Dere som hadde babyer som sov oppå dere, når løsnet dette?

[AnonymBruker]

Hei! Lillebror er 10 uker gammel og sovner kun ved byssing og nærkontakt. Han kan sove timesvis så lenge han får ligge på en av oss, men våkner så fort han blir lagt ned. Helt ulik storesøster, så har virkelig fått erfare at unger kommer som de er😸 
Til dere som har hatt lignende babyer, når løsnet dette? Og skjedde det av seg selv eller måtte dere etterhvert gå inn for det? 
Bare til info så kommer jeg ikke til å la han ligge å gråte for at han skal lære seg å finne søvnen selv. Gutten er 10 uker så jeg kommer til å møte han på behovene han har i alderen han er i nå. Jeg ønsker bare å lese andres erfaringer da jeg har en utålmodig 3 åring som savner at mamma og lillebror kan være med ut på trilletur osv😌

Anonymkode: cbbb4...5eb

[AnonymBruker]

Hos min løsnet det da han var 7 mnd. Det var mulig å legge han ned under søvn av og til fra ca.3 mnd, men da sov han allikevel meste av tiden på meg. Ved 7 mnd begynte han å rulle ut av armene mine selv (vi samsov). Da var han fornøyd med å ha fått litt kos og så kunne han ligge alene. Tok enda et par måneder før vi fikk han til å ligge i egen seng. 

Anonymkode: 72579...964

[AnonymBruker]

Min ville bare ligge å sove på brystet mitt, danderte meg i halvsittende stilling i sofa og der sov vi urørlig hver natt i 4 måneder. Han kunne sove alene i babynest men da var han super urolig og laget lyder som en gammel forkjøla mann, så jeg sov ingenting.  Når han ble lagt oppå meg sovnet han med en gang og lå pip stille.  En dag lå han i babynestet sitt da det nærmet seg natta. Han sovnet der og jeg bare lot ham sove videre,  det gikk liksom av seg selv. Men etter dette , da vi prøvde å få ham i sprinkelseng,  opplevde vi å måtte bysse han i søvn og legges ned sovende. Snakk om dype knebøy-byssing😅 Fortsatt, han er 21 mnd, trenger han hjelp til å sovne.Vi bysser ikke nå lenger, men han måtte ligge i fanget og synges for, lenge. Om vi lar ham være i sin seng sovner han aldri, det tar 3t +. Vi prøvde ved 8 mnd alder, i en uke, det gikk ikke.

Nå er ting forandret på den måten at han ikke heller vil ligge i fanget og sovne, før han har fått balere i sin seng en times tid. Da er han så trøtt at han roer seg i fanget og kan legges ned. Men fortsatt våkner han og vil sove videre i vår seng.. Etter dette sover han natta igjennom,  han sover ca 11 t i strekk utenom en liten oppvåkning når vi flytter seng. Han gråter veldig og vil ikke sove igjen om vi prøver å legge ham tilbake i sin seng. Mange sier vi må ta kampen, avvenne, helst da han var liten, etc.  Men jeg har tenkt at han skal få lov å få den nærheten om han trenger det. Vil tro at når han blir større og forstår alt vi sier,og vi kan kommunisere, at det ordner seg, både med egen seng og eget rom. Kanskje ikke helt svar på spørsmålet men jeg tror alle barn er så forskjellige og ting forandres stadig 

Anonymkode: b88d6...370

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min ville bare ligge å sove på brystet mitt, danderte meg i halvsittende stilling i sofa og der sov vi urørlig hver natt i 4 måneder. Han kunne sove alene i babynest men da var han super urolig og laget lyder som en gammel forkjøla mann, så jeg sov ingenting.  Når han ble lagt oppå meg sovnet han med en gang og lå pip stille.  En dag lå han i babynestet sitt da det nærmet seg natta. Han sovnet der og jeg bare lot ham sove videre,  det gikk liksom av seg selv. Men etter dette , da vi prøvde å få ham i sprinkelseng,  opplevde vi å måtte bysse han i søvn og legges ned sovende. Snakk om dype knebøy-byssing😅 Fortsatt, han er 21 mnd, trenger han hjelp til å sovne.Vi bysser ikke nå lenger, men han måtte ligge i fanget og synges for, lenge. Om vi lar ham være i sin seng sovner han aldri, det tar 3t +. Vi prøvde ved 8 mnd alder, i en uke, det gikk ikke.

Nå er ting forandret på den måten at han ikke heller vil ligge i fanget og sovne, før han har fått balere i sin seng en times tid. Da er han så trøtt at han roer seg i fanget og kan legges ned. Men fortsatt våkner han og vil sove videre i vår seng.. Etter dette sover han natta igjennom,  han sover ca 11 t i strekk utenom en liten oppvåkning når vi flytter seng. Han gråter veldig og vil ikke sove igjen om vi prøver å legge ham tilbake i sin seng. Mange sier vi må ta kampen, avvenne, helst da han var liten, etc.  Men jeg har tenkt at han skal få lov å få den nærheten om han trenger det. Vil tro at når han blir større og forstår alt vi sier,og vi kan kommunisere, at det ordner seg, både med egen seng og eget rom. Kanskje ikke helt svar på spørsmålet men jeg tror alle barn er så forskjellige og ting forandres stadig 

Anonymkode: b88d6...370

Når jeg legger han her fra meg er han også utrolig kavete, gryntete og surkler som en 80åring med kols!  
Takk for svar og at du delte din historie. Jeg er helt enig i at « å ta kampen» er feil. Jeg hater de ordene og syns det er en uting at man som voksne mennesker velger å sette et barn til verden, men så skal man samtidig på død og liv avvenne, ta kamper og gjøre alt som stritter imot det naturlige for å få en mest mulig selvstendig baby fortest mulig. Gir ikke mening i mitt hode. Jeg har aldri tatt en eneste kamp med storesøster som nå er 3. Jeg ga henne det hun hadde behov for og hun har alltid sovnet uten å ha felt en tåre. Og det føles godt. Hun fikk nattpupp så lenge hun ville, vi samsover, jeg synger og forteller natta fortellinger til hun sovner. Du kan tru jeg har fått høre at det er på tide «å ta kamper». Hun er så trygg og blid, elsker å sove vekk hos andre i familien, og sovner med et smil om munnen hver eneste kveld etter å ha fått fortelle om de 1000 tingene hun har på hjertet. 
Du høres ut som en god mamma og du skal være stolt av at du følger mammahjertet ditt og gir sønnen din det han trenger og har behov for. De blir fort nok store!! 

Anonymkode: cbbb4...5eb

[AnonymBruker]

Har du prøvd svøping? Vi har en slik sak på bildet som har en madrass sak I bunn og borrelås i sidene på teppet slik at jeg kan stramme den rundt han(har ikke gjort det nå på bilde da det er nokså varmt) , funker helt awesome her da han ikke mister varme når han blir lagt ned og får "støtten" han trenger. Bruker den både i vognen der han ofte sovner for kvelden også over i senga. Løfter han også i den og har han liggende i den når jeg ammer på natt. Har ikke prøvd annen svøping da.. 

Med forrige så la vi en varmeflaske I senga slik at senga var varm når vi la han ned, men ikke bestandig det gikk, men vi fortsatte og prøve til det gikk.. Tok han opp når han lagde klagelyder også la han ned igjen når han sovnet, sånn holdt vi på til han sov fint I sengen selv. Tok ikke veldig mange dagene, men han måtte lirkes I seng og jeg måtte ofte la den ene hånda mi ligge under han noen minutter før jeg tok den vekk. 

Anonymkode: d26e5...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du prøvd svøping? Vi har en slik sak på bildet som har en madrass sak I bunn og borrelås i sidene på teppet slik at jeg kan stramme den rundt han(har ikke gjort det nå på bilde da det er nokså varmt) , funker helt awesome her da han ikke mister varme når han blir lagt ned og får "støtten" han trenger. Bruker den både i vognen der han ofte sovner for kvelden også over i senga. Løfter han også i den og har han liggende i den når jeg ammer på natt. Har ikke prøvd annen svøping da.. 

Med forrige så la vi en varmeflaske I senga slik at senga var varm når vi la han ned, men ikke bestandig det gikk, men vi fortsatte og prøve til det gikk.. Tok han opp når han lagde klagelyder også la han ned igjen når han sovnet, sånn holdt vi på til han sov fint I sengen selv. Tok ikke veldig mange dagene, men han måtte lirkes I seng og jeg måtte ofte la den ene hånda mi ligge under han noen minutter før jeg tok den vekk. 

Anonymkode: d26e5...468

Skal sies at min forrige kun sov oppå meg på dagtid hvertfall fram til han var 4-5 mnd, hendte vi klarte å trille han i søvn men da sov han kun I bevegelse. Og han var våken minimum en gang i timen hele natta for pupp så jeg hadde veldig behov for å kunne legge meg ned den tida jeg kunne.. 

Anonymkode: d26e5...468

[AnonymBruker]

Til 6 måneder, men født for tidlig, så ca 3,5 måneder korrigert. 

Tror det er vanligere enn du tror, folk bare lar være å qnakke om det....

Anonymkode: 89197...2a3

[AnonymBruker]

Her løsnet det gradvis fra rundt 3 mnd., med flere perioder hvor hun hadde vanskelig for å finne søvnen selv fram til ca. 1,5 år (hun sov natten gjennom fra 10 mnd, men bare i vår seng, og legging tok tid). Den perioden hvor hun sovnet på fanget mitt/ved brystet og jeg forsiiiiktig prøvde å legge henne fram meg 20 ganger på rad, uten hell, gikk over mellom 3 og 4 mnd et sted. 

Anonymkode: b936a...c2e

[AnonymBruker]

10 måneder. Den natta jeg sov en time sammenhengende, og uten en liten gutt som insisterte på å ha min såre brystvorte i munnen, var den nydeligste timen i mitt liv 😅

Anonymkode: 52434...bc8

[AnonymBruker]

Rundt 3 mnd 🙂

Anonymkode: 17dce...209

[AnonymBruker]

«Løsnet» ved 5-6 mnd her. Da ønsket han etterhvert å sove i vogn, men vogna måtte være i kontinuerlig bevegelse. Ingen vuggeredskaper eller gynging med foten hjalp, han krevde tur i rask gange på grus og skogsvei. På dette tidspunktet godtok han ikke lenger å sove oppå meg, og GUD som jeg savnet det! Da han sov på brystet kunne i det minste jeg sove/slappe av samtidig. Den evige turgåingen gav jo ikke meg et sekunds hvile. 

Kunne ikke legges i egen seng før han var rundt året  Hverken dag eller natt. 

Anonymkode: 2e853...1c2