Noen som sliter med alvorlig dissosiasjon? Hvordan fikk dere hjelp/ble tatt alvorlig?

[AnonymBruker]

Jeg er klar over at lidelsen er både kontroversiell, skjelden og alvorlig, men jeg mistenker at jeg lider av en variant av noe slikt.

Jeg har allerede gått flere år i behandling for alle x antall personlighetsforstyrrelser, depresjoner, angst, ADD, osv

Jeg droppet ut til slutt fordi jeg ble verre, og de til meg aldri alvorlig føler jeg.

Har fungert nesten helt normalt frem til det oppstod mange kriser på en gang, som hver for seg blir beskrevet som potensielt kan utløse angst og depresjon, som samlivsbrudd, nær familie medlem døde, mistet jobben, barnet mitt ble alvorlig sykt, tillegg ble det kaos hos resten av familien (mor, far, søsken)

Har nå fått en akuttime, da jeg plutselig har utagert noe voldsomt.

Dere som får hjelp, har blitt trodd, hvordan skal jeg gå frem for å få vurdert, eventuelt utelukket det?

Jeg er livredd for å bli sett på som en som vil være syk, bestiller diagnoser osv...

Jeg fremstår jo enten helt oppegående, eller helt forvirret og usaklig.

 

Er livredd for å bli trigget dersom jeg ikke blir tatt alvorlig, miste kontroll i offentligheten, og dermed ende opp som tvangspasient i belter som ikke blir hørt.

Er det normalt å være redd for dette?

 

Anonymkode: ac1cc...7ff

[AnonymBruker]

Jeg vil bare tipse deg om å søke opp dissosiasjonsforum på Instagram. Det er en profil som drives av ei som sliter med dissosiasjon og har mye kunnskap som hun deler.

Jeg har fått mye hjelp derfra selv.

Anonymkode: 5a31d...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg vil bare tipse deg om å søke opp dissosiasjonsforum på Instagram. Det er en profil som drives av ei som sliter med dissosiasjon og har mye kunnskap som hun deler.

Jeg har fått mye hjelp derfra selv.

Anonymkode: 5a31d...d2f

Tusen takk for tips, det skal jeg gjøre ☺️

Kan jeg spørre om du har fått hjelp/aksept for problemene i helsevesenet? Eventuellt blitt avvist eller ikke trodd?

Du trenger ikke svare hvis du ikke vil altså.

Uansett takk for tips ♥️

Anonymkode: ac1cc...7ff

[AnonymBruker]

Har fått påvist kompleks dissosiativ lidelse ved Modum Bad. Går til individualtimer der 1 gang i uka. Er veldig nysgjerrig på ISTDP - hørt mye lovende om det.

Anonymkode: af90d...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er klar over at lidelsen er både kontroversiell, skjelden og alvorlig, men jeg mistenker at jeg lider av en variant av noe slikt.

Jeg har allerede gått flere år i behandling for alle x antall personlighetsforstyrrelser, depresjoner, angst, ADD, osv

Jeg droppet ut til slutt fordi jeg ble verre, og de til meg aldri alvorlig føler jeg.

Har fungert nesten helt normalt frem til det oppstod mange kriser på en gang, som hver for seg blir beskrevet som potensielt kan utløse angst og depresjon, som samlivsbrudd, nær familie medlem døde, mistet jobben, barnet mitt ble alvorlig sykt, tillegg ble det kaos hos resten av familien (mor, far, søsken)

Har nå fått en akuttime, da jeg plutselig har utagert noe voldsomt.

Dere som får hjelp, har blitt trodd, hvordan skal jeg gå frem for å få vurdert, eventuelt utelukket det?

Jeg er livredd for å bli sett på som en som vil være syk, bestiller diagnoser osv...

Jeg fremstår jo enten helt oppegående, eller helt forvirret og usaklig.

 

Er livredd for å bli trigget dersom jeg ikke blir tatt alvorlig, miste kontroll i offentligheten, og dermed ende opp som tvangspasient i belter som ikke blir hørt.

Er det normalt å være redd for dette?

 

Anonymkode: ac1cc...7ff

Hva gjør at du tror du har det? Ble du utsatt for traumatiske opplevelser som barn?

Dette er beskrivelse av dissosiasjon

«Dissosiasjon vil si å splitte opp. Det fungerer som hjernens overbeskyttelsesvern imot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte, og hvor de traumatiske opplevelsene i steden blir tatt imot i fragmenter eller splittede deler. Dissosiasjon kan spille en rolle ved ulike psykiske lidelser, og i alvorlige tilfeller danne grunnlaget for en omfattende oppsplitting av personligheten»

Jeg har selv dissosiativ lidelse og kan ikke se noe ut i fra det du skiver i hi som indikerer en dissoiativ lidelse.

Anonymkode: 9d2a4...2b0

[Muscae]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hva gjør at du tror du har det? Ble du utsatt for traumatiske opplevelser som barn?

Dette er beskrivelse av dissosiasjon

«Dissosiasjon vil si å splitte opp. Det fungerer som hjernens overbeskyttelsesvern imot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte, og hvor de traumatiske opplevelsene i steden blir tatt imot i fragmenter eller splittede deler. Dissosiasjon kan spille en rolle ved ulike psykiske lidelser, og i alvorlige tilfeller danne grunnlaget for en omfattende oppsplitting av personligheten»

Jeg har selv dissosiativ lidelse og kan ikke se noe ut i fra det du skiver i hi som indikerer en dissoiativ lidelse.

Anonymkode: 9d2a4...2b0

Det trenger ikke være traumer som barn. Voksne kan også oppleve traumer..

TS skriver jo:

Sitat

"Har fungert nesten helt normalt frem til det oppstod mange kriser på en gang, som hver for seg blir beskrevet som potensielt kan utløse angst og depresjon, som samlivsbrudd, nær familie medlem døde, mistet jobben, barnet mitt ble alvorlig sykt, tillegg ble det kaos hos resten av familien (mor, far, søsken)"

Et alvorlig sykt barn kan være svært traumatisk. Samme med det å miste familiemedlem, samlivsbrudd eller å miste en jobb der en mister en del av sin identitet som arbeidstaker og sitt yrke. Når alle disse tingene kommer i løpet av kort tid, er det slett ikke rart om hjernen går i beskyttelsesmodus. Man venter jo gjerne også på "hva blir det neste?"

Det er ingen her som kan stille diagnose. Kanskje du skal koste på deg en privat behandler? De er ofte flinkere, fordi de er avhengige av fornøyde pasienter, ellers får de ingen.. Samt at det ofte er bedre lønn, bedre arbeidsvilkår, mer faglig oppdatering osv i det private enn hva stat og fylkeskommune påkoster seg. Altså mer attraktivt for de flinkeste å jobbe der. 

Endret 2. juni 2021 av Muscae

[AnonymBruker]

Muscae skrev (22 minutter siden):

Det trenger ikke være traumer som barn. Voksne kan også oppleve traumer..

TS skriver jo:

Et alvorlig sykt barn kan være svært traumatisk. Samme med det å miste familiemedlem, samlivsbrudd eller å miste en jobb der en mister en del av sin identitet som arbeidstaker og sitt yrke. Når alle disse tingene kommer i løpet av kort tid, er det slett ikke rart om hjernen går i beskyttelsesmodus. Man venter jo gjerne også på "hva blir det neste?"

Det er ingen her som kan stille diagnose. Kanskje du skal koste på deg en privat behandler? De er ofte flinkere, fordi de er avhengige av fornøyde pasienter, ellers får de ingen.. Samt at det ofte er bedre lønn, bedre arbeidsvilkår, mer faglig oppdatering osv i det private enn hva stat og fylkeskommune påkoster seg. Altså mer attraktivt for de flinkeste å jobbe der. 

Ja voksne kan oppleve traumer,men dissoiativ lidelse oppstår ikke av det som blir nevnt. Ja man kan i beskyttelsesmodus,men ikke i den grad at det utvikler seg til dissosiativ lidelse. Og uten å nevne mer har jeg mere kunnskap på feltet utover at jeg selv har det

Anonymkode: 9d2a4...2b0

[Muscae]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja voksne kan oppleve traumer,men dissoiativ lidelse oppstår ikke av det som blir nevnt. Ja man kan i beskyttelsesmodus,men ikke i den grad at det utvikler seg til dissosiativ lidelse. Og uten å nevne mer har jeg mere kunnskap på feltet utover at jeg selv har det

Anonymkode: 9d2a4...2b0

Jaja, og jeg har bipolar, uten at jeg vet noe som helst om andre sine opplevelser og årsaker. Hos meg var det SSRI-antidepressiva som utløste det. Det er en av de mest vanlige som mange får utskrevet av fastlege uten videre. Veldig sjeldent, men det skjer. Årsaker til sykdom er ofte mer sammensatte, og kan variere veldig fra person til person. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja voksne kan oppleve traumer,men dissoiativ lidelse oppstår ikke av det som blir nevnt. Ja man kan i beskyttelsesmodus,men ikke i den grad at det utvikler seg til dissosiativ lidelse. Og uten å nevne mer har jeg mere kunnskap på feltet utover at jeg selv har det

Anonymkode: 9d2a4...2b0

Klart man kan få en dissosiativ lidelse i voksen alder. Hvis det er DID du mener er det noe man utvikler som lite barn, men det er da bare en av mange ulike dissosiativ lidelser, så hvis det er spesifikt DID du snakker om burde du jo presisere det.

Anonymkode: 59206...0b5

[morning_sun]

Jeg har fått god hjelp av hypnoseterapi til å bearbeide traumer.

 

Et par interessante videoer:

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Klart man kan få en dissosiativ lidelse i voksen alder. Hvis det er DID du mener er det noe man utvikler som lite barn, men det er da bare en av mange ulike dissosiativ lidelser, så hvis det er spesifikt DID du snakker om burde du jo presisere det.

Anonymkode: 59206...0b5

https://sml.snl.no/dissosiativ_lidelse

Dissosiativ lidelse er i Helsedirektoratets medisinske kodeverk ICD-10 beskrevet som en tilstand kjennetegnet ved manglende integrasjon av ulike minner om fortiden, identitetsbevissthet og umiddelbare sansefornemmelser, og tap av kontroll over kroppsbevegelser

 

https://www.traumebehandling.no/oppdage/diagnostisering/dissosiative-lidelser/

Anonymkode: 9d2a4...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tusen takk for tips, det skal jeg gjøre ☺️

Kan jeg spørre om du har fått hjelp/aksept for problemene i helsevesenet? Eventuellt blitt avvist eller ikke trodd?

Du trenger ikke svare hvis du ikke vil altså.

Uansett takk for tips ♥️

Anonymkode: ac1cc...7ff

Jeg sliter ikke med dissosiasjon i den grad at det har blitt en diagnose, jeg har trekk av det.

Jeg sliter med mye annet da og har for det meste opplevd å bli avvist og overlatt til meg selv, nektet hjelp osv.

Jeg har møtt noen få behandlere som har møtt meg med aksept, men det har vært i i akutt team og på en korttids døgnavdeling. Så de har ikke fulgt meg opp over lengre tid. Jeg føler jeg ikke fortjener å få hjelp av noen som forstår, at det er derfor de forsvinner igjen.

Anonymkode: 5a31d...d2f

[AnonymBruker]

Hvem tar seg av barnet ditt ?

Anonymkode: 27bec...b5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva gjør at du tror du har det? Ble du utsatt for traumatiske opplevelser som barn?

Dette er beskrivelse av dissosiasjon

«Dissosiasjon vil si å splitte opp. Det fungerer som hjernens overbeskyttelsesvern imot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte, og hvor de traumatiske opplevelsene i steden blir tatt imot i fragmenter eller splittede deler. Dissosiasjon kan spille en rolle ved ulike psykiske lidelser, og i alvorlige tilfeller danne grunnlaget for en omfattende oppsplitting av personligheten»

Jeg har selv dissosiativ lidelse og kan ikke se noe ut i fra det du skiver i hi som indikerer en dissoiativ lidelse.

Anonymkode: 9d2a4...2b0

Jeg tenker ikke bruke energi på å diskutere dette her. Akkurat det med å måtte forklare opp og ned og i mente ting jeg ikke forstår selv, skammer meg helt jævlig over og ikke engang har et voksent språk til å gjøre rede for meg er enormt triggene for meg.

Det er jo det jeg skriver i innlegget, jeg er livredd for å bli avfeid.

Jeg ser ikke at det har noe hensikt å utsette meg selv for en slik trigger overfor en fremmed på et forum.

 

Forundrer meg at du ikke skjønner selv hvor malplassert spørsmålet ditt er 

Anonymkode: ac1cc...7ff

[AnonymBruker]

Muscae skrev (1 time siden):

Det trenger ikke være traumer som barn. Voksne kan også oppleve traumer..

TS skriver jo:

Et alvorlig sykt barn kan være svært traumatisk. Samme med det å miste familiemedlem, samlivsbrudd eller å miste en jobb der en mister en del av sin identitet som arbeidstaker og sitt yrke. Når alle disse tingene kommer i løpet av kort tid, er det slett ikke rart om hjernen går i beskyttelsesmodus. Man venter jo gjerne også på "hva blir det neste?"

Det er ingen her som kan stille diagnose. Kanskje du skal koste på deg en privat behandler? De er ofte flinkere, fordi de er avhengige av fornøyde pasienter, ellers får de ingen.. Samt at det ofte er bedre lønn, bedre arbeidsvilkår, mer faglig oppdatering osv i det private enn hva stat og fylkeskommune påkoster seg. Altså mer attraktivt for de flinkeste å jobbe der. 

Takk for tilbakemelding, ja jeg vurderer å forsøke å få en utredning privat, delvis fordi jeg har svært liten tillit til det lokale DPS.

Men behandling tror jeg blir vanskelig å ta privat. Jeg ser for meg det kan bli langvarig.

Jeg hadde lignende symptomer som barn, men forsto såklart ingenting, og jeg er av den svært flinke piken så ingen la merke til noe før jeg var tenåring, da var jeg ekstremt utagerende.

Heldigvis for meg, ble jeg voksen raskt. Ble gravid og samboer som attenåring, tilfeldighetene gjorde at både far til barna og hele familien hans er stødige, kjærlige og tilstede, så jeg endret meg nærmest over natten. Husker jeg var overrasket over meg selv hvordan det var helt naturlig for meg å ta ansvar for barnet, det gikk liksom automatisk på en helt spesiell måte.

Så jeg tror nok det ligger noe begravet. Jeg er ikke sikker på om jeg ønsker å grave. Men jeg trenger ihvertfall den meg som funket noenlunde tilbake.

Anonymkode: ac1cc...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja voksne kan oppleve traumer,men dissoiativ lidelse oppstår ikke av det som blir nevnt. Ja man kan i beskyttelsesmodus,men ikke i den grad at det utvikler seg til dissosiativ lidelse. Og uten å nevne mer har jeg mere kunnskap på feltet utover at jeg selv har det

Anonymkode: 9d2a4...2b0

Altså jeg beskriver ikke et eneste symptom, kan du kutte ut å spekulere?

Jeg ber ikke om bekreftelse på verken symptomer eller diagnose.

Jeg ber om råd slik at jeg kan bli utredet av kompetente fagfolk, ikke av synsere på KG.

Hvis du har erfaring hvorfor svarer du meg ikke heller på det jeg spør om?

Hvordan fikk du hjelp?

Ble du tatt på alvor?

 

 

Anonymkode: ac1cc...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Altså jeg beskriver ikke et eneste symptom, kan du kutte ut å spekulere?

Jeg ber ikke om bekreftelse på verken symptomer eller diagnose.

Jeg ber om råd slik at jeg kan bli utredet av kompetente fagfolk, ikke av synsere på KG.

Hvis du har erfaring hvorfor svarer du meg ikke heller på det jeg spør om?

Hvordan fikk du hjelp?

Ble du tatt på alvor?

 

 

Anonymkode: ac1cc...7ff

Er jo bare å svare ærlig på spørsmålene de stiller fra de ulike diagnosemanualene. Ikke noe vanskeligere enn det.

Anonymkode: 1714a...db3

[AnonymBruker]

morning_sun skrev (1 time siden):

Jeg har fått god hjelp av hypnoseterapi til å bearbeide traumer.

 

Et par interessante videoer:

 

 

Takk!

Har også brukt hypnose og meditasjon for å lindre symptomene i et par år nå.

Var faktisk etter en lang periode med selvhypnose ang "din indre kritiker" jeg i det hele tatt ble oppmerksom på de forskjellige "stemmene".

Adferden er ikke endret etter oppdagelsen, men nå er det som om jeg ser meg selv samtidig som det skjer.

Det gjorde jeg ikke før, da var hele bevisstheten i "anfallet" om du skjønner. Men ikke slik at jeg ikke husker hva jeg gjør.

Men det er jo jævlig flaut, for det er jo ikke ting JEG vil vedstå meg, eller hva det heter.

Folk rundt meg ville fått sjokk om de viste hvordan jeg tenker og gjør med meg selv noen ganger. Det er ikke ting jeg tør si i terapi engang. Selv om jeg vet 100% sikkert at en psykolog har hørt verre.

Huff, nå ble det mye babbel, jeg stemmer bare ikke

Anonymkode: ac1cc...7ff

[AnonymBruker]

Jeg hadde en lignende periode som deg, TS - med mange veldig tunge livskriser.

Fikk en psykisk reaksjon, en voldsom depresjon og muligens en psykose.

Det er visst ikke helt uvanlig når folk opplever så mye traumatisk på kort tid: dødsfall i nær familie, samlivsbrudd, tap av jobb, etc. 

Har ingen innspill angående det du egentlig spør om, har bare lyst til å normalisere slike psykiske reaksjoner litt. 

Anonymkode: 991ee...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvem tar seg av barnet ditt ?

Anonymkode: 27bec...b5c

Jeg har to, de er voksne, de flyttet heldigvis ut for å studere før dette kom tilbake.

Men jeg har vært nødt til å forklare dem at de må ta det jeg sier med en klype salt nå. Det var veldig vondt, selv om vi bare har hatt tlf kontakt siden i sommer greide jeg ikke skåne dem tilslutt.

Heldigvis er faren deres helt motsatt av meg og de kan ventilerer hos ham, samtidig som han trygger dem på at det er meg, OG at jeg er klar over det selv.

Det er veldig flaks, men det har vært noen heldige omstendigheter rundt meg som har bidratt til at barna har greid å utvikle trygg tilknytning. Det er jeg faktisk utrolig stolt av, selvom det nok er en del tilfeldigheter også 

 

Anonymkode: ac1cc...7ff