AnonymBruker Skrevet 1. juni 2021 #1 Skrevet 1. juni 2021 Jeg ble utsatt for overgrep i barndommen og jeg var livredd for sex da jeg begynte å ha det. Det jeg opplevde som liten er jo ikke sex, bare overgrep som jeg ikke har noe som helst ansvar for. Så jeg var redd og unngikk det lenge. Min første kjæreste var veldig tålmodig (han var så snill sånn) og jeg oppdaget fort at jeg hverken er ødelagt eller syk. Og jeg likte det! Og plutselig følte jeg at jeg eide min egen seksualitet. Så jeg beskrev denne følelsen til eksen, hvordan jeg følte at seksualiteten min er min og ikke utenfor min kontroll. Han virket ikke videre imponert, normalt sett er den jo det uansett. Men jeg måtte jobbe for å komme dit, blant annet hadde jeg vaginisme. Og en følelse av å være «skitten» og «oppbrukt» selvom jeg vet i hodet mitt at jeg ikke er det, var det en dyp følelse i meg som jeg måtte jobbe meg vekk fra. Men hadde du reagert slik som min eks i den situasjonen eller ville du blitt stolt over dama? jeg er stolt over meg selv, det virker kanskje litt teit, men jeg har lært kroppen at sex kan være veldig fint. Anonymkode: c4792...7b1
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2021 #2 Skrevet 1. juni 2021 Selvsagt er det imponerende! Så fantastisk og ja noe vakkert du har fått til. Nyt livet og nyt sex og kjærlighet! Anonymkode: b4e84...6c7 4
Gjest Gyros Skrevet 1. juni 2021 #4 Skrevet 1. juni 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Selvsagt er det imponerende! Så fantastisk og ja noe vakkert du har fått til. Nyt livet og nyt sex og kjærlighet! Anonymkode: b4e84...6c7 Helt enig!!
MaestroR Skrevet 1. juni 2021 #5 Skrevet 1. juni 2021 Ja det ville jeg absolutt, masse klemmer og kyss 3
stav Skrevet 1. juni 2021 #6 Skrevet 1. juni 2021 Respekt til deg. Han ble kanskje litt overveldet, litt mye å ta innover seg på en kort samtale, håper det går bra. 1
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2021 #7 Skrevet 1. juni 2021 Som mann som selv ble utsatt for overgrep i barndommen så svarer jeg et høylydt JA. Jeg beundrer alle som klarer det på det sterkeste! Anonymkode: 6fc11...3a2 2
starken Skrevet 1. juni 2021 #9 Skrevet 1. juni 2021 Jeg har blitt utsatt for flere overgrep i løpet av min barndom, en gang i voksen alder. Jeg er ikke redd for sex. Det er ikke noe jeg frykter eller syns er ubehagelig, men jeg må ha det hele tiden. Jeg blir aldri mettet, noe som er ekstremt vanskelig å leve med for både meg og min kjære. Dette er jeg helt sikker på har en sammenheng med tidligere overgrep. Jeg beundrer alle, både menn og kvinner, som greier å ha et SUNT forhold til sex, etter å ha opplevd overgrep. Det er fult lov å være stolt, og det burde man være. 4
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2021 #10 Skrevet 1. juni 2021 Jeg har det på samme måten som du hadde det. Jeg synes også «sex» er skummelt/ekkelt og gråter når jeg har det og tenker på alle de fæle mennene der ute. Men wow, så utrolig fint skrevet. «Det jeg opplevde er jo ikke sex, bare overgrep» - skrev du. Dette fikk meg til å tenke litt annerledes, kanskje du har vært i terapi? Veldig godt reflektert hele innlegget ditt, det du sier med at det ikke var ditt ansvar og at du eier deg selv, så takk😊 Anonymkode: a8a6f...6c4 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2021 #11 Skrevet 1. juni 2021 starken skrev (6 minutter siden): Jeg har blitt utsatt for flere overgrep i løpet av min barndom, en gang i voksen alder. Jeg er ikke redd for sex. Det er ikke noe jeg frykter eller syns er ubehagelig, men jeg må ha det hele tiden. Jeg blir aldri mettet, noe som er ekstremt vanskelig å leve med for både meg og min kjære. Dette er jeg helt sikker på har en sammenheng med tidligere overgrep. Jeg beundrer alle, både menn og kvinner, som greier å ha et SUNT forhold til sex, etter å ha opplevd overgrep. Det er fult lov å være stolt, og det burde man være. Hvordan skal man klare å få et sunt forhold til det? Jeg sliter fortsatt og det har gått 8-2 år siden sist (2013-2019). Anonymkode: a8a6f...6c4
starken Skrevet 2. juni 2021 #12 Skrevet 2. juni 2021 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Hvordan skal man klare å få et sunt forhold til det? Jeg sliter fortsatt og det har gått 8-2 år siden sist (2013-2019). Anonymkode: a8a6f...6c4 Jeg vet ikke. Jeg har som sagt ikke et sunt forhold til sex, og jeg tror aldri jeg kommer til å få det heller. Men andre med samme utgangspunkt som oss, som greier det, er skikkelig flinke. 1
MuffinStud Skrevet 2. juni 2021 #13 Skrevet 2. juni 2021 Vi er sammen for livet, men jeg kan aldri forstå en situasjon på dine vegne. Jeg kan være en trygg hånd å holde i, en skulder å lene seg på og en klem som er din trygge havn. Det trenger ikke være så alvorlig som et seksuelt overgrep. Hvis du har angstproblemer med å gå på den lokale Kiwi. Hvis du sliter med å konfrontere en nettselger. Hvis du ikke takler å be røykere respektere røykeforbud. Da feirer vi prestasjonene dine sammen og jeg er stolt av deg. Kjærlighet er å akseptere deg, feire din vekst og være ditt største fan på vei til din selvrealisering. At du skulle ønske at du kunne se deg selv gjennom mine øyne. 2
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2021 #14 Skrevet 3. juni 2021 Takk for svar :) noen spurte om jeg har gått til terapi og til det er svaret litt. Har hatt noen samtaler på incest senteret. Dette hjalp meg veldig, særlig med det å ikke føle skyld og at det er overhodet ikke noe jeg har gjort selv. I hodet vet jeg dette fra før, men kroppen henger litt etter. Tror jeg vet det med både hode og hjerte nå. Og jeg synes det er fint å holde ordet sex unna, da dette er overgrep. Sex skal være frivillig. Men det er digg å kunne ha egne meninger om hva jeg vil og ikke vil i senga og å ha en partner som ikke vil meg noe vondt. Kroppen beskytter deg selv litt, men ved positiv forsterkning vil den kunne skjønne at dette ikke er farlig. Jeg brukte aldri terapi for å komme over vaginisme, for meg var den ikke så lammende at jeg ikke kunne ha sex i det hele tatt, men det var vondt de første sekundene, så bedre. Den første gangen jeg hadde sex gikk det ikke i det hele tatt. Men det siste året har også smertene forsvunnet. Gråt av glede da det var klart at dette hadde skjedd :) Anonymkode: c4792...7b1 1
MuffinStud Skrevet 3. juni 2021 #15 Skrevet 3. juni 2021 Sex er ikke frivillig dersom "nei" ikke er tilgjengelig for begge parter. "Frys" under overgrep er en overlevelsesmekanisme vi har fra naturen. Hvis en steinaldermann prøvde å sloss der man var underlegen, så døde man. Ved frys er det større sjanse for at sabeltanntigeren lar deg være i fred enn at du kommer godt ut av det med en slosskamp. Instinktene våre kan ikke læres opp til at samfunnet er annerledes enn savannen. At det finnes en hjelp å rope etter, sosiale kontrakter på at man skal respektere din integritet og at den som gjør deg utrygg faktisk ikke tar ditt liv. Du har ikke skyld. Verken i form av delaktighet eller i form av at du ikke fysisk sloss tilbake.
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2021 #16 Skrevet 3. juni 2021 Jeg synes det er imponerende, og ville vært veldig stolt av deg. Det ville gledet meg utrolig mye. Men jeg kan relatere meg til situasjonen din. Jeg har vært gjennom lignende. For andre kan det stille seg annerledes. Det kan være vanskelig/umulig å se for seg om man aldri har vært borti lignende, og derfor vanskelig å forstå, og i hvert fall forstå dybden i saken. Jeg synes ikke du skal klandre ham (hvis du gjør det), men det er selvfølgelig greit å føle at han reagerte "feil" for deg. Det unnskylder ikke reaksjonen hans, men det forklarer hans "lite imponerte" holdning til saken. Han var ikke lite imponert - han forsto kanskje ikke at han burde ha vært stolt av deg. Han forsto kanskje ikke kampen du har gått gjennom (selv om du fortalte den, nettopp fordi det kan være vanskelig/umulig for ham å se det for seg). Så jeg tenker at du ikke skal vektlegge hans (manglende) reaksjon, for han visste kanskje ikke bedre. Empati er ikke like lett for alle. All kudos til deg! Du har all grunn til å være stolt og imponert over deg selv. Anonymkode: feec8...f96
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2021 #17 Skrevet 3. juni 2021 Veldig bra at du nå lever med dette på en god måte, og som mann ville det aldri vært et problem for meg seksuelt om en kvinne jeg falt for var et overgrepsoffer. Spesielt ikke om vi ville hatt et normalt seksuelt forhold og det ikke var for mange mentale problemer, for det er veldig energikrevende for den friske parten å leve med folk med depresjoner etc. Kan hende den som utførte det hadde fått juling om vedkommende fortsatt levde, men det er jo en helt annen sak. Anonymkode: ad29c...295
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå