantere deg at de tenker på det, og prøver å gjøre det de tror er rett (som virker å være å ta fokuset ditt vekk fra det triste). Dersom du ønsker en annen reaksjon, må du nesten ta initiativ til å åpne opp for det selv.

Anonymkode: 30822...9b1

[Rosa Sitron]

Siden du gikk på rommet tolker de det kanskje som at du ikke vil ha oppmerksomhet rundt det? 

[AnonymBruker]

Rosa Sitron skrev (3 minutter siden):

Siden du gikk på rommet tolker de det kanskje som at du ikke vil ha oppmerksomhet rundt det? 

Tja, jeg kom ut 10 minutter senere. Satt med de hele kvelden, kanskje 4 timer. Også nå i morgens også.. ikke et spm om det går greit, eller noen ting.. ikke et blikk en klapp på skulderen. Selv da jeg kom inn på kjøkkenet og klappet han på ryggen og sa god morgen. Vet det virker tullete å reagere på dette, det gjør meg bare trist fordi jeg har ikke klart å komme ordentlig inn på moren til kjæresten min, de er generelt litt kalde, eller lever litt på overflaten. Men jeg følte med faren (de er skilt), så hadde jeg en annen connection. Men jeg tenker jo nesten at man må like noen veldig lite når man ikke en gang bryr seg over at svigerdatter mister noen. Det føles ikke ut som at de er redde for å spørre, føler mer at jeg er i veien.. 

TS

Anonymkode: c0fd4...32a

[Inwe]

Hvor godt kjenner de deg? Vet de at du er en person som vil snakke om sånt? 

Selv trår jeg veldig forsiktig når det gjelder sånt. Jeg vil ikke snakke for mye om det når det gjelder meg og mine og om jeg vil snakke om det vil jeg gjerne være den som tar det opp. Mulig de ikke tar det opp fordi de ikke vet om du vil snakke om det?

Endret 4. juni 2021 av Inwe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Å snakke om sånt er et minefelt. Noen vil bebreide deg for at du tar opp temaet, andre vil bebreide deg for at du ikke gjør det. Men jeg kan garantere deg at de tenker på det, og prøver å gjøre det de tror er rett (som virker å være å ta fokuset ditt vekk fra det triste). Dersom du ønsker en annen reaksjon, må du nesten ta initiativ til å åpne opp for det selv.

Anonymkode: 30822...9b1

Ja,typen er samme ulla. Vet ikke om jeg orker det mer. At jeg alltid må skrive i panna at det ikke går greit. At jeg må hver gang forklare hvorfor jeg er trist.. i går også, kjæresten kom inn til meg og var hele tiden «hvis du vil være alene må du bare si ifra”, men han kjenner meg såpass at han vet at dette er øyeblikk jeg ikke vil være alene. Akkurat som at han ikke orker å være del av det fordi det er slitsomt og han vil bare slappe av. Vi har vært sammen i 4 år.  Greia er at jeg ville reagert fullstendig annerledes. Jeg ville spurt han i dag, hvordan går det? Skal vi to gå en tur sammen så vi kan snakke litt om deg? Jeg hadde desket opp frokost, hadde bedt faren min om å ta litt ekstra hensyn i dag. Sånn hadde jeg gjort det, og min familie også.. 
TS

Anonymkode: c0fd4...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja,typen er samme ulla. Vet ikke om jeg orker det mer. At jeg alltid må skrive i panna at det ikke går greit. At jeg må hver gang forklare hvorfor jeg er trist.. i går også, kjæresten kom inn til meg og var hele tiden «hvis du vil være alene må du bare si ifra”, men han kjenner meg såpass at han vet at dette er øyeblikk jeg ikke vil være alene. Akkurat som at han ikke orker å være del av det fordi det er slitsomt og han vil bare slappe av. Vi har vært sammen i 4 år.  Greia er at jeg ville reagert fullstendig annerledes. Jeg ville spurt han i dag, hvordan går det? Skal vi to gå en tur sammen så vi kan snakke litt om deg? Jeg hadde desket opp frokost, hadde bedt faren min om å ta litt ekstra hensyn i dag. Sånn hadde jeg gjort det, og min familie også.. 
TS

Anonymkode: c0fd4...32a

Han gjør tydeligvis ikke det, og du klarer ikke å kommunisere hva du trenger. Hvorfor kan du ikke bare være ærlig med dem og si hvordan du har det og hva du trenger i stede for å gå og irritere deg over at de ikke er tankelesere? 

Alle reagerer forskjellig på dødsfall og det er kjempevanskelig å vite hvordan man skal reagere når folk man er glad i mister noen, nettopp fordi man ikke vet hvordan vedkommende reagerer, hvor mye oppmerksomhet de ønsker rundt det osv. 

Anonymkode: cb837...880

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han gjør tydeligvis ikke det, og du klarer ikke å kommunisere hva du trenger. Hvorfor kan du ikke bare være ærlig med dem og si hvordan du har det og hva du trenger i stede for å gå og irritere deg over at de ikke er tankelesere? 

Alle reagerer forskjellig på dødsfall og det er kjempevanskelig å vite hvordan man skal reagere når folk man er glad i mister noen, nettopp fordi man ikke vet hvordan vedkommende reagerer, hvor mye oppmerksomhet de ønsker rundt det osv. 

Anonymkode: cb837...880

Men er det ikke en selvfølge at man ikke har det aller best når noen man nesten ser på som sin egen far dør? Jeg har jo sagt at jeg har det vondt. Har grått. Hva mer kan jeg gjøre? 
kjenner han og familien godt. Snart 5 år.

TS

Anonymkode: c0fd4...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men er det ikke en selvfølge at man ikke har det aller best når noen man nesten ser på som sin egen far dør? Jeg har jo sagt at jeg har det vondt. Har grått. Hva mer kan jeg gjøre? 
kjenner han og familien godt. Snart 5 år.

TS

Anonymkode: c0fd4...32a

Du skriver jo ingenting om hvilket land du er i, å i deres kultur håndterer de nok dette på en annen måte enn du vil at de skal gjøre. 

Anonymkode: 787d8...486

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skriver jo ingenting om hvilket land du er i, å i deres kultur håndterer de nok dette på en annen måte enn du vil at de skal gjøre. 

Anonymkode: 787d8...486

Det spiller ingen rolle hvilket land jeg er i. Heller ikke kulturen da den er ganske lik Norsk. Familie er familie. 
TS

Anonymkode: c0fd4...32a

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det spiller ingen rolle hvilket land jeg er i. Heller ikke kulturen da den er ganske lik Norsk. Familie er familie. 
TS

Anonymkode: c0fd4...32a

Og kultur er kultur. 

Anonymkode: 2a9a5...965

[Gjest AthenaRavenLuna]

Dette er et vanskelig tema for mange, kanskje de er redde for å si noe feil. Kanskje de tror du ikke vil snakke om det. Kanskje de ikke vet hva de skal si.

[AnonymBruker]

Athena79 skrev (4 minutter siden):

Dette er et vanskelig tema for mange, kanskje de er redde for å si noe feil. Kanskje de tror du ikke vil snakke om det. Kanskje de ikke vet hva de skal si.

Men er det mye å be om, å få en hvordan går deg? Et smil, altså noe? 
Jeg skjønner kanskje her nå etter å ha lest svar at det er kanskje mange med samme holdning i norske familier også, men i min familie hadde vi vist varme. Vi hadde da i alle fall spurt typen min om hvordan det går, bare for å vise at hvis han har lyst til å prate så kan han det. Jeg er langt unna alt av min familie...

TS

Anonymkode: c0fd4...32a

[Gjest AthenaRavenLuna]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men er det mye å be om, å få en hvordan går deg? Et smil, altså noe? 
Jeg skjønner kanskje her nå etter å ha lest svar at det er kanskje mange med samme holdning i norske familier også, men i min familie hadde vi vist varme. Vi hadde da i alle fall spurt typen min om hvordan det går, bare for å vise at hvis han har lyst til å prate så kan han det. Jeg er langt unna alt av min familie...

TS

Anonymkode: c0fd4...32a

Selvfølgelig ikke, men dessverre så er det folk som er slik jeg beskriver. Synd at det skal være slik. 

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som er så nære sine besteforeldre. Og siden du er voksen selv, er vel din farfar ganske gammel. Da er det naturens gang at han dør. Du er ikke den første til å oppleve at et gammelt familiemedlem ligger for døden. Beklager om jeg virker hard, men jeg synes du virker litt sytete. 

Anonymkode: fe946...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men er det mye å be om, å få en hvordan går deg? Et smil, altså noe? 
Jeg skjønner kanskje her nå etter å ha lest svar at det er kanskje mange med samme holdning i norske familier også, men i min familie hadde vi vist varme. Vi hadde da i alle fall spurt typen min om hvordan det går, bare for å vise at hvis han har lyst til å prate så kan han det. Jeg er langt unna alt av min familie...

TS

Anonymkode: c0fd4...32a

Det er ikke for mye å be om! Selv om de synes det er vanskelig å snakke om alvorlige ting, så er det ikke vanskelig å spørre deg om hvordan du har det!

Enkelte har ikke sosial intelligens i det hele tatt, slik som denne familien.  Eller de bryr seg null, det finnes folk som er slik også. Jeg har mistet nær familie, og min svigerfamilie har ikke nevnt det med ett ord! Ikke kondolerer, ingenting. Må innrømme at jeg synes det er sårende. De er norske, så vi har samme kultur. De forventer kondolanse og medfølelse når det skjer noe i deres slekt da. 

Anonymkode: 28d46...c59

[Gjest Skogsalv]

Det behøver ikke være kulturelt.  Kanskje er det bare familidynamikken i DEN familien. Kan være mange grunner til det.  Så ikke ta på dine skuldre.  Om du kommuniserer med din kjæreste,så bør han kommunisere videre til sine ifht situasjonen.  Er det nada respons,så  er dette kanskje ikke familien du bør satse fremtiden på ...? Det vet du best selv. ,- 🌷  Det handler om å se hverandre! Hvertfall etter 4 år sammen.  Da burde familien vært litt varmere/ støttende.  

Endret 4. juni 2021 av Skogsalv