Bruke av arv, dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Jeg har arvet en del penger fra barnløse onkler og tanter, og noe fra besteforeldrene mine. Det er penger som de har spart gjennom et helt liv. De levde sparsommelig og døde som millionærer hele gjengen. Skulle alltid spare til dårligere tider. Men de døde før de dårlige tidene inntraff. Nå er da altså pengene havnet hos meg, og har stått urørt i flere år, mens jeg også venter på «dårligere tider». 
Jeg har penger så jeg klarer meg utenom arven, har nedbetalt hus og bil og grei lønn, og har også spart opp en del penger.
Men, nå har jeg lyst til å bruke litt av pengene. Jeg har lyst til å pusse opp hele huset, og ordne hagen på utsiden. Og det kommer til å bli dyrt. Dyrere enn det jeg betalte for huset. Jeg har råd til det om jeg tar fra arven, men jeg får så utrolig dårlig samvittighet for å bruke penger som andre har brukt et helt liv på å spare opp. Foreldrene mine er også sparere, og mente jeg måtte tenke meg godt om før jeg brukte så mye penger på unødvendige ting. 
Er det flere som får dårlig samvittighet av å bruke penger som er arvet? Eller er det ok å bruke det på noe «unødvendig»? Hvis jeg bruker penger nå vil det jo bli mindre til dem som kommer etter meg. Føler liksom jeg blir den som «feilet», da meningen er at hver generasjon skal få litt mer enn forrige. Huff, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 13032...d8f

[AnonymBruker]

Det er jo ikke unødvendige ting du skal bruke pengene på, men vedlikehold og oppgradering av huset. Bare tull at man må spinke og spare arven, du øker jo verdien på huset også så sånn sett kan du si at pengene blir investert i stedet for å stå i banken. Den dagen vi arver kommer vi til å bruke det til å betale huslånet, kanskje kjøpe hytte. Aldri i verden om vi lar pengene stå på bok i tilfelle dårlige tider. 

Anonymkode: 2f77a...3fa

[AnonymBruker]

Jeg forstår tankene dine ts, at du skulle ønske de og hadde brukt mer pp seg selv, men du kan bruke pengene med gid samvittighet ❤️du bruker de jo til noe fornuftig. 

Anonymkode: c1e0b...76c

[Nymerïa]

Jeg tror du henger deg for mye opp i motivasjonen til disse slektningene dine. De hadde sine egne grunner for valgene sine, det har ingen ting med dine valg å gjøre. Jeg tipper at disse eldre slektningene enten hadde opplevd dårlige tider selv tidlig i livet og bestemte seg for å aldri oppleve det igjen, eller så hadde de foreldre som hadde opplevd fattigdom og innprentet det i sine barn at man alltid må spare. Det er ikke noe galt med det. Sannsynligvis hadde disse personene mer glede av å vite at de var økonomisk sikret mot utider enn om de hadde brukt opp pengene på ting de ikke så behov for.

Du må nesten velge ut fra hva som er viktig for deg. Hvis du er opptatt av å bevare verdier så kan du jo som en annen poengterer bruke pengene på en måte som øker verdien på eiendommen.

[AnonymBruker]

Oppgradering av hus syns jeg er god forvaltning av arven. Jeg kjøpte eiendom for min arv, dermed har verdien av arven økt.

Anonymkode: bbcab...665

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er litt trist at de aldri brukte noe penger. De levde som fattigfolk med millioner i madrassen. Da jeg ryddet ut av husene deres fant jeg fine klær og servicer og sølvtøy som de heller aldri hadde brukt, det skulle også spares på. Den dårlige samvittigheten min kommer nok derifra; at de aldri unnet seg noe fint, og at det er på bekostning av dem at jeg kan pusse opp og oppgradere og ha god råd. 
Rådgiveren i banken har anbefalt meg å investere pengene (hvis ikke taper de seg?), og jeg ser dere mener at å pusse opp kan regnes som investering 😊 

Det er snakk om nesten 60 millioner kroner (etter at hus og eiendommer var solgt). Jeg ante ikke at de hadde så mye, og det er mye mer enn jeg noensinne hadde klart å opparbeide selv. 

Forhåpentligvis stiger mitt hus også i verdi, så det vil fortsatt være noe igjen til neste generasjon. 

Anonymkode: 13032...d8f

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar. Det er litt trist at de aldri brukte noe penger. De levde som fattigfolk med millioner i madrassen. Da jeg ryddet ut av husene deres fant jeg fine klær og servicer og sølvtøy som de heller aldri hadde brukt, det skulle også spares på. Den dårlige samvittigheten min kommer nok derifra; at de aldri unnet seg noe fint, og at det er på bekostning av dem at jeg kan pusse opp og oppgradere og ha god råd. 
Rådgiveren i banken har anbefalt meg å investere pengene (hvis ikke taper de seg?), og jeg ser dere mener at å pusse opp kan regnes som investering 😊 

Det er snakk om nesten 60 millioner kroner (etter at hus og eiendommer var solgt). Jeg ante ikke at de hadde så mye, og det er mye mer enn jeg noensinne hadde klart å opparbeide selv. 

Forhåpentligvis stiger mitt hus også i verdi, så det vil fortsatt være noe igjen til neste generasjon. 

Anonymkode: 13032...d8f

Det er jo ikke trist hvis de ikke ønsket å bruke penger? De hadde sannsynligvis et helt annet forhold til forbruk enn du har og det betyr ikke at du har rett og de tok feil. Du hadde ikke ønsket å leve sånn, og det er helt greit. Jeg tenker at de fant glede i helt andre ting enn forbruk. Kanskje som Olav Thon.

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (2 minutter siden):

Det er jo ikke trist hvis de ikke ønsket å bruke penger? De hadde sannsynligvis et helt annet forhold til forbruk enn du har og det betyr ikke at du har rett og de tok feil. Du hadde ikke ønsket å leve sånn, og det er helt greit. Jeg tenker at de fant glede i helt andre ting enn forbruk. Kanskje som Olav Thon.

Det er nok sant at deres glede var å se at pengebunken vokste ja. Men at de bestandig ventet på dårlige tider var litt trist synes jeg. Har inntrykk av at familien min har spart til dårlige tider siden 1800-tallet, men når de dårlige tidene kom (krig for eksempel), så brukte de ikke pengene likevel. Det er rart. Og det er nok få som tenker slik i dag. 

Anonymkode: 13032...d8f

[AnonymBruker]

Mitt forhold til penger er at jeg har et solid øye på hva jeg vil ha tilgjengelig for å leve godt som pensjonist, gjennom fondssparing. Utover det har vi gjensidig livsforsikring, og en solid uføreforsikring. Og hytte som kan selges og hus som kan nedgraderes, om arbeidsledighet inntreffer.

Utover det bruker vi pengene. På reise, på hus, på god mat. 

Hadde det ikke vært verre for dine slektninger om pengene du har arvet, igjen blir til en stor arv, og aldri vil gi noen glede, bare dårlig samvittighet? 

Anonymkode: 63bfe...038

[AnonymBruker]

Du skal vell ikke oppgradere for 60 milioner? Bruk det du trenger og invistere resten i fond eller liknende. Så infusjonen ikke spiser opp mye av verdien. 

Anonymkode: 78a6b...cf8

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge du ikke sløser bort pengene på mat, vin og ferier som ingen andre vil ha glede av etter deg så er det topp, men jeg synes faktisk du skal tenke litt som du gjør. Familien din har spart til dårlige tider, ikke nødvendigvis sine egne dårlige tider, men familien bak seg. De har ønsket å sikre familien sin de beste mulighetene, og da hadde jeg synes det var grusomt å sløse med «familiepenger». Så lenge du investerer pengene i tomt og hus så tenker jeg jo at de etter deg vil sitte igjen med minst like mye som du fikk. Jeg har en kompis som arvet penger fra familie og brukte det opp på fyll og damer. Jeg personlig synes det er forkastelig. Selvfølgelig bestemmer man selv over arven sin, men jeg synes du gjør rett i å tenke på de som kommer etter deg, slik som din familie gjorde før deg. 

Anonymkode: 74ff1...fbb

[Gjest laPistola]

Oppussing og oppgradering av hus og hage er fornuftig pengebruk og investering , så kjør på. 
( hadde det vært snakk om  sløsing hadde jeg tenkt det kom an på om du selv har arvinger som vil trenge hjelp, kanskje mer enn deg )