Forelskelsen møtte veggen - støter meg vekk

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har vært sammen med en jente i en 3 månders tid, og kjent hverandre litt over et halvt år. Alt har vært tipp topp og vi har gjort mye sammen og hatt det veldig godt. Latter i hverdagen er viktig for oss begge og det har vi fått til, har selvfølgelig vært noen små diskusjoner som vi har blitt enige om, ikke store greiene. 
Hun har vært alene i ca 7 år og kun truffet dårlige mannfolk i denne perioden som hun fort har kvittet seg med. Jeg har møtt hele hennes familie og fått et godt forhold til hennes 8 år gamle sønn. Hun har sagt ting som "føler jeg trenger deg i livet" "Skulle ønske du var hjemme hos meg nå" og for under en måned siden var vi på visning for å sjekke muligheter for å kjøpe sammen. Hun har hatt ting som har dratt henne litt ned, venner osm har det fælt, veldig stressende på jobb med forskjellige distanster innvolvert og sist men ikke minst nær familie som har har tett bånd til som går igjennom en tung tung tid. Jeg har prøvd å gjøre det lettest mulig for hun, og at hun skal puste og ha det bra, jeg har satt meg selv til siden kun for å fokusere om hun har det bra, vist henne veldig omtanke og kjærlighet i flere kategorier av de 5 kjærlighetsspråkene. Men hun har møtt på veggen, sikkelig veggen. Sykemeldt seg for å finne litt igjen i seg selv og sortere tankene, noe jeg vet sitter dypt inne hos hun å gjøre, hun er en som ikke prater veldig åpent om følelsene sine og gjør det vanskelig for meg, det har jeg også nevt til henne og hun har vist forståelse, men jeg har jo igjen prøvd å gjøre det enklest mulig for hun at hun skal ha det bra i en vanskelig periode og sagt at hun trenger litt tid, noe jeg har gitt henne, og vi har ikke møttes på en måned og jeg har sendt korte og varme ord med jevne mellomrom i denne perioden. Etter å pratet på tlf her for leden så sa hun at det føltes feil, følte ikke noe forelskelse og mente vi ikke hadde samme fundamentale verdier, noe jeg ikke helt forstår meg på. Hvorfor introdusere meg for familie og sønn og la meg bygge relasjoner hvis det er feil fundamentale verdier? og hva mener hun? fikk ikke konkret svar på dette. Jeg vet hvor godt vi kan få det, og jeg har gjort mitt for at hun skal ha det bra. Eneste jeg vil at hun og jeg skal fungere, og før denne "pausen på en måned" sa hun jo at hun føler hun trenger meg i livet og at hun skulle ønske jeg var hjemme hos henne. Jeg vet som sagt hvor godt vi kan få det, og jeg vet ikke om hun ikke ser det fordi hun er i kjelleren selv om hun mener hun mener hun har fått perspektiv.

Jeg tåler mye og har stor respekt, jeg er av den gamle sorten som ikke går inn i et forhold for å så kaste det med engang hvis det møter litt motgang. Jeg har alltid vært tilgjenlig og omgjenlig. dette spiser meg opp litt og er vanskelig. noen med tips? 

Vi er rundt 30 år begge 2.

Anonymkode: 92bbd...755

[AnonymBruker]

Det du beskriver er i mine øyne helt sykt. Tre måneder inn og du har allerede blitt godt kjent med sønnen.

Når ingen av dere setter på bremsene så går SELVFØLGELIG en eller begge på veggen.

Anonymkode: f12a3...046

[kranglefant1]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

 

Endret 1. juni 2021 av kranglefant1

[AnonymBruker]

Dere har gått for fort frem, og du er alt for «på». Ingen spenning. 

Anonymkode: 4d45b...602

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere har gått for fort frem, og du er alt for «på». Ingen spenning. 

Anonymkode: 4d45b...602

Hun har jo slitt med litt små ting, og grunnen til at jeg har vært på er jo for å gjøre henne trygg og vise at jeg er der. så selvfølgelig har jeg vært på, når en i et forhold har det kjipt så stepper den andre opp.

Anonymkode: 92bbd...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun har jo slitt med litt små ting, og grunnen til at jeg har vært på er jo for å gjøre henne trygg og vise at jeg er der. så selvfølgelig har jeg vært på, når en i et forhold har det kjipt så stepper den andre opp.

Anonymkode: 92bbd...755

Nei, det er jo dette som er å skremme bort.

Du gjør som du vil, men du må naturligvis ta konsekvensene av det du gjør. 

Anonymkode: f12a3...046

[AnonymBruker]

Har hun møtt veggen så må du lytte til henne, og gi henne mye rom. Hun kan være ubeskrivelig sliten. Ikke sliten slik du er etter en lang dag, men så sliten at å lage mat er umulig. Og da er det slitsomt å forholde seg til andre, selv om man elsker dem.

GI henne tiden hun trenger. Jeg syns nå også at det er for raskt å introdusere barn etter 3 mnd. 

Anonymkode: dc19e...316

[AnonymBruker]

Min teori:

Hun har dårlig erfaring med menn, og er for rask/ ukritisk når hun kaster seg inn i noe nytt.

Nå har hun innsett «mønsteret», og prøver å finne ut hvem hun er, og hva hun egentlig trenger. En mental opprydning.

Kanskje startet den tankeprosessen med at hun møtte en fin fyr som behandlet henne bra (deg) men at det likevel føltes feil?

Hun har sannsynligvis behov for distanse, men jeg synes ikke at du bør godta en så lang pause i et forhold som bare har vart i kort tid. Dette er for din egen del.

Hvis du føler at dette blir vanskelig, kan du jo sende henne en melding og si at du ønsker å vite hvordan hun ser på dere to, og om det er noen fremtid der?

Jeg tror dessverre at du må innstille deg på at dette forholdet er tapt. 

Anonymkode: fbd7b...d96

[AnonymBruker]

Et forhold hvor den ene parten må gjøre masse greier for å fikse den andre parten, blir aldri bra. Du kan ikke fikse henne, og du kan ikke fikse hennes mentale problemer. Ikke skal du det heller. 

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg avsluttet. Et forhold skal ikke inneholde så store problemer og utfordringer etter kun 3 måneder. At hun sier at hun trenger deg, og har introdusert sønnen sin til det punktet at du har blitt godt kjent med han (etter så kort tid) er heller ikke "koselige utsagn" eller "trivelige handlinger". Det er meget spesielt, og det er på kanten til sykelig å si at man er avhengig av at en person må være der for at en skal klare seg i livet sitt, etter så kort tid. 

Jeg hadde rygga milevis med slik vingling. Jeg var sammen med en som "trengte meg i livet sitt" som var deprimert og sykemeldt, og han mente det bokstavelig. Da vi begynte å få problemer fordi han var så frem og tilbake, og jeg ville gå fra han, (måtte ha meg i livet sitt, så ville han ikke, så ville han allikvel osv), så prøvde han å ta livet sitt.. så for meg lukter slike utsagn, vingling og oppførsel en introduksjon til et forhold styrt av manipulasjon, og trøbbel. 

Anonymkode: 7d376...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har hun møtt veggen så må du lytte til henne, og gi henne mye rom. Hun kan være ubeskrivelig sliten. Ikke sliten slik du er etter en lang dag, men så sliten at å lage mat er umulig. Og da er det slitsomt å forholde seg til andre, selv om man elsker dem.

GI henne tiden hun trenger. Jeg syns nå også at det er for raskt å introdusere barn etter 3 mnd. 

Anonymkode: dc19e...316

Ja, det er nok den veggen hun har møtt, og jeg har sagt at jeg ikke krever noen ting i denne perioden og vil kun at hun skal bruke energien på seg selv og at jeg har det greit. Og jeg gir henne tid nå, og sagt at hun må bruke den tiden hun trenger. men det føles ut til å ha eskalere feil vei. Hun er helt helt på bånn, og skal jeg holde meg helt unna til hun rekker ut en hånd? Hvis hun gjør det

Anonymkode: 92bbd...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min teori:

Hun har dårlig erfaring med menn, og er for rask/ ukritisk når hun kaster seg inn i noe nytt.

Nå har hun innsett «mønsteret», og prøver å finne ut hvem hun er, og hva hun egentlig trenger. En mental opprydning.

Kanskje startet den tankeprosessen med at hun møtte en fin fyr som behandlet henne bra (deg) men at det likevel føltes feil?

Hun har sannsynligvis behov for distanse, men jeg synes ikke at du bør godta en så lang pause i et forhold som bare har vart i kort tid. Dette er for din egen del.

Hvis du føler at dette blir vanskelig, kan du jo sende henne en melding og si at du ønsker å vite hvordan hun ser på dere to, og om det er noen fremtid der?

Jeg tror dessverre at du må innstille deg på at dette forholdet er tapt. 

Anonymkode: fbd7b...d96

Du har nok noe rett i det du sier, men å si ting at hun slapper veldig av og er komfertabel og kan være seg selv med meg gjør henne veldig godt og trygt. Hun sier hun ikke liker uforutsigbarhet, noe jeg heller ikke har gitt. Hvis jeg presser på så vil jeg definitivt miste hun, og det er noe jeg ikke ønsker da jeg vet at vi egentlig har super kjemi. 

Anonymkode: 92bbd...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Et forhold hvor den ene parten må gjøre masse greier for å fikse den andre parten, blir aldri bra. Du kan ikke fikse henne, og du kan ikke fikse hennes mentale problemer. Ikke skal du det heller. 

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg avsluttet. Et forhold skal ikke inneholde så store problemer og utfordringer etter kun 3 måneder. At hun sier at hun trenger deg, og har introdusert sønnen sin til det punktet at du har blitt godt kjent med han (etter så kort tid) er heller ikke "koselige utsagn" eller "trivelige handlinger". Det er meget spesielt, og det er på kanten til sykelig å si at man er avhengig av at en person må være der for at en skal klare seg i livet sitt, etter så kort tid. 

Jeg hadde rygga milevis med slik vingling. Jeg var sammen med en som "trengte meg i livet sitt" som var deprimert og sykemeldt, og han mente det bokstavelig. Da vi begynte å få problemer fordi han var så frem og tilbake, og jeg ville gå fra han, (måtte ha meg i livet sitt, så ville han ikke, så ville han allikvel osv), så prøvde han å ta livet sitt.. så for meg lukter slike utsagn, vingling og oppførsel en introduksjon til et forhold styrt av manipulasjon, og trøbbel. 

Anonymkode: 7d376...90c

Nei, jeg har bare gjort meg tilgjenlig og ønsker at hun skal ha det bra, ikke gjort masse greier, prøvd å vise forståelse og støtte hvis det trengs. Problemet er vel at hun ikke tørr og åpne seg for meg, for nå sklir vi bare fra hverandre. Ja, mange ting har påvirket at hun går i kjelleren, og hun har ikke vært sykemeldt siden hun var gravid med sønnen, så er nok ikke et spill for galleriet. Men jeg vet jo hvor godt vi har det når ting har vært bra, men føler hun har fokusert mye på seg selv og da sier ting som hun egentlig ikke mener nå.

Anonymkode: 92bbd...755

[AnonymBruker]

Sitat

Nei, jeg har bare gjort meg tilgjenlig og ønsker at hun skal ha det bra, ikke gjort masse greier, prøvd å vise forståelse og støtte hvis det trengs.

Selv om du ikke har gjort masse greier fysisk, så har du allikvel gjort masse greier. Du tenker, bekymrer deg, prøver å finne ut hvordan du kan løfte henne på best mulig måte. Du skriver det jo til og med selv, at du setter deg selv til side, for å fokusere på henne? 

 

Sitat

Problemet er vel at hun ikke tørr og åpne seg for meg, for nå sklir vi bare fra hverandre. Ja, mange ting har påvirket at hun går i kjelleren, og hun har ikke vært sykemeldt siden hun var gravid med sønnen, så er nok ikke et spill for galleriet.

Hvordan vet du dette? Du har kjent henne (på den måten) i 3 måneder. Du kan jo ikke bare anta på hennes vegne at hun ikke tør å åpne seg for deg? Hva hvis hun mener det hun sier da, at hun har tenkt litt, og hun syns dere ikke passer sammen? Da vil det føles veldig ubehagelig ut at noen maser på i over en måned etterpå. 

Sitat

Men jeg vet jo hvor godt vi har det når ting har vært bra, men føler hun har fokusert mye på seg selv og da sier ting som hun egentlig ikke mener nå.

Igjen, hvordan vet du at hun ikke mente det hun sa? Har hun sagt i etterkant at hun ikke mente det, og at hun vil være sammen med deg allikvel? Eller antar du det på hennes vegne? 

Ikke meningen å være hard med deg altså, men igjen, jeg ville tenkt meg godt om før jeg kjempet for et forhold som har vart i tre måneder, hvor du i en av de månedene ikke har møtt henne en gang, fordi hun ikke vil. Svarer hun deg i det hele tatt på meldinger? Du virker som en god og snill mann, ta litt vare på deg selv oppi dette. 

Anonymkode: 7d376...90c

[Gjest Fnuggolina]

Mange, mange røde flagg fra begges side.

Du bør ikke involveres med hennes sånn så tidlig, og det er galskap å flytte sammen etter SÅ kort tid med barn.

Du burde bremset, og hun burde hvertfall det.

Andre megarøde flagg: hun har «bare møtt dårlige menn hele tiden». 

La denne dama gå, hun trenger å jobbe med seg selv. 

Helt greit å være rask på labben uten barm involvert, men dette er uansvarlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selv om du ikke har gjort masse greier fysisk, så har du allikvel gjort masse greier. Du tenker, bekymrer deg, prøver å finne ut hvordan du kan løfte henne på best mulig måte. Du skriver det jo til og med selv, at du setter deg selv til side, for å fokusere på henne? 

 

Hvordan vet du dette? Du har kjent henne (på den måten) i 3 måneder. Du kan jo ikke bare anta på hennes vegne at hun ikke tør å åpne seg for deg? Hva hvis hun mener det hun sier da, at hun har tenkt litt, og hun syns dere ikke passer sammen? Da vil det føles veldig ubehagelig ut at noen maser på i over en måned etterpå. 

Igjen, hvordan vet du at hun ikke mente det hun sa? Har hun sagt i etterkant at hun ikke mente det, og at hun vil være sammen med deg allikvel? Eller antar du det på hennes vegne? 

Ikke meningen å være hard med deg altså, men igjen, jeg ville tenkt meg godt om før jeg kjempet for et forhold som har vart i tre måneder, hvor du i en av de månedene ikke har møtt henne en gang, fordi hun ikke vil. Svarer hun deg i det hele tatt på meldinger? Du virker som en god og snill mann, ta litt vare på deg selv oppi dette. 

Anonymkode: 7d376...90c

Det at du er hard gjør meg ingenting.

 

Ja jeg har vært der og stilt opp for henne om hu har trengt det, og det at hun ikke har åpnet deg opp for meg eller sluppet meg inn er noe hun selv har sagt, og svaret har ds vært at hun syntes det er vanskelig.

 

Når jeg med jevne mellomrom har sendt henne korte og gode tanker har jeg fått svar, kortfattet men fortsatt svar, men har selv tenkt i etterkant at det bare har blitt en påminnelse på meg, og kanskje ikke vært nok rom for hu. 

Nei, men hun sier at hun aldri har vært så langt nede som nå noengang, så jeg tror ikke hun mener det hun sier, da hun ikke tenker rasjonelt, det er kun min oppfatning da hun har sagt ting tidligere som er stikk motsatt, kort tid før "pausen".

 

Ting som har skjedd nylig : kuttet kontakt med søster. Barnevernet involvert i jobb sammenheng. Venninnene har det tung grunnet corona og usikkerhet. Familiemedlem som hun står tett går igjennom rettsvesenet og kan få konsekvenser for livet. Personen gjennom rettsvesenet er også bipolar.

Så at jeg faller litt bak i rekkene er fult forståelig, da denne veggen mer eller mindre intraff på samme sted. Og jeg vil jo kun at vi skal fungere, da hun har sagt det føles veldig naturlig og fint og at hun kan være seg selv. Jeg vil jo kun vise hun hva et sunt og godt forhold skal være. Hvem introduserer meg for hele familien hvis det ikke føles naturlig, trygt og godt?

Anonymkode: 92bbd...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil jo kun vise hun hva et sunt og godt forhold skal være.

Jeg opplever deg ikke som sunn. Mitt inntrykk etter disse innleggene er at du er stålfokusert på hva du mener er rett, og tar i liten grad til deg det som blir sagt. Du har jo heller ikke prøvd/klart å sette gode grenser for deres relasjon. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvem introduserer meg for hele familien hvis det ikke føles naturlig, trygt og godt?

En som har problemer og tiltrekkes av feil menn. Det å introdusere en mann for familien så tidlig, er et svært usunt tegn. Når mannen da ikke selv evner å si nei, så går det på veggen.

Du er ikke den første eller eneste mannen som holder på sånn. Vi er mange som har opplevd stålfokuserte menn. Ofte blir det bedre med alderen, når testosteron ikke er så høyt, og menn blir mer laid back. 

Anonymkode: f12a3...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg opplever deg ikke som sunn. Mitt inntrykk etter disse innleggene er at du er stålfokusert på hva du mener er rett, og tar i liten grad til deg det som blir sagt. Du har jo heller ikke prøvd/klart å sette gode grenser for deres relasjon. 

En som har problemer og tiltrekkes av feil menn. Det å introdusere en mann for familien så tidlig, er et svært usunt tegn. Når mannen da ikke selv evner å si nei, så går det på veggen.

Du er ikke den første eller eneste mannen som holder på sånn. Vi er mange som har opplevd stålfokuserte menn. Ofte blir det bedre med alderen, når testosteron ikke er så høyt, og menn blir mer laid back. 

Anonymkode: f12a3...046

Ja, jeg kan forstå at jeg har handlet utifra hva jeg syntes hadde føltes riktig om jeg var i en slik situasjon så ville jeg at den som står nærme skal støtte. Men det blir jo vanskelig når hun ikke har åpnet seg og sagt det klart og tydelig. 

 

Hun har iløpet av de 7 årene som alene truffet noen som ikke har vært så god for hun og aldri introdusert de for noen. 

 

Men dette er ting som kan jobbes med ifølge meg.

 

Og jeg vil som sagt bare at dette skal fungere da det kjennes ut som at jeg har kjent hun mye mye lengre enn det månedene tilsier, noe hun også har sagt, hun nevnte dette først. 

Men hva bør jeg gjøre? Hvis jeg vil at vi skal få til en real sansje for å faktisk lykkes? Sagt at jeg aldri vil bruke denne tiden mot henne noengang.

Anonymkode: 92bbd...755

[PM75]

Fnuggolina skrev (21 minutter siden):

Mange, mange røde flagg fra begges side.

Du bør ikke involveres med hennes sånn så tidlig, og det er galskap å flytte sammen etter SÅ kort tid med barn.

Du burde bremset, og hun burde hvertfall det.

Andre megarøde flagg: hun har «bare møtt dårlige menn hele tiden». 

La denne dama gå, hun trenger å jobbe med seg selv. 

Helt greit å være rask på labben uten barm involvert, men dette er uansvarlig. 

Dette! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg kan forstå at jeg har handlet utifra hva jeg syntes hadde føltes riktig om jeg var i en slik situasjon så ville jeg at den som står nærme skal støtte. Men det blir jo vanskelig når hun ikke har åpnet seg og sagt det klart og tydelig. 

 

Hun har iløpet av de 7 årene som alene truffet noen som ikke har vært så god for hun og aldri introdusert de for noen. 

 

Men dette er ting som kan jobbes med ifølge meg.

 

Og jeg vil som sagt bare at dette skal fungere da det kjennes ut som at jeg har kjent hun mye mye lengre enn det månedene tilsier, noe hun også har sagt, hun nevnte dette først. 

Men hva bør jeg gjøre? Hvis jeg vil at vi skal få til en real sansje for å faktisk lykkes? Sagt at jeg aldri vil bruke denne tiden mot henne noengang.

Anonymkode: 92bbd...755

Hva du bør gjøre?

Du bør gå i deg selv og se hva som er ditt problem, fremfor å omtale henne som et oppussingsprosjekt som du skal renovere eller en jomfru i nød som du skal redde.

De som behandler kvinner som noe som må fikses, eller reddes, har også et problem. 

Les om medavhengihhet. Oppsøk terapi. 

Anonymkode: f12a3...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men dette er ting som kan jobbes med ifølge meg.

Bare denne setningen her er nok til å se at her er det DU som har et problematisk forhold til kvinner.

Kvinner skal ikke fikses. De skal enten fungere, eller avvises.

Ofte har man vokst opp med foreldre som har problemer, som man må redde/fikse, og så fortsetter man å redde/fikse folk i voksen alder. Man tiltrekkes av usunne folk, men ingen ting man gjør fungerer. De må fikse seg selv. 

Anonymkode: f12a3...046