Føle seg holdt utenfor

[AnonymBruker]

Man har lenge prøvd å invitere og samle "flokken" (familie). Tilby husrom i jula osv. Men de fleste takker høflig men har allerede avtalt med andre og liknende.

Så får jeg høre at mine søstre har vært på besøk i min by og vært innom kafeer som ligger rett ved der vi bor osv uten å si fra til meg. Hva hvis vi hadde gått på hverandre, hvor pinlig hadde ikke det blitt? Aner ikke hva jeg i så fall skulle sagt, jeg ser de som regel kun en gang i året og så får jeg vite at de er innom her både titt og ofte. 

Det er også vondt og flaut å måtte høre fra andre at de har vært her. Og så blir de sjokkert når de forstår at jeg ikke har visst noen ting om dette. Føler meg jo som en idiot som folk prøver å snike seg unna for å slippe å være med.

Det er veldig vondt. Hva hadde du gjort i mitt tilfelle? Ville du tatt avstand fra de? Jeg er så lei av å prøve uten å få noe særlig tilbake.

Anonymkode: 1bc04...0e8

[AnonymBruker]

Du må ta et hint da.

Når folk sier nei, ikke tar kontakt når de er i ditt nærområdet så er de jo ikke interessert i deg.

Sånn er livet, kan ikke tvinge folk sammen selv om man er i slekt. Har heller ikke noe særlig kontakt med mine søsken, kan gå årevis mellom hver gang. Vi passer dårlig sammen som mennesker.

Anonymkode: 0b1de...476

[Høyeheler]

Vil de ikke ha kontakt med så vil de ikke det. Slik er her også. Ikke jeg med dem heller. Familier eksisterer i freg. Det er ikke dermed sagt at en famlie eksisterer IRIL

[mjaus]

Så ufølsomme svar over meg, såklart er det vondt for deg. Veldig frekt vil jeg si også å bare late som du ikke eksisterer. Selv om de kanskje ikke vil henge med deg hele tiden, så er det alltid fint å vise mennesker at man bryr seg om de. Alle trenger nærhet og glede. Man kan da ofre litt av seg selv for å glede et annet menneske? eller hva? 

Vet du om det er noen grunn for dette?

[AnonymBruker]

mjaus skrev (1 time siden):

Så ufølsomme svar over meg, såklart er det vondt for deg. Veldig frekt vil jeg si også å bare late som du ikke eksisterer. Selv om de kanskje ikke vil henge med deg hele tiden, så er det alltid fint å vise mennesker at man bryr seg om de. Alle trenger nærhet og glede. Man kan da ofre litt av seg selv for å glede et annet menneske? eller hva? 

Vet du om det er noen grunn for dette?

Off ts. Skjønner du blir lei deg. Da kan jeg si at jeg forstår deg så j... Godt. 

Bare tull av dem, hadde dem virkelig vært interessert hadde dem tatt kontakt. Beklager å si det. Jeg har det akuratt likt med venner skjønner du, og søskenbarn familie. 

De besøker hverandre. Møtes flere ganger i året utenom jul og. Med meg? Nei. Har sagt jeg vil ha kontakt, men da har det kun vært direkte svar de har det travelt nok med sitt, mange mennesker i livet osv. 

Du har prøvd. Deres tap! En dag ser de gjerne hvordan de var mot deg, å angrer seg. Prøv å Ikke ta det personlig. De er ikke mer interessante enn de gjør seg til. Du er god nok! Slutt å invitere å møt de som er interessert. 

Klem

Anonymkode: 33404...bfc

[AnonymBruker]

Tror det er veldig vanlig å ikke være bevisst på egne anstrengende sider å forholde seg til. Fullstendig selvinnsikt er vanskelig for oss alle. Vi har ofte et selvbilde som ikke stemmer helt i forhold til hvordan vi oppleves, og svært mange blir også fornærmet og krenket dersom noen forsøker å gjøre oss oppmerksom på ting som ikke er veldig tiltalende og anstrengende å forholde seg til. 

Derfor er det ofte enklere å bare holde seg unna noen som har sider som gjør det vanskelig å tilbringe tid sammen med dem.

Det trenger ikke være alvorlige ting heller, men føles ubekvem likevel. 

Jeg anbefaler alle å være mer interessert når man får tilbakemeldinger på hvordan man oppleves enn fornærmet og såret. Så lenge det er saklige tilbakemeldinger. Ikke skit for å såre. Jeg har lært mye om meg selv på den måten. Gjort meg bevisst sider ved meg selv som potensielt kan være anstrengende for andre, så jeg kan jobbe med å ikke være slik.

Anonymkode: 7378c...445