Mann jobber sykt mye, overforbruk.... Sliten dame.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i noe av det ei her skriver om psykisk vold. Men min fyr var verre før vi fikk barn. Han kan fortsatt f.eks. mase om sex, men siden han gjerne gir blaffen i om det er vondt for meg, jeg ikke har lyst osv. så er jeg mye mer bestemt på at det er uaktuelt med sex. Så han aksepterer å gå i dusjen og ta seg en r**k.

Han behandla meg veldig dårlig, så jeg avslutta forholdet. (Sykelig sjalusi, kontroll, eiesyke, kritikk, trusler osv). Ble sammen igjen etter få dager (😖), og jeg ble fort gravid. Det er jo veldig typisk i sånne forhold.. Jeg får ikke til å glemme hvordan han var mot meg, merker at jeg fortsatt er sint pga det og vil  "ta igjen". Så nå er det utvilsomt jeg som er verst verbalt... Men ingen av oss er ille.

Ting går ganske greit mellom oss nå, bortsett fra at han jobber helt sykt mye. Jeg er så og si alenemor for to barn under 3 år. Han gir blanke i at jeg synes han er for lite med familien, han mener han må jobbe for å tjene penger til oss, men mye av pengene blir brukt på ting som er unødvendig (f.eks nytt dyrt kjøkken som han syntes var stilig, selv om leiligheten vår er fra 2019 og kjøkkenet var flott, steindyr tv selv om den vi hadde funka og var stor nok, dyr bil som ikke er praktisk mtp at vi har to barn. I tillegg til at hovedbilen vår også var rådyr).

Han driter som regel i hva jeg synes om at han jobber mye. Han bryr seg ikke om at jeg føler meg som en zombie i perioder, er stressa, har kroniske plager osv. Noe veldig irriterende er at han sier at de neste ukene skal han være hjemme, la eldste få fri fra bhg, finne på noe hyggelig. Men så blir det ekstra mye jobb flere dager, og så orker han ikke bhgfri allikevel.

Virker som han har to personligheter. For noen ganger er han så forståelsesfull, han står som regel opp uten sure miner med eldste barnet, finner på morsomme og koselige ting. Samtidig som at lunta er kort, han kjefter så jeg får vondt av barnet noen ganger. Han forventer respekt, å bli lystret. Hallo, barnet er 2 år og har helt normal oppførsel. Det er nok fordi han er sliten at han blir sint, men da må han for pokker roe ned med jobbinga og slappe av og kose seg mer når han er hjemme. Hvordan få han til å virkelig forstå? Han føler seg som en uerstattelig gud når det gjelder jobb, svarer på tlf nesten hver dag fra kollegaer som trenger hjelp. Veldig skrytete, elsker ros og bryr seg mye mer om annerkjennelse utenfra, både for hard jobbing og at han er en "super pappa.". For det ser ut som at han er en flott far blant folk. Og han er det mange ganger, men sitter ofte på mobilen og søker etter nye ting å kjøpe, er på fb og er uoppmerksom. Slenger ipaden til eldste altfor ofte når de står opp sammen. Han kaller seg selv familiemann, men gans definisjon ser ut til å være forsørger. Han får inn penger for bleier, mat, klær. Han er også negativ noen ganger når nye sko må kjøpes. Det er viktigere med gode sko i riktig str. til barn, enn alt rælet han liker å bruke penger på.

Jeg føler at pengebruken har eskalert helt sykt. Før vi fikk barn var han "bare" opptatt av dyre klokker, sko, klær. Impulskjøp som knapt ble brukt. Jeg sa litt om hva jeg mente om det og, og han var enig i at det var sløsing. Men skjønte han ville unne seg litt.

Men nå etter at vi har barn bør han ihvertfall roe ned med steindyre ting. Det blir aldri nok! Det skal alltid oppgraderes og ordnes. Kjøper mengdevis av dyrt verktøy som aldri blir brukt. Har knapt plass i garasjen til alt. Diverse hagemøbler, boblebasseng, robotklipper, robotstøvsuger med vaskefunksjon, dyr dusj med alle mulige funksjoner og radio innebygd, you name it, he got it. Han skal bare kjøpe innredning til walk in closet, så er leil perfekt. Men nei, så må vi male noen vegger, kjøpe dyre malerier, bytte ut sofaen.

Leiligheten var det bare såvidt vi fikk lån til. Jeg tjener ikke mye, vært hjemme med små barn lenge nå. Mammaperm nå. Ikke før nå begynner jeg å tenke på hvilket hardkjør det blir for meg når jeg skal jobbe igjen. Så og si alt vil gå til lån, barn, mat og annet nødvendig. Det går jo utover meg og barna mer og mer.. vi går for lut og kaldt vann føler jeg, mens han er big boss. Jeg blir sliten av alt maset om ny bil f.eks. Han er ubesluttsom, har bytta bil nokså ofte..

Hvis han jobba mer normalt, brukte mer kvalitetstid med familien så hadde vi kommet langt. At han finner en ro, og ikke higer etter mer og mer tiing. Han snakker om å kjøpe alt mulig av leker og duppeditter til barna og, men det de trenger er han, ikke ting. 

Noen ganger føler jeg at jeg holder sammen med han fordi at jeg vil ha noenlunde kontroll på hvordan han behandler barna, og jeg vil ikke ha barna bare 50/50. Andre ganger tenker jeg at jeg er jo glad i han, så vi skal være sammen. 

Utblåsning.. Kjenner noen seg igjen? Hva kan hjelpe?

Jeg har blitt sint, vi har krangla, vi har snakka rolig, virka enige, jeg har fremstått likegyldig, jeg har sagt at han bare kan jobbe så mye han vil i noen perioder. Men det blir allikevel myyyye jobb, altfor ofte. Ganske sikker på at han heller vil være på jobb enn hjemme med kjas og styr med meg og barna. At det er mindre slitsomt på jobb. Og jeg innrømmer gjerne at jeg blir sur og lunta mi med han er ikke særlig lang, da får han vel enda mer lyst å jobbe ræva av seg....

Han har jobba ekstremt mye siden han var ungdom. Merker han ikke helt får til å slappe av og nyte fritid, har ingen hobbyer osv. Det han "kan" er å jobbe...

Anonymkode: afdd9...3af

[AnonymBruker]

Men.. dette er jo ikke normalt. Har han noe diagnose eller? Virker jo veldig ADHD med masse energi og veldig impulsiv?

Anonymkode: a499e...663

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men.. dette er jo ikke normalt. Har han noe diagnose eller? Virker jo veldig ADHD med masse energi og veldig impulsiv?

Anonymkode: a499e...663

Ingen kjent diagnose. Tror ikke det er adhd egentlig.. Han er ikke norsk, virker som at "alle" fra hans land er arbeidshester. Hovedgrunnen til at han veldig ung flytta utenlands og etterhvert kom til Norge er jobb. Og å sende penger til familien i hjemlandet. Det og gikk det mange tusen på hver mnd i starten av vårt forhold. Null takknemlighet fra dem, de vil bare ha mer og tar det som en selvfølge. Men nå sender han bare så de klarer seg ganske bra, ikke ekstra for fancy ting til dem. Det har han heldigvis skjønt av seg selv, og de godtar det nå som han har egen familie i Norge. Virker som at han tidligere har "kjøpt venner", og at han egentlig er veldig usikker og sår.

Da han var 18 år bodde han i SørEuropa. Sto opp i 4-5 tida lenge, tok buss og tog til jobben som var et par timer unna. Jobba i 12-14 timer. Kom hjem, dusja, sov.. Hver dag. Senere fikk han to jobber nærmere bostedet istedet, da jobba han 12-18 timer tilsammen pr dag og hadde kun fri lørdag og eller søndag i ny og ne. Det gjør nok noe med folk å leve sånn. De han har kontakt med av kjente som fortsatt bor der, lever fortsatt sånn. 

Mulig han hadde klappa sammen om han ble sittende for lenge inne, hjemme. Både fysisk og mentalt. Tenker det er endel traumer og diverse, som skyves lenger bak i hodet og rett og slett holdes på avstand ved masse jobb. Han er 32 år og sprek nå, men kroppen tåler ikke sånt hardkjør i evigheter.

Anonymkode: afdd9...3af

[Hr. Aktiv]

Er utvalget av menn så dårlig at dere må ta til takke med en sånn?

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (2 minutter siden):

Er utvalget av menn så dårlig at dere må ta til takke med en sånn?

Nei. Men ting virker gjerne bra i starten. Og så humper det og går, man må jo regne med at alt ikke er perfekt, og det er summen av mange småting som tilslutt utgjør noe uholdbart. Og så er det barn i bildet... Som jeg vil det beste for, og ikke vil ha mindre tid med

Anonymkode: afdd9...3af

[AnonymBruker]

Det blir vel ikke 50/50 med barna om han jobber så mye.

Han får bli helgepappa.

Ellers pass på at han faktisk har råd til alt han kjøper. Han burde jo betalt ned på huset, og ikke rota bort penger på bilbytter ect

Anonymkode: cba95...df7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei. Men ting virker gjerne bra i starten. Og så humper det og går, man må jo regne med at alt ikke er perfekt, og det er summen av mange småting som tilslutt utgjør noe uholdbart. Og så er det barn i bildet... Som jeg vil det beste for, og ikke vil ha mindre tid med

Anonymkode: afdd9...3af

Du sier du er utsatt for psykisk vold, at det var verre før. Allikevel velger to å gå hen å få TO barn med dette mennesket. Vet du, det klarer jeg verken forstå eller ha respekt for. 

Anonymkode: e5778...53d

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei. Men ting virker gjerne bra i starten. Og så humper det og går, man må jo regne med at alt ikke er perfekt, og det er summen av mange småting som tilslutt utgjør noe uholdbart. Og så er det barn i bildet... Som jeg vil det beste for, og ikke vil ha mindre tid med

Anonymkode: afdd9...3af

Summen her synes jeg er ganske stor før man begynner å regne. 

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne alt her utenom at du velger å få ett barn til med en mann som presset deg til sex og i tillegg ikke tok hensyn om at du hadde vondt... Der slutter jeg og skjønne.   

Anonymkode: d91e7...827

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kan skjønne alt her utenom at du velger å få ett barn til med en mann som presset deg til sex og i tillegg ikke tok hensyn om at du hadde vondt... Der slutter jeg og skjønne.   

Anonymkode: d91e7...827

Han "maset" om sex hvis han følte det gikk for lang tid imellom. Alltid hatt mer lyst enn meg. Det er etter at vi fikk andre barn at jeg noen ganger får vondt, ikke veldig lenge siden fødsel. Og jeg har mer enn nok med å være mamma. Sex er langt ned på lista over ting jeg vil gjøre nå som det er søvnmangel og mye å gjøre med barn, husarbeid osv. Og når han prioriterer som han gjør, så daler lysta enda mer. Så hvis jeg ikke vil nå, så blir det ingenting. Før kunne jeg komme i stemning selv om jeg i utgangspunktet ikke var gira.

Man kan lure på hva som foregikk i hodet mitt før barna ble født. Orker ikke å skrive om alt som gjorde at vi har holdt sammen.

 

Men nå og fremover ønsker jeg å få det bedre ihvertfall.

Anonymkode: afdd9...3af