Slitsomt menneske!

[AnonymBruker]

Har ei dame i familien som er forferdelig slitsom å forholde seg til. Hun suger hele min energi og hun er er en person som dessverre ikke er så lett å komme utenom.

Straks jeg møter på henne begynner mitraljøsa hun kommer med problemstillinger og forventer omgående svar - hun er så på i et rasende tempo at det er umulig å områ seg. Jeg svarer svevende jævel sier du det men kanskje slik på lik kunne være en løsning prøver jeg å svare diplomatisk. Da starter angrepet  og hun vrir om på alt akkurat som hun ikke husker hva hun nettopp klager over og da må jeg ikke svare før så blir det et evig munnhuggeri - bitende stikk og angrep på meg der det ene ordet tar det andre om jeg våger meg på  å svare. Hun prøver på subtilt vis å  spre meg finne mine ømme punkter og Jeg kjenner at det blir slitsomt å puste i samme rom som henne og kjenner at jeg må trekke meg unna.m " Men du må da ikke gå ennå kan du skjønne da blir pappa så lei seg. Nå ble jeg jeg glad " ( hvis jeg blir) Hun trianglierer trekker inn en 3 . person folk hun kjenner skryter uhemmet av dem mens hun vekselvis så subtilt kritiserer meg på belærende vis. Prøver å plante skam i meg. Gud for ei dritkjerring. Har andre erfart lignende?

Anonymkode: eb291...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har ei dame i familien som er forferdelig slitsom å forholde seg til. Hun suger hele min energi og hun er er en person som dessverre ikke er så lett å komme utenom.

Straks jeg møter på henne begynner mitraljøsa hun kommer med problemstillinger og forventer omgående svar - hun er så på i et rasende tempo at det er umulig å områ seg. Jeg svarer svevende jævel sier du det men kanskje slik på lik kunne være en løsning prøver jeg å svare diplomatisk. Da starter angrepet  og hun vrir om på alt akkurat som hun ikke husker hva hun nettopp klager over og da må jeg ikke svare før så blir det et evig munnhuggeri - bitende stikk og angrep på meg der det ene ordet tar det andre om jeg våger meg på  å svare. Hun prøver på subtilt vis å  spre meg finne mine ømme punkter og Jeg kjenner at det blir slitsomt å puste i samme rom som henne og kjenner at jeg må trekke meg unna.m " Men du må da ikke gå ennå kan du skjønne da blir pappa så lei seg. Nå ble jeg jeg glad " ( hvis jeg blir) Hun trianglierer trekker inn en 3 . person folk hun kjenner skryter uhemmet av dem mens hun vekselvis så subtilt kritiserer meg på belærende vis. Prøver å plante skam i meg. Gud for ei dritkjerring. Har andre erfart lignende?

Anonymkode: eb291...a94

Javel * skulle d stå

Anonymkode: eb291...a94

[AnonymBruker]

slik eller slik*

Anonymkode: eb291...a94

[AnonymBruker]

Ja, møtt på noen sånne 😄 Du må nesten bare gjøre deg selv sterkere. Altså sett grenser og hold eg til dem, ikke del for mye personlig med henne og ikke vis at hun påvirker deg, ikke la deg provosere. Tror det blir lettere på sikt om du gjør det fordi sånne mennesker veit på mange måter hva de gjør, de er neppe like ille mot alle, du er kanskje et "lettere offer?" Du retter opp skrivefeilene dine her nå mens jeg skriver  Du er litt usikker av deg? 

Fryktelig urettsferdig, men må du omgås henne må det bli sånn. 😊 

Anonymkode: e7e87...26a

[AnonymBruker]

Veldig rotete skrevet...Men skjønner at du misliker dette mennesket. Prøv å ikke gi/gi lite respons heretter. Prøv å distanser deg fra henne slik at hun skjønner at du ikke ønsker så nær kontakt. Å aldri ta kontakt selv  

Anonymkode: ba7db...fa7

[AnonymBruker]

Ja, tror hun har ringt inn på jobben noen ganger🤪

Anonymkode: ce172...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Veldig rotete skrevet...Men skjønner at du misliker dette mennesket. Prøv å ikke gi/gi lite respons heretter. Prøv å distanser deg fra henne slik at hun skjønner at du ikke ønsker så nær kontakt. Å aldri ta kontakt selv  

Anonymkode: ba7db...fa7

Jeg glemte å skrive at vi er innvandrere dermed blir kulturforskjeller også veldig merkbart og antas som del av årsak til det rigide system  vi har hjemme. 

Ts

Anonymkode: eb291...a94

[AnonymBruker]

Opplevd dette mange ganger. Jeg tolker dette som individer som aldri ble ferdig med fasen hvor de skulle utvikle seg og bli til seg selv. De er rett og slett mangelfulle. Det er også gjerne de som kritiserer andre mennesker mest, kaller andre for tapere, for stygge, for å ha dårlig selvtillit, for å være svake, hva enn personen mangler selv prøver de å overføre til andre mennesker. 

Slike mennesker er liksom ikke funksjonelle og de tar ikke ansvar for seg selv. 

Anonymkode: dbea1...b3d

[AnonymBruker]

Takk. Godt å få bekreftet og utdypet fra andre hvordan forholde seg til slike mennesker.For hun utholer meg og prøver å gjøre meg usikker . Konstant i beredskap og høye skuldre siden hun av erfaring " skal ta meg"

Ts

Anonymkode: eb291...a94

[AnonymBruker]

Mimst mulig kontakt. Skift tema til noe veldig lett og ufarlig de få gangene du må snakke med henne. "Er det ikke pent vær vi har om dagen". Ikke la henne trekke deg inn i noe diskusjon, skift tema. Og gå din vei med et lett smil for å avslutte "å, jeg ser pappa/barnet mitt trenger meg" - lett smil - gå. "Der er tante X, jeg må spørre henne om noe" - lett smil - gå.

Et lett smil og en bestemt forklaring, vil bidra til at hun ikke føler seg avvist. Hvis hun begynner "ikke gå, pappa blir lei seg" så ser du bare litt rart på henne, imens du fortsetter å bevege deg bort uten å si noe mer. Sier du noe, er det som å slenge ut et snøre med krok hun kan bite seg fast i. 

Anonymkode: 787a7...0c6

[AnonymBruker]

Jeg svarer minst mulig. Å sier du det. Mhm, ja. Nei. Åja. Sier du det ja. Mmm. 

Dette gjør jeg ikke mye, sånn at jeg er en oppmerksom og aktiv lytter. Jeg er mest stille og avventende. Ikke gi råd. Ikke gi. Vær diffus og forlat samtalen asap. Det er sikkert noen som trenger hjelp med noe, du glemte noe i bilen/veska, må på do, må ta en telefon, skal ta oppvasken, må snakke med bestemor (hvem kan vel klage på det!). Dersom det er barn der kan du engasjere deg litt ekstra i dem. 

Anonymkode: ae622...a47