Irrettesettelse av høyeste overordnede..

[Gjest Gjest_Trist_*]

Jeg har blitt irrettesatt av høyeste overordnede i vår bedrift på grunn av et brev jeg sendte ut til en instans som bedriften har med å gjøre. Denne instansen tolket brevet i verste mening mens min intensjon var god.

Så klaget instansen til bedriftens overordnede og jeg ble innkalt til teppet og irrettesatt for å burde tenke meg mer om neste gang.

Det er første gang at jeg opplever slikt i arbeidslivet og jeg føler meg elendig..tenker på det en del og at jeg burde ha forstått visse ting av meg selv.

Må vi alle tåle slikt i arbeidslivet uansett hvor høyt eller lavt vi jobber, eller hvor erfarne og flinke vi er? Jeg er ikke vandt med at andre irrettesetter meg og jeg lurer på om det gjelder oss alle at vi må tåle det.

Har andre opplevd noe liknende?

Jeg føler meg ikke bra over dette hvertfall. Har fått gode tilbakemeldinger fra mange hittil, men nå altså dette.

Hva synes dere som leser på karriere-sidene?

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke om bedriften mener at du gjorde en grov feil eller ikke. Uansett så synes jeg iallefall jeg at et slikt "møte" er en god ide fordi det gir begge sider en anledning til å legge frem sitt syn på saken. Det må da være bedre å få snakket ut enn å kanskje få høre via omveier at bedriftsledelsen mener du er udugelig. De er jo ikke ute etter å "ta" deg på noen måte.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Enig i det - bedre å si i fra. Det er jo det jeg gjør med andre også..har åpne kanaler.

Det var vel ingen grov feil nei, han sa jeg kunne le av det og bare legge det bak meg (sa han hvertfall)...men jeg er utrolig forbannet på meg selv: for jeg synes ikke jeg burde gjøre feil. Jeg synes jeg var så tåpelig idiotisk som kunne gjøre noe sånt uten å tenke meg mer nøye om først.

[Lillesøster]

Det er alltid lurt å få noen til å lese brev man sender ut. Ofte kan det være at man ikke tenke seg om hvordan brev blir tolket. Håper du blir fortrolig med dette etterhvert.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Ja, jeg får håpe det. Samtidig er det ikke akseptert å spørre andre hver gang det skal sendes ut noe (jobber jo ganske selvstendig da..). Jeg tenkte jo at dette ikke var farlig og derfor sendte jeg det. Det er første gang det har skjedd da, så jeg er ikke uerfaren eller noe.

Men det er like irriterende for det. At det går an å gjøre slike tabber som fint kunne ha vært unngått?! Noe så teit.

[Gjest Gjest]

Dra lærdom av det, men legg det samtidig bak deg. Veldig mange kompetente og suksessrike arbeidstakere har en eller ennen gang "driti på draget".

Du gjorde en feil, var heldig og fikk tilbakemelding slik at du slipper å gjøre samme feilen en gang til, og ferdig med det!

[Gjest Violetta]

Det beste du kan gjøre er å ta lærdom av feilen, høre på det som er blitt sagt og ta det til deg.

Det, og å legge ting man har gjort feil bak seg, er en god egenskap som man bør røve å utvikle.

[shi]

Jeg tror vi i dag takler kritikk dårlig fordi vi ikke er vant til å få det. Særlig opp gjennom barn/-ungdommen og skolelivet. Man skal liksom alltid se på det positive, uansett. Så når man som voksen gjør en tabbe, og får kritikk for det, føles det som "verdens undergang". Rett og slett fordi vi ikke vet hvordan man skal ta det.

Dette er tanker jeg har gjort meg, siden jeg også hater å få kritikk, og hater tanken på at jeg gjør noe feil, driter meg ut etc. Jeg sliter med å ta kritikk objektivt. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve å tenke på hvorfor ting gikk galt, og ikke gjøre det igjen. Og skjønner man ikke kritikken, så er det lov å spørre...

[Gjest jamsi]

Ingen liker vel egentlig å gjøre feil, men ofte er det feilene våre vi lærer mest av. Synes ledelsen din gjorde dette på en grei måte, tok deg inn til et møte hvor både du og de fikk sagt sitt. Det hadde vel ikke vært noe særlig hvis du ikke fikk negativ tilbakemelding men at feilen ble brukt mot deg ved en senere anledning.

[Gjest Violetta]

Jeg tror vi i dag takler kritikk dårlig fordi vi ikke er vant til å få det. Særlig opp gjennom barn/-ungdommen og skolelivet. Man skal liksom alltid se på det positive, uansett. Så når man som voksen gjør en tabbe, og får kritikk for det, føles det som "verdens undergang". Rett og slett fordi vi ikke vet hvordan man skal ta det.

Dette er tanker jeg har gjort meg, siden jeg også hater å få kritikk, og hater tanken på at jeg gjør noe feil, driter meg ut etc.  Jeg sliter med å ta kritikk objektivt. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve å tenke på hvorfor ting gikk galt, og ikke gjøre det igjen. Og skjønner man ikke kritikken, så er det lov å spørre...

←

Det var en veldig interessant teori du har der, og jeg tror jammen du har rett.

[Belit]

Det er ikke morsomt å få kritikk, men jeg tror du gjør best i å ta det som en erfaring. Vi kan ikke gå gjennom livet uten å trå feil en eneste gang! Tror mange sjefer setter pris på medarbeidere som kan ta imot kritikk og lære av det uten å bli sure, såret og usikre.

Jeg er akkurat som deg. Jeg synes det er uutholdelig hvis jeg leverer arbeid som ikke er feilfritt ved første forsøk. Men nå er jeg en av veldig få akademikere på min arbeidsplass, så jeg MÅ tilpasse meg de andres kultur og behov. Det betyr at jeg ikke har stålkontroll på hvordan arbeidet mitt bør være, så nå bare må jeg kunne ta tilbakemeldinger for det det er: En hjelp til å bli bedre!

[Gjest Violetta]

Det er ikke morsomt å få kritikk, men jeg tror du gjør best i å ta det som en erfaring. Vi kan ikke gå gjennom livet uten å trå feil en eneste gang! Tror mange sjefer setter pris på medarbeidere som kan ta imot kritikk og lære av det uten å bli sure, såret og usikre.

Jeg er akkurat som deg. Jeg synes det er uutholdelig hvis jeg leverer arbeid som ikke er feilfritt ved første forsøk. Men nå er jeg en av veldig få akademikere på min arbeidsplass, så jeg MÅ tilpasse meg de andres kultur og behov. Det betyr at jeg ikke har stålkontroll på hvordan arbeidet mitt bør være, så nå bare må jeg kunne ta tilbakemeldinger for det det er: En hjelp til å bli bedre!

←

Hva har egentlig dette med det å være akadamiker å gjøre?

[Gjest Gjest]

Hva har egentlig dette med det å være akadamiker å gjøre?

←

Meg, akademikeren, og "de andre"....

[Gjest Gjest]

Akademikere har vel rykte på seg for å være mer perfeksjonistiske og ambisiøse enn andre.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, dette synes jeg du bør takle.

Tenk på de som dette brevet gikk utover.

Synes det også virker som ansvarsfraskriveelse å si at brevet ikke var ment slik det ble tolket. Du har tydeligvis en selvstendig jobb, da bør du også kunne formulere deg!

Jeg kunne gjerne ha klaget på slike som deg, det har jeg ofte gjort. OG fått medhold!

[Belit]

Eh - poenget var ikke at jeg er akademiker, men at jeg omtrent er den eneste i min yrkesgruppe der jeg jobber. De andre jobber med andre metoder og lager andre typer produkter enn det som er vanlig i feks forskning og offentlig forvaltning, som er en vanlig akademiker-arbeidserfaring. Det betyr at jeg må lære meg å forme min kompetanse inn i en annen fagtradisjon. Og det betyr igjen at jeg måtte gå noen runder før jeg skjønte hvordan jeg burde jobbe for å passe inn i virksomhetens produksjon.

Dette er en ganske universell problemstilling på alle arbeidsplasser hvor det er ansatte med veldig forskjellig utdannings- og erfaringsbakgrunn. Jeg opplevde det også da jeg jobbet i butikker og på pizzakro.

Hva er forresten problemet deres med lang utdanning?? Jeg har ingen problemer med at dere IKKE har tatt lang utdanning!

[Gjest Gjest]

Det virker faktisk som om de uten utdanning har langt mer vanskelig for å akseptere de med.

De med utdanning må gjerne jenke seg ned og tilpasse seg. Mens de uten får alltid skrike høyt og klage.

[Gjest Violetta]

Jeg har ingenting imot folk med høy utdanning om de ikke gjør et poeng av dette til stadighet, og mener de er bedre enn andre. Og etter forklaringen skjønner jeg at trådstarter ikke mente det slik heller.

[Gjest Gjest]

Eh - poenget var ikke at jeg er akademiker, men at jeg omtrent er den eneste i min yrkesgruppe der jeg jobber. De andre jobber med andre metoder og lager andre typer produkter enn det som er vanlig i feks forskning og offentlig forvaltning, som er en vanlig akademiker-arbeidserfaring. Det betyr at jeg må lære meg å forme min kompetanse inn i en annen fagtradisjon. Og det betyr igjen at jeg måtte gå noen runder før jeg skjønte hvordan jeg burde jobbe for å passe inn i virksomhetens produksjon.

Dette er en ganske universell problemstilling på alle arbeidsplasser hvor det er ansatte med veldig forskjellig utdannings- og erfaringsbakgrunn. Jeg opplevde det også da jeg jobbet i butikker og på pizzakro.

Hva er forresten problemet deres med lang utdanning?? Jeg har ingen problemer med at dere IKKE har tatt lang utdanning!

←

Helt OK, men det "kom ut" på en måte som kanskje kunne oppfattes litt nedlatende. Jeg reagerte iallefall på ordlyden.

P.S. Er akademiker selv..