Uplanlagt gravid med nummer 4

[AnonymBruker]

Fant i dag ut at jeg er uplanlagt gravid med nummer 4, og er helt fra meg. Minstemann er bare 6 måneder. De to største er begge over 8 år.

Føler det er en helt håpløs situasjon, har en krevende fulltidsjobb. Og jeg tviler på jeg har kapasitet til 4 unger med den jobben jeg har i dag. I tillegg venter jeg en forfremmelse på jobb når jeg kommer tilbake, det kan jeg nå se langt etter dersom jeg er gravid igjen. Mannen har også en krevende jobb. Økonomien vår er romslig og vi har mer en nok med plass, så det står ikke på det. 

Abort er et alternativ, men det strider virkelig imot mine indre verdier. Det er ikke det at jeg er imot abort, men jeg trives med tanken på å utføre det. Jeg kommer til å angre, tror jeg, dersom jeg velger den løsningen. Kommer sikkert til å gruble på hvordan barnet hadde blitt osv. 

Hele hodet er helt kaos, har ikke engang fortalt mannen min at jeg er gravid. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje mest å lufte tanker om noen som har stått i en lignende situasjon? Hva valgte du? Dere som valgte abort, har dere angret? 

Anonymkode: 2f304...971

[Kvinneguideren]

Hei! Jeg tror dette kommer til å gå kjempebra. Det første du bør gjøre er å snakke med mannen din. Husk at dere er to om dette og du trenger ikke ta noen valg alene. Det er dere som venter barn, ikke bare du. Derfor er dere også to om ansvaret og to om avgjørelsen. 

Du skriver at du ikke tror at du har kapasitet til 4 barn med den jobben du har i dag. Jeg vet selvsagt ikke mer enn deg om dette, men jeg tror mange glemmer at man ofte har kapasitet til det man trenger å ha kapasitet til. Mange blir overrasket over hvor godt ting kan fungere dersom man bare vil (sier ikke at det ikke kommer til å bli travelt. Det kommer det til å bli, men jeg ber deg bare om å ikke slå fra deg tanken før den i det hele tatt er tenkt :)). Jordan Page er en youtuber med 8 barn og hun har mange videoer om produktivitet og hverdagen med en stor familie. Kanskje du kan se noen av hennes videoer og se hvordan en hverdag med mange barn kan se ut?

Husk også at nå som de større barna blir eldre, trenger de oppfølging på en annen måte. Mest sannsynlig vil de ikke trenge like mye oppfølging med for eksempel lekser lek og fritidsaktiviteter, men heller samtaler. Alle barn er selvsagt forskjellige, men sjansen er stor for at oppfølgingen av tweens og tenåringer kan oppleves som mindre krevende enn yngre barn (som jo frigjør tid og energi til oppfølging av de yngre barna). 

Angående forfremmelsen: Det at du venter en forfremmelse betyr at lederen din ser at du har en erfaring eller noen verdier eller verktøy som vil komme bedriften til gode. Dette er jo ikke noe som forsvinner selv om du er i permisjon? Selv om du kanskje ikke får akkurat denne forfremmelsen, har du jo fremdeles egenskapene som kreves (og stiller dermed sterkere til en liknende forfremmelse senere). 

Når du skriver at du tror du kommer til å angre dersom du tar abort, føler jeg egentlig at du har besvart spørsmålet om du skal beholde barnet eller ikke. Men uansett: dette er ikke et valg verken kvinneguiden, venner eller familie skal ta. Dette er et valg du og mannen din skal ta.

Sender masse kjærlighet din vei og ønsker dere lykke til ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fant i dag ut at jeg er uplanlagt gravid med nummer 4, og er helt fra meg. Minstemann er bare 6 måneder. De to største er begge over 8 år.

Føler det er en helt håpløs situasjon, har en krevende fulltidsjobb. Og jeg tviler på jeg har kapasitet til 4 unger med den jobben jeg har i dag. I tillegg venter jeg en forfremmelse på jobb når jeg kommer tilbake, det kan jeg nå se langt etter dersom jeg er gravid igjen. Mannen har også en krevende jobb. Økonomien vår er romslig og vi har mer en nok med plass, så det står ikke på det. 

Abort er et alternativ, men det strider virkelig imot mine indre verdier. Det er ikke det at jeg er imot abort, men jeg trives med tanken på å utføre det. Jeg kommer til å angre, tror jeg, dersom jeg velger den løsningen. Kommer sikkert til å gruble på hvordan barnet hadde blitt osv. 

Hele hodet er helt kaos, har ikke engang fortalt mannen min at jeg er gravid. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje mest å lufte tanker om noen som har stått i en lignende situasjon? Hva valgte du? Dere som valgte abort, har dere angret? 

Anonymkode: 2f304...971

Tenk på barna du har. Tenk om du hadde valgt å ta abort. Det er forferdelig trist. Ikke gjør det. Jeg tror det fucker opp hodet mer enn man tror. Det gjør noe med deg, bevisst eller ubevisst. Synes det bagatelliseres for mye. Jeg har venner som tok abort før de ble mødre, et par av dem har sagt at etter de fikk barn begynte de slite med at de hadde tatt abort tidligere. De kjente på morskjærlighet for første gang, og fikk problemer med seg selv fordi de hadde fjernet tidligere barn. Det daværende barnet trigget noe i dem, en sorg. Av det mennesket som de valgte å utslette.

Jeg dømmer ingen, jeg tror ikke det er lett for noen og jeg forstår at noen bare ikke kan fortsette et svangerskap. Men jeg tror man undervurderer hvor sårt det kan bli, etter en stund, etter noen år.

Andre takler det sikkert også helt fint.

Jeg vet ikke. Synes du skal beholde. ❤️

Anonymkode: 3135c...07a

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå helt fint! Og da blir det jo to barn i hver aldersgruppe:)

Og etter fødsel bør du eller mannen sterilisere dere, så slipper en flere sjokkgraviditeter. Lykke til!

Anonymkode: c73da...3c8

[Amatariel]

Tror også dette kan bli kjempebra. Tenk så mye glede de to minste vil få av hverandre.

Husk at man jobber for å leve - ikke leve for å jobbe. Jobb er viktig ja, men betyr ikke alt. Det vil sikkert bli litt slitsomt med to tette småbarn, men det vil nok bli verdt det ♥ Og småbarnsårene går over de også. Det er masse tid igjen i livet til å jobbe og få forfremmelser (noe arbeidsgiver forøvrig bør være forsiktig med å nekte deg pga. svangerskap. Sjekk ut reglene der!)

[AnonymBruker]

Vi fikk vår fjerde i fjor, og jeg har ofte tatt meg i å tenke at jeg er glad for at de andre tre er såpass store og selvstendige nå som minsten krever så mye av oss. Dette vil jo først og fremst være et problem de første par åra, så roer det seg jo litt- men likevel. Fire barn krever sitt... Vi regnet på der her om dagen, det blir jo opptil 16 foreldremøter/foreldresamtaler årlig, i tillegg til dugnader, kamper, cuper og what not😅

 Vi har derfor tatt valget at jeg blir hjemmeværende noen år nå som barna er små, da fulltidsjobb og fire barn hadde blitt i overkant for oss som familie. Ønsker også å gi barna mine en roligere hverdag og senere barnehagestart. Så i ditt tilfelle hadde jeg jaggu vært usikker jeg også, for det er jo liten tvil om at de to tette vil få mye glede av hverandre også. 

Anonymkode: e7d9b...e75

[AnonymBruker]

Takk for alle svar, jeg har tenkt masse og besluttet å beholde. Orker ikke tanken på en abort. Fortalte mannen min det i dag tidlig, han ble overraskende nok veldig glad for denne uventede graviditeten. Han kom med flere løsninger for at det hele skal bli mer overkommelig og ha nok kapasitet. 

Kjenner at jeg ikke er super happy, men jeg vet at når jeg jobber med meg selv så kommer jeg til å glede meg over graviditen og den nye babyen om noen uker. 

Når det gjelder jobb, så blir det nok ikke noe forfremmelse etter permisjonen slik jeg og sjefen min har planlagt. Jeg gruer meg til å fortelle han det siden han har ventet på meg til denne stillingen. Menmen, det er ikke verdens undergang akkurat. 

TS 

Anonymkode: 2f304...971