Vanskelig situasjon karrieremessig

[AnonymBruker]

Jeg jobber på en svært god arbeidsplass med mange ansatte og er stolt over å være der.

Problemet er at jeg sitter med oppgaver innenfor et noe snevert område, la oss kalle det juridisk avdeling. Bedriften driver med noe annet enn juss, så vårt team gjør de juridiske vuderingene/ beslutningene. Totalt 9 stykker.

Vi er 4 som sitter med forarbeid og svært enkle vurderinger. 2 av oss har master mens 2 har bachelor. 5 sitter med de endelige beslutningene og er eldre herrer inkl. en kvinne i 50-årene . Rent akademisk kan jeg være blant de 5. Vi har gått akkurat samme studieløp. De 5 kommer ikke til å gå av med pensjon på mange år. I tillegg er janteloven svært sterk, og jeg er fanget blant de 4 som ikke har kvalifikasjonene til å komme seg videre. Jeg opparbeider meg litt for grunnleggende og simpel kompetanse, selv om den er delvis relevant. Det var først etter å ha snakket med en karriererådgiver jeg skjønte hvor solid utdannelse jeg har, og at ingenting skal kunne stoppe meg i å sikte litt høyere. Problemet er: hvordan?

Dessverre har jeg 6 år med oppgaver i denne advokatsekretærrollen og har sånn sett ikke utviklet meg noe særlig faglig. Jeg har heller ikke spesielt gode karakterer.

Lederen min er på et lavere akademisk nivå enn meg selv, og vil det som er best for bedriften( forståelig nok) men ikke for meg. Han peker på alt vi skal få ordnet og lister opp : opprydding i gamle rutiner, få mer ansvar på arkiv, implementering av nytt dokumentsystem osv.

En annen kollega klager over å være overbelastet. Han har ansvar for arkiv og det antydes at han vil ha meg til å ta mer av det. Dette vil jo lederen vår digge. Jeg er utsultet på fag. Jeg vil mer i livet. Jeg kjeder meg veldig med oppgavene og har sagt klart i fra at jeg trenger flere utfordringer. Jeg vil gjerne oppnå mer, tjene mer, men sannheten er at jeg har stillingen jeg har, og den krever kun bachelor, ergo er lønnen noe lav.

En av mine kollegaer har også ødelagt mye for meg. Han drev med splitt og hersk fra dag 1, og fikk meg med på " laget". Jeg er avhengig av å samarbeide med han, men jeg stoler ikke på han. Han har satt ut rykter om flere av de andre, og jeg vet nesten ikke hva jeg skal tro. Er det sant, vil jeg heller aldri ønske å ta over for noen av de med de beste stillingene. Samtidig er han så utspekulert at han vil gjøre alt han kan for å ivareta sin posisjon internt, til tross for at han egentlig er en av de nederst i næringskjeden. Han drar på en måte meg med seg meg til å bli en av " gutta på bakerste rekke". Jeg biter ikke på, men trår varsomt.

Jeg blir litt forvirret, for hva kan man kreve? Jeg søkte på stillingen som var for lavmål, og har blitt i den en evighet. Istedenfor å få utvikle meg, lesses jeg ned med arkiv og ting jeg ikke interesserer meg for fordi vi skal dele på oppgaver ingen vil ha. Jeg kan ikke trylle og gjøre om jobben min fra å være en "gråstein til å bli gull". Tror jeg må akseptere den for det den er.

De med bachelor tjener vesentlig mye mer enn meg, og kan støtte seg på ansiennitet eller " lederansvar" som min leder har.

Digger arbeidsgiver, men har falt i en skikkelig vepsebol/ dead end job i et team med et par stykker som har kommet godt ut av det lønnsmessig til tross for å være giftige, lite samarbeidsvillige og ganske lite reflekterte.  Jeg har jobbet beinhardt og gråter ved tanken på at dette kan bli min skjebne. Jeg har meg selv å takke.  Jeg kjenner daglig på hvor urimelig det er at jeg tjener 300 k mindre enn mine kollegaer, har 6 års studium bak meg, flere års erfaring, og skal i tillegg måtte ski baklengs ved å få flere av de enkle oppgavene. 

Hvordan angriper jeg dette for å komme meg videre?

Jeg må unngå å få arkivjobben. Det står heller ikke i min arbeidsbeskrivelse.

Det er få relevante jobber. Har sett 5 stykk på ett år. Søkte på 3 og fikk avslag. Arbeidsgiverne var heller ikke veldig attraktive og kunne ikke tilby noe reell fleksibilitet selv om de skrev det i annonsen. 

Har forsøkt å få opp lønnen min hvert år. 

Hvor ærlig kan jeg være med leder uten å høres ut som en nesevis snørrunge som bare vil ha. Det er vanskelig å argumentere når behovet ikke er der og blir møtt med en lite reflektert holdning om " ansiennitet" og ikke hva jeg på sikt kan gjøre for bedriften med den faglige bakgrunnen. Det er behovet her og nå som alltid skal dekkes og da trengs det heller ikke faglig tyngde

 

 

Anonymkode: 3ac49...2ba

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert du reelt sett kan kreve noe. Det helt styrende er hvilke behov arbeidsgiver trenger dekket. Jeg skjønner at du vil opp og frem, men det virker ikke som det er det arbeidsgiver trenger, og det virker heller ikke som du er uunnværlig for dem og derfor kan få dem til å strekke seg voldsomt mtp. oppgaver eller lønn. 
 

Jeg hadde fortsatt og søke jobber, og sett meg om etter relevant kursing jeg kunne tatt på fritiden for å friske opp eller bredde min kompetanse. 

Anonymkode: fb1ae...1bb

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt jobber. Og se litt bredere enn du har gjort til nå. Kan din kompetanse brukes andre steder enn hva man tror? Er du flyttbar? 

Det høres ikke ut som det er noen planer for deg der du er nå. Arbeidsmiljøet høres heller ikke videre godt ut. Så dette stedet hadde jeg ikke hatt problem med å forlate. Jeg tenker det lureste du gjør er å "være samarbeidsvillig" og jobbe for å få en god attest. Få sjefen med på laget. (Men ikke vær dørmatte, i tilfelle du ikke kommer deg derifra.)

Anonymkode: 4de0a...cbc

[AnonymBruker]

Det er en ting jeg ikke skjønner: har du master i jus? Du sier du har 6 årsstudium bak deg? Hva har du studert? 

Anonymkode: 26e0b...9ce