Krise den ene dagen, fantastisk neste, så krise igjen...osv

[AnonymBruker]

Har ei venninne jeg følger tett. Det har vært skikkelig krise i forholdet deres. Lite sex, kommunikasjonsproblemer, osv. Trenger ikke gå inn i detaljer men jeg lurer faktisk på hvordan jeg skal forholde meg til henne. For jeg har sett henne i oppløsning der hun skjelver og tårene renner. Dagen etter får jeg melding om at nå har de det fantastisk. Så går det noen dager så er det gråt og krise igjen. Og så er det helt perfekt noen dager etter.

Jeg blir så sliten av det og kjenner behov for litt distanse men hun har bestemt seg for at jeg er den ene hun betror seg til...

Hva gjør man? Og hva kan det være at et forhold går så ekstremt opp og ned? Jeg blir helt frustrert på hennes vegne...

Anonymkode: 90651...abf

[AnonymBruker]

Det du må gjøre, er å beskytte deg selv. Du må ta litt avstand, og be venninnen din om å bestille en time til psykolog, eller en familieterapeut, slik at de får nøstet opp i dette, eller avsluttet forholdet. 

Hva som er best for henne, vet jeg dog ikke. Det kommer litt an på om det er forholdet som er skakkjørt, eller om det er venninnen din som lager mye greier ut av ting som egentlig ikke er så stort. 

Anonymkode: b6b9e...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg blir så sliten av det og kjenner behov for litt distanse men hun har bestemt seg for at jeg er den ene hun betror seg til...

Ikke vær en dørmatte.

Det er da vel ikke hun som bestemmer hvor dine grenser går. 

Anonymkode: 590ea...1ab

[AnonymBruker]

Høres slitsomt ut for alle parter. Jeg synes du skal si det som du sier her; at du legger merke til at det svinger veldig raskt mellom veldig dårlig og veldig bra, og at det må være vanskelig. Kanskje det er noe spesielt som foregår. Foreslå parterapi? Kan også være at venninnen din sliter med ting hun ikke klarer å takle på egenhånd, at hun skulle hatt individuell terapi. Jeg er sånn at når jeg har det vanskelig så synker jeg i jorda, ghoster hele verden liksom, og det har sine årsaker som jeg er i behandling for. Alle mine nærmeste vet om dette da, så det hjelper mye på relasjonene mine.

Anonymkode: e03c3...601

[Trolltunge]

For å være ærlig tror jeg at noen tenker og tror at det å ha store svingninger er lidenskap og KJÆRLIGHET. De skaper drama og det å veksle mellom kriser og fantastisk, nesten litt avhengig av det ene for å så veksle til det andre. 

Min kjære har et slikt par i sin omgangskrets, og det er utrolig ubehagelig og krevende å forholde seg til. 

Jeg følte også at min kjære var litt slik tidligere også. Iallefall hadde han mer aksept for og naturlig syn på drama og konflikter. Kunne gjerne fyre oppunder og skape, istedenfor å bidra til å roe ned situasjoner. Ble ikke stresset av krangel, men anså det som naturlig, og litt det der med å anse svingninger som at det viser lidenskap for hverandre. At litt drama var bare positivt, for ingen herlige forsoninger uten. 

Med årene har han heldigvis forstått at jeg bare blir stresset og sliten av slikt, og ikke anser det som positivt på noen måter. Jeg er mer kjærlig og lidenskapelig uten slikt tull, som får meg til å ville være alene. Orker ikke!

Nå var han heldigvis aldri så ille som nevnte par. Hos dem tror jeg rett og slett at de begge to oppriktig tror at det er slik kjærlighet og lidenskap skal være. "SÅ høyt elsker vi hverandre!" 

Dramaavhengighet.

[AnonymBruker]

Si det som det er. Du er her for henne,men at hun får bestemme seg for hva hun vil. Du er ingen hobby psykolog. 

Jeg kuttet ut ei sånn venninne. Der gikk det så langt at barn var planen fordi et barn ville fikse alt. Da fikk jeg nok, sa sannheten og sa hun kunne komme tilbake når hun faktisk ville være en god venn. 

Anonymkode: 24d9e...630