Kjæresten vil at jeg skal konvertere til islam

[AnonymBruker]

Så jeg har kjent kjæresten min i omtrent et år nå, og jeg har alltid likt ham. Vi begynte å snakke mye for 6 måneder siden, og det bygde seg opp derfra, og vi endte opp med å "date" for 3-4 måneder. Nå sier jeg "dating" i sitat fordi han er ganske religiøs og derfor vil han ikke ha sex for ekteskap. Det er greit for meg. Vi kommer godt overens, jeg elsker personligheten hans, og jeg har ingen problemer med å vente til ekteskapet uten å ha sex før det. Sex er ikke en "deal breaker" for meg. Problemet er imidlertid religion. 

Jeg er ikke religiøs. Jeg har vært ateist i noen år nå. Han sier at foreldrene hans aldri ville tillate ham å gifte seg med en ikke-muslim, og han vil helt bli "fornektet" hvis han går gjennom med det. Og han sier også at han personlig ikke vil gifte seg med en ikke-muslim heller. Han sier vi skal bekymre oss for alt dette senere, og han utsetter det... men det begynner å plage meg. Jeg må til slutt innse dette. Og jeg misliker virkelig religion. Å konvertere til islam er definitivt noe jeg ikke vil gjøre, selv for å late som. Ikke bare vil foreldrene mine bli skuffet. Å konvertere til islam ville gjøre ting veldig komplisert. Jeg må late som jeg er religiøs foran folk, oppdra barna våre på den måten og late som om jeg liker noe jeg ikke liker.

Hva gjør jeg? Jeg liker denne gutten, og han er alt jeg vil ha fra noen, men denne religionsgreia kommer til å bite meg i ræva til slutt. Hvordan skal jeg gjøre dette? Skal jeg bare si "ja, vi skal bekymre oss for det senere." eller si "Ja, jeg vil virkelig ikke gjøre det, men jeg kan" eller si "Jeg kommer aldri til å gjøre det, noensinne" og risikere å bryte oss opp. Dette føles som et tilfelle av "Forbannet hvis jeg gjør det, forbannet hvis jeg ikke gjør det". Det er som... Jeg taper hvis jeg går med på alt, og jeg taper hvis jeg slår opp og forlater ham fordi han er fantastisk. Hvordan flykter jeg fra dette rotet? Råd fra noen?😌

 

Anonymkode: 38f5f...952

[AnonymBruker]

Han har jo lagt kortene på bordet, DU er tydeligvis ikke god nok som du er.

Jeg ville tenkt at forelskelse er midlertidig, og de valgene du tar kan hjemsøke deg for resten av livet. Det høres jo ikke ut som du vil bli muslim, eller oppdra barn til å bli muslimer.

Anonymkode: 60fcc...6f5

[AnonymBruker]

Det er en utrolig kjip situasjon, men jeg tror at den vil bli verre hvis du fortsetter relasjonen. Selv om det er vondt nå, så vil det bli vondere hvis forholdet får utvikle seg.

Du må være ærlig med ham om hva du tenker angående konvertering. Si at det ikke er noe du klarer å legge fra deg og bekymre deg for senere, men du at ønsker å ta den praten nå. 

Anonymkode: e09e2...c78

[AnonymBruker]

Som eks muslim så synes jeg du bør holde deg langt unna etter haugevis av dårlige erfaringer. Den religionen gjør deg rett og slett til en slave og friheten din vil bli veldig begrenset!

Anonymkode: 2e1a3...ac9

[Høna79]

Er vel på tide å ta innover seg at en ateist og en strengt religiøs sannsynligvis er en dårlig match.

Spørsmålet er om du vil rive av plasterlappen nå eller senere. 

[AnonymBruker]

Islam er ikke bare religion, et personlig valg som moderne kristendom i Norge, men et gedigent gruppepressystem som få av de slipper unna. Spiller nesten ingen rolle hvor liberal og frigjort din kjæreste er på et personlig plan når etterhvert storfamilie og klaner i hjemland utøver press om stigma og kanskje det som verre er. Synd at dette ikke tas med i KRL på skolen. Ungdom burde få vite. Noen blir også mer religiøse når de blir eldre. Og når de gifter seg med noen som i utgangspunktet ikke var muslim så får de også noe de skal bevise, at de ikke er frafalne, overfor foreldre og andre, at de da må bli desto mer religiøse for å holde fasaden. Jeg vet.

Anonymkode: b4bc8...072

[Apis]

Kondolerer. 

[AnonymBruker]

Min mann er muslim, noe sånt har aldri vært tema, så her hadde varsellampene blinket og sirenene ulet.

Anonymkode: fe64b...287

[AnonymBruker]

Du velger selvfølgelig selv, men hvis du ønsker et ektefølt råd: Løp. 

Anonymkode: f5e9e...700

[Kågebruker]

Jeg ville trukket meg unna. En partner som krever at du blir muslim/ kristen/buddhist/hinduist/veganer/scientolog er ikke en partner du vil ha.

 

Dump han

Endret 2. juni 2021 av Kågebruker

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste er å gå hver deres vei. Deres ønsker er uforenlig... dessverre. Sånn er livet noen ganger. Ville sagt, jo før, jo heller, men det er opp til deg. 

Anonymkode: bea80...469

[Frøkensina]

Dere er ikke kompatible. Det kommer bare til å føles enda verre senere så du burde nok avslutte dette nå. De andre egenskapene hans kommer ikke til å kunne veie opp for at dere dypest sett ikke passer sammen. Ingen kan kreve at en partner skal tro på en religion når man ikke gjør det, og krav om konvertering er et overtramp. Da godtar ikke han og familien hans hvem du er. 

Det er uomtenksomt og dårlig gjort av ham å feie det til siden og si at dere kan bekymre dere for det senere. Så der har han en dårlig side til i tillegg til at dere rett og slett ikke passer sammen. 
 

 

[AnonymBruker]

Hei,

jeg syntes ikke du skal konvertere. 

Det som er viktig for ham er at du konverterer, og er muslim på papiret, så han kan være sammen med deg "med æren i behold" og beholde fasaden overfor sitt muslimske miljø.  Å konvertere til religion er noe som burde komme innenfra. Det skal jo bety noe. Det er ikke et rituale man bare skal gå igjennom på liksom. Jeg synes det er rart at han oppfordrer til å "vanære" dette ritualet ved å gjøre det innholdsløst og til proforma. 

Uansett, jeg er sammen med en muslimsk mann, og jeg har vært det i fire år. Vi er ikke gift, og han har ikke en gang nevnt at han tenker at jeg skal konvertere. Personlig ville jeg tatt det som en stor fornærmelse hvis typen plutselig sa at han ikke kan være sammen med meg med mindre jeg konverterte. Jeg kunne ALDRI funnet på å si til kjæresten min at han må gi slipp på sin religion for at jeg skal orke å være sammen med ham. Det funker ikke sånn.

Enten så synes jeg kjæresten din skal elske deg for den du er, eller la deg være i fred. Jeg håper du prater med familie og venner, og hører hva de synes, før du bestemmer deg. Ikke gå å gruble på noe så stort alene. Du må få innspill fra andre enn kjæresten din og fremmede på nettet.

Ikke konverter.



 

Anonymkode: f6da0...d3f

[AnonymBruker]

Respekten for den andres livssyn bør gå begge veier. Du skal ikke måtte konvertere til Islam for han og han skal ikke måtte bli ateist for deg. 

Anonymkode: 25764...0f5

[AnonymBruker]

Hallo ❤️ jeg er selv blitt muslim for en del år siden, og for å si det slik, det er et veldig dårlig valg om du blir muslim pga noen. Religionen er en livsstil, så hvis du ikke tror på det, blir det nok vanskelig hvis du ikke går inn for å praktisere det. Det kan du fortelle ham. At hvis du noensinne skulle bli muslim, er det fordi DU tror på det, og ikke pga noen sier det. 

Man kan feks bli inspirert til religionen pga en person. At la oss si du konverterer pga ham, men at du da viser interesse for religionen og så begynner å tro. Da kan du jo gå inn i religionen med åpent sinn. 

Likevel, jeg anbefaler deg å lese litt om islam, les Koranen, tenk litt på det. Det er en vakker religion, og jeg har det mye bedre med meg selv. 

Lykke til 😊

Anonymkode: cca02...473

[Eryn]

Hvilket land er han og foreldrene fra? Sier alt om hvilken type islam og kultur han tilhører. 

Dette er jo dessverre dødfødt. Beklager å måtte si det. Respekt for hverandres livssyn må gå begge veier, men her stopper det opp hos han. Snakk med han så fort som mulig, forklar han dine følelser. 

[AnonymBruker]

Du vet ikke hvordan han blir ved inngåelse av ekteskap, og om han endrer oppførsel når dere får barn. Syns uttrykket like barn, leker best passer bra her.

Syns ikke du skal fortsette dette. Det finnes mange andre menn der ute, som har de samme egenskapene, minus religionen. Du må bare finne ham først. Vet det ikke gir mening, nå som du er forelsket. Men livet er mye mer enn bare forelskelse.

Det at han krever at du konverterer, viser også at han ikke respekterer deg. Så her har du all grunn til å styre unna. Dette vil du ikke.

Anonymkode: 03b1f...7ee

[moroklompen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så jeg har kjent kjæresten min i omtrent et år nå, og jeg har alltid likt ham. Vi begynte å snakke mye for 6 måneder siden, og det bygde seg opp derfra, og vi endte opp med å "date" for 3-4 måneder. Nå sier jeg "dating" i sitat fordi han er ganske religiøs og derfor vil han ikke ha sex for ekteskap. Det er greit for meg. Vi kommer godt overens, jeg elsker personligheten hans, og jeg har ingen problemer med å vente til ekteskapet uten å ha sex før det. Sex er ikke en "deal breaker" for meg. Problemet er imidlertid religion. 

Jeg er ikke religiøs. Jeg har vært ateist i noen år nå. Han sier at foreldrene hans aldri ville tillate ham å gifte seg med en ikke-muslim, og han vil helt bli "fornektet" hvis han går gjennom med det. Og han sier også at han personlig ikke vil gifte seg med en ikke-muslim heller. Han sier vi skal bekymre oss for alt dette senere, og han utsetter det... men det begynner å plage meg. Jeg må til slutt innse dette. Og jeg misliker virkelig religion. Å konvertere til islam er definitivt noe jeg ikke vil gjøre, selv for å late som. Ikke bare vil foreldrene mine bli skuffet. Å konvertere til islam ville gjøre ting veldig komplisert. Jeg må late som jeg er religiøs foran folk, oppdra barna våre på den måten og late som om jeg liker noe jeg ikke liker.

Hva gjør jeg? Jeg liker denne gutten, og han er alt jeg vil ha fra noen, men denne religionsgreia kommer til å bite meg i ræva til slutt. Hvordan skal jeg gjøre dette? Skal jeg bare si "ja, vi skal bekymre oss for det senere." eller si "Ja, jeg vil virkelig ikke gjøre det, men jeg kan" eller si "Jeg kommer aldri til å gjøre det, noensinne" og risikere å bryte oss opp. Dette føles som et tilfelle av "Forbannet hvis jeg gjør det, forbannet hvis jeg ikke gjør det". Det er som... Jeg taper hvis jeg går med på alt, og jeg taper hvis jeg slår opp og forlater ham fordi han er fantastisk. Hvordan flykter jeg fra dette rotet? Råd fra noen?😌

 

Anonymkode: 38f5f...952

Han er jo ikke alt du vil ha om han er veldig religiøs og du er ateist? 

[ShivaSol]

Ikke gjør det. 
Jeg var sammen med en som ikke var praktiserende muslim da vi møttes. Når vi flyttet sammen, så endret mye seg. Han begynte å skulle kontrollere meg mer og mer. Han også sa til slutt at hvis vi skulle fortsette å være sammen så måtte jeg konvertere. Noe som var uaktuelt for meg, da jeg er ateist. Akkurat som deg ts. 
Som mange ovenfor her sier så kommer det til å begrense friheten din noe enormt. I tillegg, tenk hvis du får et jentebarn. Hun  kommer aldri til å få oppleve den friheten som du har nå. Får du barn med en som er strengt religiøs/praktiserende, så vil de alltid vinne. Selv om du i grunn mener noe helt annet. Det kan bli en veldig vanskelig relasjon over tid. I min relasjon så fulgte også trusler og vold. 
Jeg er glad jeg var sterk nok til å gå. 
Men det tok fire, nesten fem år av livet mitt. Dette er nå 11 år siden. Og det sitter fortsatt i meg den dag i dag. Sliter mye med å danne tillit til andre mennesker. 
Ei deg selv ts, velg deg først i denne relasjonen❤️
 

Endret 4. juni 2021 av ShivaSol

[Silva Pluvialis]

Jeg tenker også, som flere er inne på, at dere ikke er kompatible. Dere har veldig forskjellig verdigrunnlag, og det vil skape masse gnisninger, uenigheter og konflikter mellom dere. Alt fra konvertering, praktisering av religion, kanskje også omskjæring og barneoppdragelse. Det kommer til å bli vanskelig å samarbeide når dere ser så ulikt på helt grunnleggende ting, såpass vanskelig at jeg råder deg til å avslutte det. Jeg forstår at det er sårt, men det finnes andre fisker i havet.