Å bli storesøster. Hva kan jeg gjøre for datteren min?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har en fantastisk datter på fire som ble storesøster for tre mnd siden. Hun kan være litt voldsom og hardhendt mot babyen, presser på ham smokk, åpner fingrene for å få ham til å holde leker etc.. Aldri negativ håndtering, bare så det er sagt, men bare uforsiktig fordi hun ikke forstår. 

Hun mener godt, og vil gjerne hjelpe til, men når vi korrigerer og forklarer hva hun kan gjøre, hører hun ofte ikke etter. Det ender med at vi blir oppgitte og kjefter.. Det bidrar jo i hvertfall ikke til noe godt, og det har derfor hendt at hun trekker seg vekk. 

Jeg blir jo redd for at hun skal skade ham. Jeg har forklart henne at babyer tåler ingenting, vi har en hamster, så jeg har sammenlignet med den for at hun skal forstå. Jeg har skrytt veldig over henne når hun gjør gode ting for ham, og prøvd å inkludere henne.. Men det ender ofte med irritasjon fordi hun er uforsiktig. Jeg blir sint fordi jeg blir redd. 

Er det noen som har lignende erfaring og dermed noen gode råd? Går dette over? Hva kan jeg gjøre for datteren min? 

Anonymkode: bdc25...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei

Jeg har en fantastisk datter på fire som ble storesøster for tre mnd siden. Hun kan være litt voldsom og hardhendt mot babyen, presser på ham smokk, åpner fingrene for å få ham til å holde leker etc.. Aldri negativ håndtering, bare så det er sagt, men bare uforsiktig fordi hun ikke forstår. 

Hun mener godt, og vil gjerne hjelpe til, men når vi korrigerer og forklarer hva hun kan gjøre, hører hun ofte ikke etter. Det ender med at vi blir oppgitte og kjefter.. Det bidrar jo i hvertfall ikke til noe godt, og det har derfor hendt at hun trekker seg vekk. 

Jeg blir jo redd for at hun skal skade ham. Jeg har forklart henne at babyer tåler ingenting, vi har en hamster, så jeg har sammenlignet med den for at hun skal forstå. Jeg har skrytt veldig over henne når hun gjør gode ting for ham, og prøvd å inkludere henne.. Men det ender ofte med irritasjon fordi hun er uforsiktig. Jeg blir sint fordi jeg blir redd. 

Er det noen som har lignende erfaring og dermed noen gode råd? Går dette over? Hva kan jeg gjøre for datteren min? 

Anonymkode: bdc25...49c

En fireåring forstår, veldig godt. Jeg har seks barn og vet med sikkerhet at hun forstår. Så her tror jeg du har et sjalusiproblem du må håndtere.

Anonymkode: 28684...133

[Eneri]

Kan hun positivt inkluderes på ting som ikke går på fysisk håndtering av babyen, men likevel er 'å hjelpe til med lillebror'? Type ordne puta i vogna hans, finne en ren og god pysj når han stelles for kvelden, putte etpar babyleker i stelleveska når dere skal avgårde, synge for ham når han ligger i senga/vippestol? 

Skjønner du kan bli redd og dermed sint, men veldig bra at du er så obs som du er, dere klarer nok å få dette godt i havn. 

Mulig du også kan si noe når dere er på lekeplass og hun suser i sklia eller klatrer a la ' oi nå har du det moro, du som er storjente kan gjøre dette. Lillebror tåler jo ikke sånn lek enda vet du, han må vente med det til han blir større'. Da blir det ikke bare korrigering med undertone av fooordsiiiktiiig med lillebror!!! , men også betoning av en fordel hun har som større og mer robust. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En fireåring forstår, veldig godt. Jeg har seks barn og vet med sikkerhet at hun forstår. Så her tror jeg du har et sjalusiproblem du må håndtere.

Anonymkode: 28684...133

Ja hun har forandret seg en del, det er flere ting hun gjør som tilsier at hun er sjalu. Har du noen gode tips på sjalusiproblemer? 

Eneri skrev (2 minutter siden):

Kan hun positivt inkluderes på ting som ikke går på fysisk håndtering av babyen, men likevel er 'å hjelpe til med lillebror'? Type ordne puta i vogna hans, finne en ren og god pysj når han stelles for kvelden, putte etpar babyleker i stelleveska når dere skal avgårde, synge for ham når han ligger i senga/vippestol? 

Skjønner du kan bli redd og dermed sint, men veldig bra at du er så obs som du er, dere klarer nok å få dette godt i havn. 

Mulig du også kan si noe når dere er på lekeplass og hun suser i sklia eller klatrer a la ' oi nå har du det moro, du som er storjente kan gjøre dette. Lillebror tåler jo ikke sånn lek enda vet du, han må vente med det til han blir større'. Da blir det ikke bare korrigering med undertone av fooordsiiiktiiig med lillebror!!! , men også betoning av en fordel hun har som større og mer robust. 

Tusen takk for et fint svar ❤️ ja har tenkt mye på det, at det blir mye fokus på "pga lillebror/forsiktig".. Vil så gjerne at hun skal føle mestring og at hun er viktig. 

Jeg likte veldig godt tipsene dine 😊 

Anonymkode: bdc25...49c

[AnonymBruker]

En fireåring forstår godt. Går hun i barnehage, så forstår hun meget godt. Jeg tenker sjalusi. Min storebror (nesten fire år eldre) kløp meg da jeg var baby, da han trodde ingen kunne se. Hadde masse blåmerker ingen skjønte hvor kom fra. Han lugget også, og klasket leker i ansiktet mitt. Var det noen til stede, var han verdens snilleste og beste. Han ble tatt i et par uheldige øyeblikk, for å si det sånn. Vi slåss faktisk til han ble 17, han var utrolig utagerende mot meg. Vi er venner den dag i dag. 

"Forsiktig" er et ord som med fordel kan byttes ut med "rolig". "Vi må være rolige med babyen". Ordet "ikke" har også en tendens til å forsvinne, så å unngå bruk av det, vil faktisk føre til en mer positiv tilnærming til henne 🙂 Eks: "Du må ikke gjøre sånn med lillebror, han er for liten til sånt" er å fremheve en negativ handling. Snu på det:  "Du kan leke slik med lillebror, det liker han godt", og så vise hvordan hun heller kan leke, uten å korrigere henne. Gir hun seg ikke, tas hun ut av situasjonen. "Kom, så finner vi på noe du synes er gøy". 

Anonymkode: d4e59...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En fireåring forstår godt. Går hun i barnehage, så forstår hun meget godt. Jeg tenker sjalusi. Min storebror (nesten fire år eldre) kløp meg da jeg var baby, da han trodde ingen kunne se. Hadde masse blåmerker ingen skjønte hvor kom fra. Han lugget også, og klasket leker i ansiktet mitt. Var det noen til stede, var han verdens snilleste og beste. Han ble tatt i et par uheldige øyeblikk, for å si det sånn. Vi slåss faktisk til han ble 17, han var utrolig utagerende mot meg. Vi er venner den dag i dag. 

"Forsiktig" er et ord som med fordel kan byttes ut med "rolig". "Vi må være rolige med babyen". Ordet "ikke" har også en tendens til å forsvinne, så å unngå bruk av det, vil faktisk føre til en mer positiv tilnærming til henne 🙂 Eks: "Du må ikke gjøre sånn med lillebror, han er for liten til sånt" er å fremheve en negativ handling. Snu på det:  "Du kan leke slik med lillebror, det liker han godt", og så vise hvordan hun heller kan leke, uten å korrigere henne. Gir hun seg ikke, tas hun ut av situasjonen. "Kom, så finner vi på noe du synes er gøy". 

Anonymkode: d4e59...6af

Nettopp det du beskriver er skrekkscenario. Jeg tør ikke la henne være alene med ham, men vi er mye alene og jeg må få gått på do osv.. Huff, stressende situasjon. Jeg har fulgt med på henne uten at hun var visst det, og ser at hun heldigvis ikke gjør noe slikt, men man skal jo ikke stole blindt på det. 

Føler dog det går litt bedre nå enn for en måned siden feks, vi har kommet litt mer inn i det. Men det er fortsatt sårt og vanskelig å vite at man kanskje håndterer det feil og at det går utover barna..

Anonymkode: bdc25...49c

[AnonymBruker]

Hei, ts her igjen.. 

Jeg har flere spørsmål. Atferden til jenta vår forandrer seg veldig når pappaen er hjemme. Det er mer drama. Vanskelig å legge, veldig høyt temperament (begge veier). Hvorfor er det slik? 

Samtidig har hun også begynt å tisse på seg igjen med vilje, har skjedd 5 ganger de siste ukene.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Jeg har snakket med henne om at når man tisser på seg så mye, blir det mye å vaske og hvis man ikke klarer å gå til toalett, så må man ha bleie. Det vil hun ikke selvsagt. Jeg sier det rolig og tydelig uten at hun skal føle seg flau. Jeg har likevel sagt strengt at det ikke er greit å tisse i møbler, for noen ganger hjelper det ikke å rengjøre. 

Jeg forstår det slik at hun er sjalu og vil bli behandlet som en baby selv. Men vi prøver jo virkelig å gi henne oppmerksomhet og kos, ha det hyggelig sammen, jeg steller henne, prater masse sammen etc .. Men denne tissingen er jo helt ekstremt.. 

Føler jeg failer på alt og trenger veiledning. Bør jeg melde meg selv til bv? 

Anonymkode: bdc25...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei, ts her igjen.. 

Jeg har flere spørsmål. Atferden til jenta vår forandrer seg veldig når pappaen er hjemme. Det er mer drama. Vanskelig å legge, veldig høyt temperament (begge veier). Hvorfor er det slik? 

Samtidig har hun også begynt å tisse på seg igjen med vilje, har skjedd 5 ganger de siste ukene.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Jeg har snakket med henne om at når man tisser på seg så mye, blir det mye å vaske og hvis man ikke klarer å gå til toalett, så må man ha bleie. Det vil hun ikke selvsagt. Jeg sier det rolig og tydelig uten at hun skal føle seg flau. Jeg har likevel sagt strengt at det ikke er greit å tisse i møbler, for noen ganger hjelper det ikke å rengjøre. 

Jeg forstår det slik at hun er sjalu og vil bli behandlet som en baby selv. Men vi prøver jo virkelig å gi henne oppmerksomhet og kos, ha det hyggelig sammen, jeg steller henne, prater masse sammen etc .. Men denne tissingen er jo helt ekstremt.. 

Føler jeg failer på alt og trenger veiledning. Bør jeg melde meg selv til bv? 

Anonymkode: bdc25...49c

Helsestasjonen...... de kan veilede. Barnevernet har ingenting med saken å gjøre

Anonymkode: 86958...bad

[AnonymBruker]

Jeg synes du høres ut som en god mor som prøver å gjøre det beste for begge barna dine. Er enige med de andre at eldste er sjalu og viser det tydelig. Har du eller pappaen satt av tid alene med eldste innimellom? Dette er nok en fase som tar litt tid så går det over. Eldste har jo vært enebarn lenge og trenger tid til å omstille seg og tilpasse seg den nye tilværelsen. 

Anonymkode: 03d39...b91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helsestasjonen...... de kan veilede. Barnevernet har ingenting med saken å gjøre

Anonymkode: 86958...bad

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes du høres ut som en god mor som prøver å gjøre det beste for begge barna dine. Er enige med de andre at eldste er sjalu og viser det tydelig. Har du eller pappaen satt av tid alene med eldste innimellom? Dette er nok en fase som tar litt tid så går det over. Eldste har jo vært enebarn lenge og trenger tid til å omstille seg og tilpasse seg den nye tilværelsen. 

Anonymkode: 03d39...b91

Nå pleier pappaen å jobbe fra hun kommer hjem til bhg og til kveld, men vi pleier ofte å ta et barn hver og bytter på. Virker som vi har en jevn rullering. Når det er kun meg, henne og babyen pleier det å være mindre drama, og hun virker mer og mer som før. Det er jo selvsagt vanskelig for henne, hele livet hennes er endret. Grunnen til at jeg uroer meg, er fordi at jeg ble storesøster selv da jeg var på hennes alder, og jeg var visst ikke slik i det hele tatt. Jeg føler jeg gjør noe galt.. Jeg tror jeg kjefter for mye. Pappaen kjefter ikke så mye, han er mer avslappet, men likevel med ham er det skikkelig drama.. 

Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, håper det er Som du sier at det vil gå over etter en tid.. 

Anonymkode: bdc25...49c

[AnonymBruker]

Er jo mer drama med pappaen fordi hun savner deg og han representerer den tingen som fjerner henne fra deg. Ved legging er det alltid hylskrik når Pappen skal legge her og, fordi barnet savner meg og det er meg han vil være med.

Slutt å kjefte, det gjør at hun blir enda mer desperat etter positiv oppmerksomhet, eller i verste fall gjør negative ting fordi du i det minste kjefter og oppmerksomhet = positivt.

IKKE sammenlign deg med da du var barn, ingen foreldre på den tiden satt oppi barna sine som dagens foreldre gjør. Barn var mye mer vant til å være i sin egen verden uten de voksnes blikk på seg 24/7. derfor får mange barn sjokk når de blir søsken i dag.

 

Anonymkode: 86958...bad

[Fiffig]

Jeg husker også jeg var veldig sjalu da jeg ble storesøster. Det er vel nesten ikke til å unngå? Man er vant til å være midtpunktet og litt etter litt må man lære seg å dele den plassen. Trur ikke du kan skynde det så veldig, det må jo ta den tida den tar. Du kan ikke oppdra av henne en naturlig følelse som sjalusi. 

[Mt3]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2021 den 23.51):

Ja hun har forandret seg en del, det er flere ting hun gjør som tilsier at hun er sjalu. Har du noen gode tips på sjalusiproblemer? 

Tusen takk for et fint svar ❤️ ja har tenkt mye på det, at det blir mye fokus på "pga lillebror/forsiktig".. Vil så gjerne at hun skal føle mestring og at hun er viktig. 

Jeg likte veldig godt tipsene dine 😊 

Anonymkode: bdc25...49c

Er jo også greit å si at du gleder deg til lillebror blir like stor som henne, at det er så godt å kunne prate med henne, og at du synes det er kjekt å gjøre ting sammen med henne som er så stor og flink. 

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på barn og hvordan de håndterer å få søsken og hvor forsiktige de er. Da min eldste ble storebror var han også for hardhendt og uforsiktig. Tror han ble litt overivrig og ikke forstod hvor forsiktige man må være mot en baby.

Jeg har lest flere steder at man aldri må la baby være alene med barnehagebarn. Det er nok en grunn for det. Man kan ikke være sikker på at de vil behandle babyen forsiktig.

Anonymkode: ebd69...b9a

[AnonymBruker]

Du sier hun har forandret seg en del og jeg tipper det er du som også har forandret deg en del. Ta to steg tilbake, pust og prøv å finne litt tilbake til slik det var tidligere. Det vil hjelpe henne enormt. 

Anonymkode: 86958...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du sier hun har forandret seg en del og jeg tipper det er du som også har forandret deg en del. Ta to steg tilbake, pust og prøv å finne litt tilbake til slik det var tidligere. Det vil hjelpe henne enormt. 

Anonymkode: 86958...bad

Det har jeg vært obs på hele tiden, og prøver alt vi kan for å gjøre ting så uforandret som mulig. Selv oss. At babyen er her, er forandringen. Og at vi er strenge på hvordan hun håndterer ham, må vi være, for babyens sikkerhet. Det er kanskje det det er.. At hun opplever det strenge som vanskelig og dumt, men det er nødvendig. Hadde jeg stadig adskilt dem hadde det gjort vondt verre kanskje.. Så det du sier, er veldig riktig og et fint råd, barn takler forandringer forskjellig, og alt hun vil ha er mammaen og pappaen sin og slik det var før, men enkelte ting kan man ikke ta hensyn til, og vi må takle situasjonen så godt vi kan for alles del. 

Jeg har alltid vært konsekvent, og streng til tider, jeg har kjeftet tidligere for ting også, men nå blir det jo ofte... Fordi hun ikke hører.. Jeg ser at jeg legger skylden på hennes atferd her, når hun er uforsiktig med babyen, og det er jo jeg som er den voksne som skal ha tålmodighet og forståelse til enhver tid, og det er kanskje her jeg glipper når jeg begynner å kjefte, for det trenger hun virkelig ikke.. 

 

Anonymkode: bdc25...49c

[AnonymBruker]

Vi havnet i et sånt mønster selv da jeg ble gravid og veldig dårlig. Barnet begynte å sparke, slå, skrike, hørte aldri etter. Vi kjeftet mer og mer og barnet ble enda mer utagerende. 
 

Så innså vi at vi måtte ta to steg tilbake og se på hvordan vi tilnærmet oss situasjonen, det løsnet det meste. I tillegg til at barnet reagerte veldig på at jeg var så mye fraværende, og vi møtte det på en enormt dårlig måte.

MÅ du kjefte? Når du ser det ikke funker?

Anonymkode: 86958...bad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi havnet i et sånt mønster selv da jeg ble gravid og veldig dårlig. Barnet begynte å sparke, slå, skrike, hørte aldri etter. Vi kjeftet mer og mer og barnet ble enda mer utagerende. 
 

Så innså vi at vi måtte ta to steg tilbake og se på hvordan vi tilnærmet oss situasjonen, det løsnet det meste. I tillegg til at barnet reagerte veldig på at jeg var så mye fraværende, og vi møtte det på en enormt dårlig måte.

MÅ du kjefte? Når du ser det ikke funker?

Anonymkode: 86958...bad

Må ikke kjefte nei.. Det er her tålmodigheten sprekker. Når man nærmer seg på en rolig og grei måte, også funker det ikke, og man må bli streng i stemmen. 

"ser du at lillebror liker det når du stryker ham på kinnet?" 

Hun smiler og bekrefter. Begynner å holde ham fast i hånda. 

"fortsett med å stryke ham på kinnet istedet, han likte det så godt" 

"men jeg vil holdeham i hånda" 

"ja det skjønner jeg, men du ser at han ikke liker det, for han slutter å smile og begynner å gråte" 

"joo! Han liker det!" 

"nei vennen min, slipp hånda hans" 

"neii" 

"da fjerner jeg hånda di", så blir hun kjempesur og går. 

Dette skjer flere ganger i løpet av en dag på forskjellige måter. Tilslutt blir man selv sliten og sur og så kjefter man tilslutt... Kjefting er siste utvei som aldeles ikke fungerer. For å øke tålmodigheten hos meg selv, bruker jeg iskaffe når jeg kjenner at jeg blir irritert. Det er jeg som er problemet, jeg må finne en tilnærming som ikke forverrer hennes atferd.. 

Anonymkode: bdc25...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Må ikke kjefte nei.. Det er her tålmodigheten sprekker. Når man nærmer seg på en rolig og grei måte, også funker det ikke, og man må bli streng i stemmen. 

"ser du at lillebror liker det når du stryker ham på kinnet?" 

Hun smiler og bekrefter. Begynner å holde ham fast i hånda. 

"fortsett med å stryke ham på kinnet istedet, han likte det så godt" 

"men jeg vil holdeham i hånda" 

"ja det skjønner jeg, men du ser at han ikke liker det, for han slutter å smile og begynner å gråte" 

"joo! Han liker det!" 

"nei vennen min, slipp hånda hans" 

"neii" 

"da fjerner jeg hånda di", så blir hun kjempesur og går. 

Dette skjer flere ganger i løpet av en dag på forskjellige måter. Tilslutt blir man selv sliten og sur og så kjefter man tilslutt... Kjefting er siste utvei som aldeles ikke fungerer. For å øke tålmodigheten hos meg selv, bruker jeg iskaffe når jeg kjenner at jeg blir irritert. Det er jeg som er problemet, jeg må finne en tilnærming som ikke forverrer hennes atferd.. 

Anonymkode: bdc25...49c

Å herregud, jeg blir nesten irritert på deg selv. Du babler altfor mye. Bare løft henne vekk fra babyen / situasjonen uten et ord. Man trenger ikke snakke hull i hodet på barna sine. « act, don’t yak» er et ordtak fra Dr Sam Goldstein. Ikke mase, true, kjefte. Si ting EN gang, så handler du. Ellers blir hun «mamma-døv». Du vil se en stor endring hvis du praktiserer dette.

Anonymkode: 1558b...dee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å herregud, jeg blir nesten irritert på deg selv. Du babler altfor mye. Bare løft henne vekk fra babyen / situasjonen uten et ord. Man trenger ikke snakke hull i hodet på barna sine. « act, don’t yak» er et ordtak fra Dr Sam Goldstein. Ikke mase, true, kjefte. Si ting EN gang, så handler du. Ellers blir hun «mamma-døv». Du vil se en stor endring hvis du praktiserer dette.

Anonymkode: 1558b...dee

Ok, så det riktige er bare å fjerne hånda hennes uten å si noe? Dette er kun et eksempel, så ikke vits å bli irritert altså 😂

Anonymkode: bdc25...49c