Barnet mitt på 3 år blir utestengt

[AnonymBruker]

Opplever at barnehagen legger bilder I gangene og barnet mitt er alene på de. Henter å ser henne alltid alene. Tidligere var hun i en "trekløver gjeng" men nå har de 2 andre blitt bestevenner sier barnet mitt, og "nå er det bare mamma som vil være bestevennen min"😭 opplever også nettverket rundt som vanskelig. Familie blant annet som klager på 1 time kjørevei og ser barnebarn/nevøer og nieser en håndfullganger pr år.. i dag sa barnet mitt " Jeg tenker så på bestemor og bestefar" så spurte jeg hva hun tenker på når hun tenker på de, så sa hun:  "Jeg tenker at de snart skal besøke meg"

 

Altså jeg blir så lei meg når lille gullet mitt skal si sånne ting.. 😭

Anonymkode: 3d660...04a

[Gjest S9ll]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Opplever at barnehagen legger bilder I gangene og barnet mitt er alene på de. Henter å ser henne alltid alene. Tidligere var hun i en "trekløver gjeng" men nå har de 2 andre blitt bestevenner sier barnet mitt, og "nå er det bare mamma som vil være bestevennen min"😭 opplever også nettverket rundt som vanskelig. Familie blant annet som klager på 1 time kjørevei og ser barnebarn/nevøer og nieser en håndfullganger pr år.. i dag sa barnet mitt " Jeg tenker så på bestemor og bestefar" så spurte jeg hva hun tenker på når hun tenker på de, så sa hun:  "Jeg tenker at de snart skal besøke meg"

 

Altså jeg blir så lei meg når lille gullet mitt skal si sånne ting.. 😭

Anonymkode: 3d660...04a

Åååå jeg forstår godt at du tenker slik. Men har du pratet med bhg om det? Når jenta mi var i bhg så var jeg også veldig bekymret for dette.  Men fant ut at det bare var i perioder. Plutselig så har de bestevenner igjen.  Men jeg ville uansett pratet med bhg om det og si at du legger merke til at hun er alene på bildene og hva hun sier. 

Det med familie kjenner jeg veldig godt til.  jeg var den siste i søskenflokken som fikk barn og da var alt av småbarn veldig lite interessant. Ingen som noensinne tilbudte seg pass eller besøk. Veldig sårende, men det går seg til. Jenta di er uansett heldig som har en så oppmerksom og god mamma som deg, Det er det viktigste av alt. Det ordner seg alltid til slutt. Helt sikkert💖

[AnonymBruker]

Kan ikke annet enn å sende deg gode tanker og medfølelse💔 Det finnes knapt sårere følelser enn å se barnet sitt bli utestengt eller urettferdig behandlet.

Jeg opplevde det samme med jenta mi da pandemien startet. Kohortene gjorde at jenta mi ble splittet fra bestevenninnene sine og kohorten hun kom i var med jenter i ‘to-spann’. Hun fallt utenom selv om de voksne i bhg forsøkte å legge tilrette for samspill. Selv om kohortene ble oppløst hang ekskluderingen igjen fordi vennene hennes hadde funnet nye ‘bestevenner’. Da vi spurte henne om hvem hun hadde lekt med, sa hun alltid ‘ingen....men jeg liker å leke med meg selv’... Men vi kjenner henne og vet jo godt at hun  er en sosial unge..) Hun kunne også fortelle om unger som tidligere var vennene hennes, gjerne  løp bort når hun henvendte seg. Eller at de lekte et sted og sa ‘bare de med slike xx... sko får leke med oss’.

Barna er 3-4 år. Tenk at mobbing på det nivået begynner så tidlig?🙈😢 

Akkurat nå går det egentlig litt bedre, for hun har funnet en god gutt hun leker mye med. Og han er tydeligvis populær blant både gutter og jenter. Så kan se ut det løsner litt nå. Men gu så vondt i mammahjertet oppi alt dette. Går hele tiden og angster for nye vonde episoder og perioder med sosial utestengning.

Synes barnehageansatte og lærere burde bli kurset jevnlig for hvordan både forebygge og håndtere mobbing. For selv om det kanskje er mer fokus på det nå, så forekommer det altfor ofte. Overalt.

Anonymkode: 53303...fd0

[AnonymBruker]

Miljøet i bhg snakker du med bhg om. Men miljøet utenfor bhg er det du som er ansvarlig for å gjøre noe med. 

Anonymkode: 3842e...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Miljøet i bhg snakker du med bhg om. Men miljøet utenfor bhg er det du som er ansvarlig for å gjøre noe med. 

Anonymkode: 3842e...6e4

Familien min er kald og vanskelig, på andre siden har de aldri tid. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Når vi treffes er det alltid vi som må reise. Det er kun en som faktisk har fokuset på barna når han (bestefar) ser de som 3 åringen min har blitt veldig glad i.. selv om det er sjeldent han er med barna, de andre sitter bare i sofaen og har voksenprat så de blir aldri nevnt.. 

Men jeg har tatt opp dette med barnehagen og spurt om hun leker mye med X og X innimellom. Jeg får som regel svar at barnet mitt liker å leke for seg selv men det vet jeg ikke stemmer. Hun skal alltid ha med meg og pappaen og søsken på lek. Vi leker nesten med henne hele ettermiddagen etter barnehagen. Om det så er å sitte ved henne når hun leker med peppa gris. Hvis vi går etter en stund kommer hun å henter oss igjen.. 

Mobbing begynner så alt for tidlig 😭 og jeg følte på en stor ensomhet og utestenging hele barne og ungdomsskolen. Håper ikke hun "går i mine spor". Jeg gikk ikke i barnehagen selv, så jeg begynte i 1 klasse med fremmede. Hennes tilfelle er at hun går i barnehage og er blitt kjent med mange av de hun kommer til å gå i klasse med, så har det allerede begynt..  

Anonymkode: 3d660...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Familien min er kald og vanskelig, på andre siden har de aldri tid. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Når vi treffes er det alltid vi som må reise. Det er kun en som faktisk har fokuset på barna når han (bestefar) ser de som 3 åringen min har blitt veldig glad i.. selv om det er sjeldent han er med barna, de andre sitter bare i sofaen og har voksenprat så de blir aldri nevnt.. 

Men jeg har tatt opp dette med barnehagen og spurt om hun leker mye med X og X innimellom. Jeg får som regel svar at barnet mitt liker å leke for seg selv men det vet jeg ikke stemmer. Hun skal alltid ha med meg og pappaen og søsken på lek. Vi leker nesten med henne hele ettermiddagen etter barnehagen. Om det så er å sitte ved henne når hun leker med peppa gris. Hvis vi går etter en stund kommer hun å henter oss igjen.. 

Mobbing begynner så alt for tidlig 😭 og jeg følte på en stor ensomhet og utestenging hele barne og ungdomsskolen. Håper ikke hun "går i mine spor". Jeg gikk ikke i barnehagen selv, så jeg begynte i 1 klasse med fremmede. Hennes tilfelle er at hun går i barnehage og er blitt kjent med mange av de hun kommer til å gå i klasse med, så har det allerede begynt..  

Anonymkode: 3d660...04a

Jenta mi liker også å leke alene i barnehagen sa de på foreldresamtalen. Hun er to år da. Var nærmere sjokkert da hun aldri har lekt alene hjemme noengang. Tror bare hun syntes det blir for mye støy og kobler bedre av på den måten i bhg.

Ville ikke bekymret meg helt enda hvertfall, slikt løser seg somregel å fokuset kan fort bli for stort slik at hvis hun presses til å være med andre når hun egentlig ikke har lyst kan være med på å forsinke den sosiale lysten og hun opplever at andre vil være med henne fordi at de voksne i bhg sier det ikke fordi de faktisk finner tonen på en naturlig måte. 

Dårlig formulering men håper du tok poenget mitt. Pust dette løser seg

Anonymkode: 5bf1f...54b

[AnonymBruker]

Så vondt ❤️ 

Kansje du kan gjøre noe for at hun er mer sosial ? 

 

Føler på det selv. Jeg er alenemor og har ingen rundt meg. Folk orker ikke visst, det er visst best med par og store familier sammen. 

Min far er også helt fjern psykisk og ringer aldri.spør heller ikke etter barnet mitt. 

Heldigvis har han oppegående besteforeldre på farsiden, men de prioriterer sin datter som har fått baby nylig og er hos de masse. 

Anonymkode: bfe5e...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Familien min er kald og vanskelig, på andre siden har de aldri tid. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Når vi treffes er det alltid vi som må reise. Det er kun en som faktisk har fokuset på barna når han (bestefar) ser de som 3 åringen min har blitt veldig glad i.. selv om det er sjeldent han er med barna, de andre sitter bare i sofaen og har voksenprat så de blir aldri nevnt.. 

Men jeg har tatt opp dette med barnehagen og spurt om hun leker mye med X og X innimellom. Jeg får som regel svar at barnet mitt liker å leke for seg selv men det vet jeg ikke stemmer. Hun skal alltid ha med meg og pappaen og søsken på lek. Vi leker nesten med henne hele ettermiddagen etter barnehagen. Om det så er å sitte ved henne når hun leker med peppa gris. Hvis vi går etter en stund kommer hun å henter oss igjen.. 

Mobbing begynner så alt for tidlig 😭 og jeg følte på en stor ensomhet og utestenging hele barne og ungdomsskolen. Håper ikke hun "går i mine spor". Jeg gikk ikke i barnehagen selv, så jeg begynte i 1 klasse med fremmede. Hennes tilfelle er at hun går i barnehage og er blitt kjent med mange av de hun kommer til å gå i klasse med, så har det allerede begynt..  

Anonymkode: 3d660...04a

Kanskje det er fordi hun leker alene i bhg hun vil ha dere med når hun er hjemme? Syns du drar det langt å kalle dette mobbing. Barn varierer hvem de leker med, det kommer til å endre seg mange ganger før hun skal begynne på skolen. Dessuten består vel bhg av flere enn disse tre? Hadde hun ønsket å leke med andre hadde hun oppsøkt lek hos andre. Hvis du er så overbevist om at det er mobbing (og det tror jeg faktisk ikke det er) så ber du bhg forsøke å involvere henne i leken til andre barn enn disse to venninnene. Jeg tror du rett og slett du tolker ditt barns hverdag basert på egne opplevelser fra barndommen, og det trenger slett ikke være realiteten. 

Når det gjelder familierelasjoner så har vel barnet familie på far side hvis din er fraværende? Evt så kan dere søke etter reservebesteforeldre i nærmiljøet, eller være ekstra obs på å ha vennefamilier med barn så datteren har andre å søke seg til. 

Anonymkode: 3842e...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan ikke annet enn å sende deg gode tanker og medfølelse💔 Det finnes knapt sårere følelser enn å se barnet sitt bli utestengt eller urettferdig behandlet.

Jeg opplevde det samme med jenta mi da pandemien startet. Kohortene gjorde at jenta mi ble splittet fra bestevenninnene sine og kohorten hun kom i var med jenter i ‘to-spann’. Hun fallt utenom selv om de voksne i bhg forsøkte å legge tilrette for samspill. Selv om kohortene ble oppløst hang ekskluderingen igjen fordi vennene hennes hadde funnet nye ‘bestevenner’. Da vi spurte henne om hvem hun hadde lekt med, sa hun alltid ‘ingen....men jeg liker å leke med meg selv’... Men vi kjenner henne og vet jo godt at hun  er en sosial unge..) Hun kunne også fortelle om unger som tidligere var vennene hennes, gjerne  løp bort når hun henvendte seg. Eller at de lekte et sted og sa ‘bare de med slike xx... sko får leke med oss’.

Barna er 3-4 år. Tenk at mobbing på det nivået begynner så tidlig?🙈😢 

Akkurat nå går det egentlig litt bedre, for hun har funnet en god gutt hun leker mye med. Og han er tydeligvis populær blant både gutter og jenter. Så kan se ut det løsner litt nå. Men gu så vondt i mammahjertet oppi alt dette. Går hele tiden og angster for nye vonde episoder og perioder med sosial utestengning.

Synes barnehageansatte og lærere burde bli kurset jevnlig for hvordan både forebygge og håndtere mobbing. For selv om det kanskje er mer fokus på det nå, så forekommer det altfor ofte. Overalt.

Anonymkode: 53303...fd0

I barnehagen trengs det ikke mer kursing, men flere ansatte som kan oppdage, følge opp og forhindre.

Anonymkode: a0baa...3ee

[Snurrepurre]

Har dere noen fritidsaktiviteter for yngre barn i kommunen? Vet mange har dans/ballett, kampsport, turn og svømmekurs for 3-4åringer. Der er det nok lettere å bli kjent med andre barn 🙂 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Familien min er kald og vanskelig, på andre siden har de aldri tid. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Når vi treffes er det alltid vi som må reise. Det er kun en som faktisk har fokuset på barna når han (bestefar) ser de som 3 åringen min har blitt veldig glad i.. selv om det er sjeldent han er med barna, de andre sitter bare i sofaen og har voksenprat så de blir aldri nevnt.. 

Men jeg har tatt opp dette med barnehagen og spurt om hun leker mye med X og X innimellom. Jeg får som regel svar at barnet mitt liker å leke for seg selv men det vet jeg ikke stemmer. Hun skal alltid ha med meg og pappaen og søsken på lek. Vi leker nesten med henne hele ettermiddagen etter barnehagen. Om det så er å sitte ved henne når hun leker med peppa gris. Hvis vi går etter en stund kommer hun å henter oss igjen.. 

Mobbing begynner så alt for tidlig 😭 og jeg følte på en stor ensomhet og utestenging hele barne og ungdomsskolen. Håper ikke hun "går i mine spor". Jeg gikk ikke i barnehagen selv, så jeg begynte i 1 klasse med fremmede. Hennes tilfelle er at hun går i barnehage og er blitt kjent med mange av de hun kommer til å gå i klasse med, så har det allerede begynt..  

Anonymkode: 3d660...04a

Men ærlig talt! Nå må du roe deg ned for barnets del. 
 

Barnet er knøttlite, ja de elsker å leke med mamma, pappa, søsken osv. for de er trygge og kan bestemme og legge premissene for leken. På denne alderen leker de fortsatt ved siden av hverandre eller de sier at andre ikke får være med, det handler ikke om utfrysing og mobbing - de er små barn!

Dette er hendelser som små barn opplever hele tiden i barnehagen, der er en del av livet. Det er veldig fint hun kan sette ord på det, så får dere snakket om det og bearbeidet det. Du er nødt til å slutte å projisere din egen sorg og erfaringer på barnets erfaringer, du gjør henne en bjørnetjeneste ved å blåse det opp så enormt!

Dette går i perioder i barnehagen, barnet kanskje husker én spesifikk episode. Vårt barn sa «Xx og XX sa jeg ikke fikk leke med dem» så snakker vi med barnet om det, hva han følte og hva han gjorde. Han ble sint og lei seg, men så fant han noen andre å leke med! Og vips var det over.

Du kan ikke pakke barnet inn i bobleplast. Er jo så fint at hun kan uttrykke at hun tenker sånn på besteforeldrene, hva er galt med det? Her har ikke barnet sett besteforeldre på 1 år pga corona, det er kjempetrist og vi snakker MASSE om det. Barnet vil reise dit hver dag i perioder, spør om de besøker snart. Ja, det er vondt, men det er jo livet? Det viktigste er bare å SNAKKE om det med barnet.

Anonymkode: be244...a31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Synes barnehageansatte og lærere burde bli kurset jevnlig for hvordan både forebygge og håndtere mobbing. For selv om det kanskje er mer fokus på det nå, så forekommer det altfor ofte. Overalt.

Barnehageansatte er kurset i å la barn løse sine egne konflikter, noe av det viktigste for barns utvikling. Du kaster ordet mobbing rundt deg, men barn i 3-4 årsalderen er noe HELT annet. 

Anonymkode: be244...a31