Konstant dårlig samvittighet og gråter meg i søvn, småbarnsfasen og samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg er utslitt og kjenner jeg ikke makter mer. Det går mot samlivsbrudd, jeg har ett lite barn, føler meg alene og har dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt.  Både dårlig samvittighet fordi mitt barn vil oppleve dette og fordi jeg ikke greier å være en god mamma. Føler at han leker mye på egenhånd, sånn skal det ikke være. 

Samtidig er jeg såret, lei meg og skuffet over ektemannen min. Vi går til parterapi,  men jeg har ikke lyst til å redde dette ekteskapet if det er egentlig verst av alt. Føler meg låst i en utrolig slitsomt situasjon.  Og synes synd på barnet mitt som må oppleve dette. En ting er å være lei seg selv, men det er enormt verre å være lei seg på vegne av sitt barn.

Hjelp? 

 

Anonymkode: d7eba...76c

[AnonymBruker]

Det går bra. Klart det er en stor omveltning og slitsomt å håndtere nå, men når situasjonen er mer avklart og du har fått tid til å lande litt vil det nok føles bedre. Barn, og spesielt småbarn, er tilpasningsdyktige, og å ha skilte foreldre har blitt veldig vanlig. 

Ikke meningen å bagatellisere, det er selvsagt kjipt og kommer nok til å føles kjipt nå og da i lang tid fremover. Men det viktigste for barn og voksne er en harmonisk hverdag med foreldre som snakker fint til hverandre, ikke at de holder sammen for enhver pris, det tror jeg helt bestemt. Har også selv erfaring med at det å være alenemor kan være slitsomt, men å ha barn i et dårlig forhold er langt mer utmattende likevel. 

Anonymkode: bd0b6...3c1

[AnonymBruker]

Anbefaler at dere er borte fra hverandre en periode, hvis du fortsatt føler som du gjør, så bare ta en ting av gangen i bruddet. Ønsker begge brudd nå?

Barnet har ikke vondt av å leke litt for seg selv, du kan smile til barnet selv om det ikke er det du føler inne deg. Prøv å tenk på at det ikke hjelper barnet ditt at du blir nedbrutt av dårlig samvittighet.

Det kommer til å bli bedre, uansett hva dere velger.

Anonymkode: e3a7d...b31

[AnonymBruker]

Det går kjempefint! Gi barnet det han trenger av emosjonelle behov, mat, bleieskift osv. (dersom hen er så liten), og så må du passe på deg selv. Og nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet er, men mest sannsynlig kommer barnet til å kjenne det nye livet som normalen, og ikke huske det gamle med mamma og pappa sammen. Denne følelsen går over, jeg lover ❤️ 

Jeg går gjennom akkurat det samme, og jeg slet lenge med å gå fordi jeg kjente på sorgen over å ikke kunne gi barnet mitt en samlet familie. Men hva er poenget med å ha en samlet familie når hverdagen er ustabil for barnet? Det er kjempetøft, men det blir verdt det for en mer stabil hverdag.

Anonymkode: 9a755...944

[AnonymBruker]

Ville bare gi deg en stor klem, det ordner seg til slutt. 

Kjenner meg godt igjen. Er fortsatt sammen med samboer, da vi venter en uplanlagt nummer to. Men vi begge tenker nok at vi har det bedre uten hverandre..

Anonymkode: 46c27...9cb