Jeg fant min far på facebook (lang og merkelig historie)

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg har levd hele livet uten en far. Jeg viste ikke hvem han var, på fødselsattesten står det far ukjent. Jeg husket jeg spurte mamma om han da jeg var veldig liten, og hennes reaksjon har fått meg til å tro at han ikke lengre var med oss. Så jeg har ikke spurt noe i voksen alder, da jeg synes temaet et vanskelig å snakke om. 
 

I babyboka mi står et fornavn, og et bilde av en eldre mann som holder i en baby. Bildet er av min far og meg. På bilde kan man tydelig se en tatovering på ene armen hans. I fjor bestemte jeg meg for å ta en dna-test igjennom MyHerritage. Der får jeg treff på en ung dame, på min alder. Kusine/grandniese. Jeg får også treff på flere andre litt lengre ut i slekta. Jeg tar kontakt med denne damen på Facebook og spør om hun har en eldre mann med *det* navnet i familien. Hun gjenkjenner ikke navnet og jeg spurte om hun kunne se på bildet jeg hadde, og evt. Spørre sin mor/far om de viste noe. Hun sa først ja, men gjenkjente ikke mannen på bildet. Etter noen dager får jeg kontramelding. Hun ønsket ikke å grave i foreldrenes familier. Jeg kom til slutt fram til på egenhånd at det var hennes mors side jeg var i slekt med.
 

Jeg har i løpet av det siste året søkt opp flere av de jeg fikk treff med på DNA-testen. Jeg hadde funnet noen navn, muligens adresse, men ingenting håndfast som fikk meg noe nærmere min far. Jeg kartla er noe som viste seg en veldig stor familie, med mange barn som var hel/halvsøsken. Barn, som var godt og vel dobbelt så gammel som meg!!

Påsken i år fikk jeg jackpot! Etter enda en runde på Facebook, der jeg igjennom den ene og andre fant en profil med et «fiktivt»(typ kallenavn på besteforeldre) navn på et godt voksent ektepar. Jeg trykker meg inn på profilen, og på bilde sitter en eldre mann og dame. På armen til mannen skimter jeg en tatovering jeg drar kjensel på. Profilen er enten lukket, eller ikke oppdatert på mange år. Men på en av statusene som e synlig står en adresse. Denne adressen har jeg vært borti før, igjennom kartleggingen min. Og via den adressen finner et kvinnenavn (og kun henne). Dette navnet har jeg også vært bort i før i letingen. Jeg googler navnet, og ser at jeg har googlet det før en gang før nyttår. Og jeg får treff på en dødsannonse. I dødsannonsen står det at damen døde for bare noen uker siden, og under står det navnet jeg har leter etter i alle disse år. 
 

Han lever. Han er/var gift. Også da jeg ble født. Han har 6 barn, derav to fra en annen relasjon, der et av barna er mor til den damen jeg fikk treff på som «kusine» på myheritage. Hun er altså ikke min kusine, men niese. Hun viste tydeligvis ikke om sin bestefar. 
Jo mer jeg graver, jo rater blir det. Det popper opp forskjellige søsken på disse barna. Jeg har ikke oversikt over hvem som er søsken med hvem, da det er mange av dem. Men tolker jeg dødsannonsen riktig, så har jeg altså 6 halvsøsken som mest sansynlig ikke vet noe om meg. De har igjen barn, og barnebarn. Jeg er stort sett på alderen med deres barnebarn... Min far er 90(!) år! 
 

Jeg har ikke gjort noe med denne informasjonen. Jeg vet ikke hva jeg ønsker å gjøre heller og jeg føler tiden begynner å gå i fra meg. Han kan dø av alderdom når som helst. Jeg vet at familien er i splid i utgangspunkter, av grunner jeg ikke vet. 
 

Det hele føles så uvirkelig. Jeg har en gigantisk familie på min fars side. Jeg har halvsøsken, nieser/nevøer og grand nieser/nevøer. Jeg har ikke fortalt noen om dette, foruten min beste venninne. Min samboer og resten av familien min vet absolutt ingenting. Jeg skulle bare ønske jeg kunne slått meg til ro med at jeg vet mer nå. Men spørsmålene blir bare flere med tiden som går. Hvorfor har han ikke tatt kontakt? Hva skjedde med han og min mor? Er det noen som vet om meg? Var jeg totalt uønsket fra hans side?

 

Hva gjør jeg nå?

Anonymkode: c1c56...76c

[AnonymBruker]

Du tar kontakt med ham vel.. Hans kone er død, og hun vil ikke lenger kunne bli knust av kunnskapen om et barn som hennes mann ikke har nevnt. Hvis han så dør vil du også få lov til å arve noe av ham, noe symbolsk. I tillegg har du muligheten til å få en familie, kanskje ikke nær, men kanskje den blir veldig nær.. 

Anonymkode: 96aea...345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Du tar kontakt med ham vel.. Hans kone er død, og hun vil ikke lenger kunne bli knust av kunnskapen om et barn som hennes mann ikke har nevnt. Hvis han så dør vil du også få lov til å arve noe av ham, noe symbolsk. I tillegg har du muligheten til å få en familie, kanskje ikke nær, men kanskje den blir veldig nær.. 

Anonymkode: 96aea...345

Ang arv så har hun krav på det uansett om hun tar kontakt eller ei.

 

Men som denne sier, kona hans er død. Ta kontakt med han om du ønsker å snakke med han. Jeg tror du vil angre om du ikke gjør det utfra hva du skriver i HI.

Anonymkode: 126dd...e42

[AnonymBruker]

Du tar kontakt med han, han er gammel, ikke vent. Få svar på det du lurer på, så får du mer ro. Og kanskje mange nye familiemedlemmer. 

Anonymkode: afe45...777

[AnonymBruker]

Ta kontakt med han før det er for seint. 
men vær forberedt på at han kanskje ikke husker din mor og deg. Kanskje han ikke vil ha kontakt eller noe med deg å gjøre. Dette må du ha i bakhodet slik at du ikke blir knust.

mest sannsynlig husker han din mor og deg, og har tenkt på deg hele livet. 
sett mye Tore på sporet, og de fleste foreldre har tenkt på barna sine, men vær forberedt slik at du ikke får deg en knekk.. 

i en alder av 90 kan både hukommelse og demens være et faktum. 
ønsker deg lykke til!

Anonymkode: bf9b7...a6a

[AnonymBruker]

Ta kontakt. Og det så snart som råd. Er jo uansett bare han som trenger å få vite det, og det er jo ikke noe farlig. Det værste som kan skje er jo at du blir avvist. Men da har du i alle fall prøvd pg slipper å lure på det

Anonymkode: c6a37...d25

[frøkenkoz]

Ta kontakt. Du har ingenting å tape. Og om du ikke gjør det, er jeg redd du angrer resten av livet ❤️❤️😘😘😘 masse lykke til😘😘❤️❤️

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å snakke med moren din om dette? Skjønner at det er et vanskelig emne å snakke om, og at det er vanskelig for dere begge. Men kanskje du kan sende henne en e-post eller et brev og stille henne de spørsmålene du har? Kanskje hun svarer deg når du forteller henne at du har funnet ut av hvem som er din biologiske far og at kona hans er død så hun trenger ikke lenger å beskytte dem. Jeg tror ihvertfall at jeg ville begynt med en samtale/et brev med moren min og så sett det hele an etter det og eventuelt kontaktet mannen etterpå dersom jeg kjente behov for det. Men jeg ville nok skyntet meg, for han er jo nokså gammel så du bør ikke vente stort lenger hvis du ønsker å kontakte ham. 
Håper du finner en løsning som du blir fornøyd med.❤️

Anonymkode: 5bffa...469

[AnonymBruker]

Det kan også være at din mor ikke har snakket om din far fordi du er et produkt av en voldtekt.

Eller, det at din far er så mye eldre kan være fordi forholdet han har hatt til din mor er noe uvanlig.

Jeg bare sier det, for her må man være forberedt på alt.

Anonymkode: e6ab7...061

[AnonymBruker]

Hadde tatt kontakt, men vært forberedt på negativ respons.

 

Anonymkode: 8b27f...90d

[AnonymBruker]

Men apropos det noen nevner om voldtekt.....med SÅ stor aldersforskjell og det at din mor ikke har nevnt ham 🤷‍♀️

Jeg tenker i beste fall gråsone.

Men jeg ville nok kontaktet uansett om så bare for å minne ham på fortiden tror jeg. 

Anonymkode: 8b27f...90d

[riesling]

men han vet jo tydeligvis om deg om din mor har bilde av deg sammen med han? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ang arv så har hun krav på det uansett om hun tar kontakt eller ei.

 

Men som denne sier, kona hans er død. Ta kontakt med han om du ønsker å snakke med han. Jeg tror du vil angre om du ikke gjør det utfra hva du skriver i HI.

Anonymkode: 126dd...e42

Hun har ikke krav på arv så lenge han ikke står oppført som far, nei, så dersom dette er noe hun ønsker så må hun selv sørge for å kreve at farskapet blir stadfestet. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan også være at din mor ikke har snakket om din far fordi du er et produkt av en voldtekt.

Eller, det at din far er så mye eldre kan være fordi forholdet han har hatt til din mor er noe uvanlig.

Jeg bare sier det, for her må man være forberedt på alt.

Anonymkode: e6ab7...061

Tviler på at det er snakk om voldtekt når det er et bilde av mannen, med nedskrevet navn, i babyboka til TS ? 

Anonymkode: ed27f...9f4

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så jeg har ikke spurt noe i voksen alder, da jeg synes temaet et vanskelig å snakke om. 

Jeg tenker at du kan ta det opp igjen nå. Hvis du fortsetter med det du holder på med så vil moren din uansett få vite det, da kan hun like gjerne høre det fra deg. Og når hun skjønner at hun ikke har kontroll på hva slags informasjon du finner tipper jeg hun kommer på glid selv. Jeg hadde i hvert fall foretrukket å få fortelle historien selv.

[AnonymBruker]

Denne mannen er jo klar over at du finnes, så jeg ville tatt kontakt med han direkte og snakket med han. Kan du ringe, stikke innom eller noe? Du kan jo også spørre din mor rett ut om xx er din far. Kanskje du kan få litt mer klarhet før du tar kontakt. 

Anonymkode: 28d18...ed5

[AnonymBruker]

Takk for alle svar så langt. Jeg har fått mye å tenke på.

Ang. Voldtekt. Jeg og bestevenninna mi har pratet om det, men jeg har også funnet et innrammet bilde av en mann som ligner veldig blant mammas ting på loftet. Så vi kom fram til at det var usannsynlig at min mor rammer inn et bilde av en voldtektsmann. 
 

Ja, han vet om meg- da han møtte med da jeg var nyfødt (bildet)

 

ts

 

ps: jeg har ingen interesse i å gjøre krav på noen arv!

Anonymkode: c1c56...76c

[AnonymBruker]

Jeg hadde absolutt kontaktet han.

Dersom du ikke gjør det, kommer du kanskje aldri til å få svar på spørsmålene dine.

Og skulle det vise seg at han ikke vil ha noe med deg å gjøre, så har du iallfall forsøkt. 

Det kan jo hende at det motsatte skjer, at han blir glad for å treffe deg.

Prøv å forestill deg hva du vil føle hvis du får høre at han har gått bort uten at du har fått snakket med han. Hvordan vil du føle da? Det kan vel kanskje fortelle deg noe om du føler at du trenger å snakke med han. 

Anonymkode: 92151...b01

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du, TS? Jeg er 30 og min far er 83, mamma er 20 år yngre uten at det har foreligget noen voldtekt akkurat  

Jeg syns du skal oppsøke han. Hvis han ikke vil har du i hvert fall prøvd! 

Anonymkode: a9243...97e

[AnonymBruker]

Jeg har et søskenbarn som «dukket opp» i voksen alder. Uten å snakke for hverken henne eller foreldrene, men for oss øvrig slekt har det vært udelt positivt! Bare en side av en lignende sak, så om noe så tenk at du også kan være en veldig positivt bekjentskap for tanter/onkler/søskenbarn. Lykke til uansett hva du velger

Anonymkode: be825...e13

[AnonymBruker]

Og en ting til: jeg har opplevd at mange fedre gir litt opp å ha kontakt med barn når det er vanskelige forhold. Ikke fordi de ikke vil ha kontakt. Ikke sikkert det gjelder her, men det er ikke uvanlig 

Anonymkode: be825...e13