Kanskje ikke så perfekt?

[Gjest Anonymous]

Leser her om "vårt fantastiske bryllup" og at "alt var perfekt". Er det ingen som har andre erfaringer, en fin dag men alt var ikke bare fryd og gammen, fantastisk, vidunderlig....

Redd jeg får forventninger jeg slik at dagen tross alt ikke blir det store som jeg trodde....

[HMSP]

Hei!

I forkant av bryllupet var jeg også redd for å lage forventninger jeg ikke kunne klare å oppfylle. Jeg var derfor veldig bevist at jeg ikke skulle forvente noe (og jeg har lest mange innlegg om fantastiske bryllup her). Jeg klarte det faktisk til en viss grad.

I ettertid ser jeg selvfølgelig at det var ting som skurret, men i den store helheten er det ting som jeg klarte å heve meg over. Jeg var bevist på at "gjort er gjort - og spist er spist".

Det som gikk helt galt tok jeg ad notam og gjorde noe med (det som kunne gjøres) i ettertid.

Mitt råd: prøv å ikke skap forventninger. Si til deg selv at dette og dette kan du ikke forvente noe om på forhånd. Når så dagen er der: nyt den - ikke tenk på alle andre. Det er din dag og du har gjort det du kunne - resten er opp til andre.

Lykke til!

Klem

[Gjest Anonymous]

Du, jeg hadde samme tankene. Var redd for at det ikke skulle bli så bra som jeg ville at det skulle være. Det jeg fant ut var at alt trengte ikke å være perfekt for at dagen skulle bli perfekt (hvis du skjønner hva jeg mener). Det var faktisk de tingene som ikke gikk som de skulle som gjorde dagen enda bedre. Som f.eks at jeg glemte å ta av meg hanskene sånn at jeg, min kjære og presten + alle gjestene begynte å le da jeg skjønte at jeg ikke fikk på ringen.

Ellers - de tingene som gjorde dagen perfekt var selvfølgelig at jeg fikk min elskede og at jeg hadde alle de menneskene rundt meg som er viktigst for meg i hele verden. Med det utgangspunktet tror jeg faktisk ikke det er så veldig mye som kan gå galt

[Gjest Anonymous]

Vi hadde en flott dag i august, men ikke alt var sååå fantastisk. Mye skyldes nok at jeg var veldig sliten pga alle forberedelsene, så etter kaffen rundt 2300 var jeg helt kjørt. Og så var jeg ikke helt til stede på dagen liksom, så mye har jeg gjenopplevd gjennom film og bilder etterpå. Men det er en god dag å tenke på, men ikke den BESTE dagen i mitt liv, den hadde jeg med mannen min på en weekend i en storby i Europa for et par år siden : )

Jeg tror man skal glede seg til et bryllup for dagen kommer til å bli flott, men ikke drømme seg i deltaljer over hvem som skal tale, hvordan talene blir etc. etc. - da blir man raskt skuffet. Husker en venninne som ikke var så happy etter bryllupet - når hun så på bilder syntes hun ikke at hun var SÅ pen som hun drømte om, hun hadde trodd flere i slekten ville si mye pent om henne, mannen hennes holdt en litt ertende, humoristisk tale til henne i stede for den "jeg elsker deg, du er det beste som har hendt meg, er så lykkelig med det etc. etc." og så satt hun der etter bryllupet og tenkte at ja, det var en fin dag men ikke slik som i drømmene hennes.

Vær realistisk!!! Og det er lov til å synes at bryllupet var en kjempedag, men ha en annen dag som favoritt!!!

: )

[Gjest Anonymous]

Modig gjort å innrømme, gjest! Det er liksom ikke akseptert å se tilbake på bryllupet som annet enn verdens mest fantastiske dag! Selv synes jeg å få barn var mye større, og at en hyttetur med min elskede er like sterkt uten alt styret omkring. Trenger ikke å være at ting går galt i bryllupet, men ikke alle synes at å høre tale etter tale med rosende ord om seg selv er verdens morsomste ting å gjøre, eller at man blir litt satt ut av mange titalls gjester som man skal utveksle høfflighetsfraser med i løpet av kvelden. Hyggelig, men ikke verdens hyggeligste ting, liksom!

[Gjest Anonymous]

Noe av min bryllupsopplevelse ble ødelagt av at jeg satt og bekymret meg mye! Huff, har ikke venninnen min talt lenge nå, og synes ikke de andre dette begynner å bli kjedelig? Var ikke kjøttet seigt? Husker toastmaster på at vi skulle....

[Augustbrud02]

Vel, her har du en tråd som kanskje kan trøste?

http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic.php?t=10664

Det er mange som ville gjort ting anderledes på selve dagen, selvom ikke det betyr at dagen ikke var helt fantastisk.

I mine øyne er bryllupet vårt den største dagen i mitt liv, foreløpig! Jeg vet ingenting om det å få barn ennå, men vil tro at det er en større opplevelse ja.

Men jeg tror også det er viktig å skru ned forventningene i forkant, slik at man ikke tror alt skal bli helt perfekt.

[Mrs. H]

I vårt bryllup var det mange småting som gikk galt og som jeg og min mann la veldig godt merke til men det gjorde heldigvis ikke gjestene.

Var fryktelig sliten ut på kvelden og helt knust når vi endelig kom oss hjem (ca. kl 0100). Orket ikke tanken på å ta inn på hotell slik som vi hadde planlagt, ville bare rett hjem i senge og sove.. og det er vel ikke helt sånn man ser for seg bryllupsnatten :-)

Det at jeg har giftet meg med min mann er det som betyr mest for meg og det beste som har skjedd, men kan ikke si at jeg husker bryllupsdagen som en spesielt fantastisk dag. Var sliten, følte at jeg måtte ta meg av alt for mye på selve dagen (selv om vi hadde delegert ansvaret) og hengte meg veldig opp i alt som gikk galt. Klarte liksom ikke å slappe av.

Henger meg på rådene til de andre her; ikke ha så store forventinger på forhånd (det hadde ikke jeg heller, og det er jeg glad for nå i ettertid). Fokuser på at det er det faktum at du skal gifte deg med den du elsker, det er jo det som er det viktigste!

[Gjest Anonymous]

Ja her kommer det frem!

Min beste venninne som jeg var forlover til er bare et skrekkens eksempel; hun husker ingen ting av bryllupet sitt! Hun sier det selv, bortsett fra noen små bruddstykker er hele bryllupet et stort, svart hull. Er så tragisk at vi vet ikke om vi skal le eller gråte av det.

Hun og mannen hadde et stort, fantastisk bryllup til over 150.000,- som det fortsatt snakkes om, men hva hjelper det for bruden?

Hun sier selv at det må være fordi hun var så innmari sliten og spent, forventningene var jo skyhøye. må være en av kroppens små luner dette her.

[Gjest Anonymous]

Jeg giftet meg for noen uker siden og synes først og fremst at det var så utrolig GØY !!! :D Jeg gikk rundt og gliste hele dagen. Bryllupet vårt ble en skikkelig fest, med masse latter, dans og påfølgende nachspiel. Jeg var ikke snev av sliten, ville nesten ikke hjem da vi til slutt følte vi måtte dra klokken 05.30. Mye av nøkkelen til at det ble så vellykket tror jeg lå nettopp i det at jeg ikke hadde alle mulige forhåpninger/tanker om å være prinsesse for en dag, gråting og overveldende kjærlighetserklæringer, eller at akkurat vårt bryllup skulle bli så innmari fantastisk sammenlignet med andre bryllup. Jeg ønsket meg en fin og morsom dag med kjæresten min og alle venner og familie. Og det ble det. En annen essensiell ting: Vi hadde selskapet i et lokale der ting blir ordnet (borddekking, servering, blomster osv.). Tror dette er en STOR fordel med tanke på stress og det å bli sliten, både før og etter selve dagen.

Så beklager... i ettertid ble det akkurat som jeg ønsket meg !

[Vekt74]

Henger meg på sistemann her, da jeg hadde en nesten helt lik opplevelse av dagen. Smilte hele tiden, syntes alt var helt fantastisk og ja, det var den største dagen i mitt liv selv om jeg har barn. Dette vil vel mange undre seg over, men da jeg hadde ligget i veer i over 30 timer hadde jeg ikke så mange følelser omkring det å bli mor. Det kom senere, selv om det er en helt annen historie. Var litt deprimert etter bryllupet, men det var fordi alt var så fantastisk at jeg ville oppleve alt en gang til. Hadde ikke de helt store forventningene fordi jeg nok var noe nervøs og stresset de siste dagene. Det lønner seg nok å ikke dagdrømme for mye om hvor fantastisk dagen blir, men heller ta det som det kommer. Mitt råd er ivertfall å prøve å nyte det, og suge inn alle inntrykk, dagen går så altfor fort! Lykke til!

Masse klem fra Vekten

[Gjest viwi- ikke innlogga]

Vet dere hva?

Jeg tror at mye av grunnen til at jeg satt igjen med "perfekt-følelsen" var at endelig fikk vi hverandre på skikkelig! Det var endelig vår tur til å si ja til hverandre og det hadde vi venta så lenge på....

Det var ikke mange ting som ikke gikk som planlagt, men de som det ble litt kluss med betydde jo ingenting. Det viktigste for meg og min mann var at vi følte oss som konge og dronning og at gjestene storkoste seg