Barna mine har mistet det trygge hjemmet sitt

[AnonymBruker]

Vi er separerte og har bodd fra hverandre noen måneder. Har stort sett vært opptatt med det praktiske og ikke tenkt så mye etter. 

Nå kjenner jeg sorg over å ha revet barna ut fra den trygge tilværelsen de hadde. Ett hus, mamma og pappa - kjernefamilien - være som alle andre. 

Nå er det så mye kaos. Psykisk uhelse hos både meg og han, krangling, ikke optimal bosituasjon hos meg (lite og trangt), flytte frem og tilbake, kjæreste som er frem og tilbake hos ham. Jeg mener at han ikke følger opp hygienen deres heller. Når de kommer hit har de skitne lange negler, håret er flokete, de er såre her og der etter ikke å ha badet og vasket seg nok... Det mangler også på utstyr som trengs i barnehagen, litt lekseoppfølging - vi er nok ganske surrete der nå begge to. Han har ikke greie på klær og tar på dem ting som er for små, hullete, eller i beste fall bare ikke passer sammen. Det siste er en bagatell men barna mine så ordentlige ut før 😕 Det er bare trist hvordan man ser at situasjonen er så annerledes nå

Og fortsatt har de vært mest hos ham fordi jeg ikke er koblet på mentalt. Jeg gjør nok en bedre jobb på hygiene, matbokser og slike ting - men jeg sliter med å være sammen med dem lenge om gangen. Er bare sliten og har liksom for lite å gi. 

Midt oppi dette står de to. Skjønner ikke hvordan de skal klare seg gjennom dette. Må jeg bare gi opp og gå tilbake til ham fordi vi trenger å være et team? Har noen valgt å gjøre dette??? Vet ikke hvordan jeg skal hindre at barna utvikler (flere) traumer og får det vanskelig psykisk og i det hele tatt. Nå er de små men er redd for at jeg oppdrar dem til å bli usikre sinte ungdommer som komner til å kjøre livene sine i grøfta uansett hva som skjer videre nå.   

PS. Trenger ikke 100 kommentarer om at barnevernet bør kobles på, for det er de allerede. Lurer på om noen har noen tips, er i lignende situasjon osv. 

Anonymkode: c4963...28d

[AnonymBruker]

Du MÅ ta vare på deg selv TS. Hva kan du gjøre for å ha det bra da? 

Jeg er litt som deg. liten leilighet og litt dårlig psykisk helse.

Har ADD. fulltids jobb. 

Men jeg har innsett at jg må gå videre og være sterk, som en person. Jeg må reise meg opp og være mitt beste jeg for barnet.  

 

Anonymkode: 45789...bd9

[Hannah80]

Skjønner at du har det tøft nå.. Du spør om du burde gå tilbake til han. Men det er vel uansett ikke et alternativ, da du skrev at han har en ny kjæreste? 

[AnonymBruker]

Så fint at barnevernet er koblet på, jeg håper dere får støtte og tips fra dem for hvordan dere bør håndtere situasjonen videre. Kan dere be om hjelpetiltak, veiledning, avlastning? Får dere noe hjelp for deres psykiske helse?

Jeg er veldig imponert over innsikten du har i dine barns situasjon, og refleksjonene dine over hvordan de har det. Dette høres svært tøft ut for både deg, far, men aller mest barna ja. Om dere klarer å stable et stabilt, og godt nok (ikke perfekt og feilfritt!) opplegg rundt barna, med trygge og stabile voksne, så er det all grunn til å tro at barna ikke vil lide noen nød for resten av sitt liv.

Du spør om dere bør komme sammen igjen som et team, men var dere et team når dere var sammen da? Jeg antar at dere ble separert av en grunn, og med to foreldre som strever både psykisk og med lite overskudd, så er det kanskje grunner til å tro at det ikke vil fungere mye bedre om dere prøver igjen. Da vil forvirringen for barna bli komplett, og traumene enda større om dere igjen bryter opp. Så jeg vil tro det er bedre å bygge opp to stabile hjem, med voksne som tar ansvar for sin psykiske helse og barna sine. Håper dere får god hjelp av barnevernet til dette. 

Anonymkode: 8da9d...fac

[AnonymBruker]

Hva er det som er bedre nå som dere er separert? Har du det bedre? Har han det bedre? Hvorfor er separasjon den beste løsningen for dere som familie?

Er det et alternativ å gå tilbake? Ny kjæreste? 

Noen ganger finner folk sammen igjen. For barnas del er det uansett en fordel om dere klarer å ha en god tone. Hvis du klarer å møte ham med vennlighet og respekt så er du I hvertfall på god vei. Prøv å unngå historiefellen når dere krangler, det er ikke lenger relevant hvem som sa og gjorde hva en gang for lenge siden.

Jeg står i lignende situasjon selv. Det er deprimerende og blytungt. Vondt å tenke på barna som uforskyldt har havnet i dette. Sender deg mange varme styrkeklemmer!

Jeg prøver å se på vennlighet mot eksen som en kjærlighetserklæring til mine barn. Det gjør det litt lettere.

Anonymkode: 05c5f...86c

[AnonymBruker]

Syns du høres ut som god mamma, som har selvinnsikt og som ønsker det beste for barna sine. Har dere noen som kan være en ekstraressurs for barna i denne tiden? 

Du må ha fullt fokus på deg selv. Hva skal til for at du har det bra?

Anonymkode: 97e4c...994

[AnonymBruker]

Det blir bedre! Jeg tror de aller fleste foreldre føler at alt er et kaos i separasjonsfasen. 

Har du søsken eller foreldre i byen? Noen som kan ta med barna ut i det fine været og gjøre noe hyggelig, mens du kommer litt til hektene?

Anonymkode: 403a2...e20

[AnonymBruker]

Vurderer ikke seriøst å gå tilbake - men tror det hadde vært mulig ja. Får svært miksede signaler tross kjæresten. 

Takk for gode ord. Jeg har ikke noen i nærheten som kan hjelpe, så må bare klare min del av tiden nå. Har ikke gjort det hele tiden. Og takk igjen - jeg er en ganske dugelig mor når jeg er på høyden Dessverre har jeg ikke vært helt på høyden på 2 år nå.

Gjør mye for meg selv når det går bra. Når det går dårlig gjør jeg det motsatte. Det er liksom kjemi. 

Nå må barna bare gjennom dette men tenker på om det var riktig å ut av et strandet forhold bare for å slippe det presset som var, og dermed "ofre ungenes trygghet og velvære." Er ikke så lei meg i kveld da - det varte bare noen timer liksom 🤦‍♀️

BV gjør ikke direkte noe men de mener godt. De liker å snakke i telefon og kalle inn til møter. Neida. Var sint på dem for inntil en ukes tid siden. Synes de er snille nå 🤷‍♀️

Anonymkode: c4963...28d

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til separasjonen da? Antar det var en god grunn..

Håper du får hjelp med dine problemer, det vil jo gagne barna aller mest at du blir friskere fort, så håper du er i behandling

Støtter forslag om å be familie og nære venner om hjelp, så de kan ta med barna på ting osv.

Terp på far når det gjelder hygiene osv, det er jo viktig for at barna skal føle på normalitet og ikke bli utsatt for omsorgssvikt.

Anonymkode: f8ca1...03d