Hvor går utro ektemenn?

[Gjest Sårt]

Sitter her og føler meg liten,avkledd og lurt.

Møtte en tid tilbake en gift mann. Han og jeg forelsket oss. Heftige følelser,og en strålende kjemi. Jeg ble glad i han. Hva så med ekteskapet? Jo,det ville han absolutt ut av. Han og kona hadde det ikke bra,han trivdes ikke i ekteskapet,mye krangling osv.Og han var glad i meg. Sa han.

Han flyttet etterhvert ut,og separasjonspapirene ble fylt ut.

Mye smerte,sterke reaksjoner,stor turbulens....Barna led,kona led mest. Faktisk vi også,for det var ikke noe rom for oss til å bli kjent,å nærme oss hverandre

mere..

Men vi forsatte vårt forhold,våre møter.Han forsikret at jo,det ville roe seg,alt ville bli bedre.og han var tross min tvil, ikke villig til å slippe taket.

Tiden gikk,vi startet planer om å flytte sammen,bli et skikkelig par,få i gang rutiner.

Men det var stor støy,kona akseptere ikke bruddet,ville ikke gi seg.Og jeg opplevde at han ikke greide sette grenser for henne,heller. Jeg oppfattet det som dårlig samvittighet,ovenfor henne og barna ,som måtte oppleve dette på nært hold. Hun ble en enorm del av vår private tid,telefonisk,fysisk,mentalt?....

Hun kunne ring hele nettene.

Et veiskille ble det da jeg ikke helt uventet for oss egentlig,ble gravid.

Det var ingen plan bak det,men heller ikke et uhell. Det var for i allfall meg forelskelse og de urkreftene som mennesket tross alt innehar. Jeg var fortvilet og glad.Han var mer skeptisk,livet var jo kaotisk. Men vi skulle da diskutere fremtiden,dette skulle vi løse sammen,han ba meg holde hodet høyt. Så,etter noen uker,var det full stopp. Opplevde en blek,fresende mann som påla meg abort. Jeg nektet,og han truet med å forlate meg. Vis jeg bare tok det enkle inngrepet,skulle vi forsette som før.... jeg var fortvilet,ensom og skuffet. Sjekket alle praktiske ting om å bli alene m barnet. Var innstilt på det til det siste.

Men jeg var veldig alene,få nettverkpersoner ellers rundt meg,og han snudde ikke,men stod på sitt. Og jeg er ingen ungjente lengre.

Presset og sviket ble for stort,og inngrepet ble gjort.Min værste dag i livet. sinne,raseri. Gikk i transe i noen uker,sov,gråt .Han regnet forholdet som slutt. Etter noen måneder opptok vi kontakten,jeg hadde fremdeles sterke følelser for han,merkelig nok.Han syntes han hadde sviktet,men det passet ikke i livet hans.

Så kom det fram at han igjen delte tid med familien sin,for barnas skyld.

Det var en stor svart skuffelse. Jeg ville ha svar. Han ba meg glemme han. Men forsatte kontakten.Mest sms. Noen møter. sex,nærhet,savn,nye fortvlide spørsmål.Hvorfor?

Føler han krystet ut av meg mine siste gode følelser for han i denne sommertiden.

det var vondt,og godt. Jeg håpet og håpet.

Til slutt en gang han fremdeles ønsket sex/nærhet med meg,så jeg lyset. Han hadde i mellomtiden tilbrakt tid med sin kone igjen,ville føle på følelsene han hadde til henne.

Bakgrunnen var at en skilsmisse ble så hard for barna,han ville miste kontakten med dem.og Han savnet "familielivet". Og kona ville vere mer firkantet med samværet hans med dem,vis han skilte seg/fikk ny dame.Hun ville flytte vekk... Men han følte ingen tiltrekning mot kona ...Med andre ord,han foretrakk tilværelsen han så inderlig hadde ønsket seg ut av da jeg møtte han...

Mulig jeg har vært naiv,mulig alt gikk for raskt,mulig følelsene for henne ikke var døde.

For meg ble det en tøff lærdom. Jeg var ærlig med han,og jeg var glad i han. Han sa han var det i meg også. At han ville bryte ut.At han var min...og jeg hans.

Jeg føler meg sliten.Lite verdt.

Mulig kona hans føler seg bedre.Mulig han blir lykkelig. Mulig alle blir lykkelige.

Jeg satset og gikk på trynet.

Gråter meg i søvn og prøver analysere dette,men alt går bare rundt.

Hva syns andre om dette?

Har andre opplevd noe lignende? Blir man menneske igjen?

[Gjest jamsi]

Ja, kjære deg, du blir menneske igjen, men forvent ikke noen bedring over natten.

Du har dessverre vært utsatt for den mest typiske av alle utro menn, den som velger familien allikevel. De fleste gjør det, selv om det finnes enkelte unntak.

[Gjest sårt]

Vil du si at denne mannen var i sin rett til å eksperimentere med min skjebne,min kropp,når han sletttes ikke var ferdig med kona?

Dette bedyret han mange ganger. Han var heller ikke villig til å ta pause i forholdet,for å rydde opp på sin sti,før vi bevegde oss videre sammen. Det trengte han ikke,sa han.

Jeg synes han har utsatt alle rundt seg for enorm smerte over lengre tid. Mest fordi han ikke var konsekvent.Det har vert det verste.

Slik jeg ser det,handler retretten hans mest om plikt,skyldfølelse,redsel for det store skrittet. Han benekter at følelsene for henne er de samme som før.

Hva skal man tro?

[Gjest dang]

Begynner å bli mange slike innlegg her inne nå. Har ikke dere jenter forstått at svært få faktisk forlater kona si? Og hvorfor gå inn i et forhold der han er gift i det hele tatt? Ingen sympati i fra meg. Samme med jenter som føler seg snytt og lurt, når "badguy'n" slå opp. Det ligger jo i korta helt fra starten. Men dere er så blinde og lettlurte at dere tror dere er den ENE som skal klare å forandre dem...hehe..lettlurte alle sammen.

[Gjest filosofia]

Ingen sympati fra meg heller. Du visste hva du gikk til. Ikke klag over en mann som juger, når han allerede juger for kona, med ditt samtykke!

[Gjest jamsi]

Vil du si at denne mannen var i sin rett til å eksperimentere med min skjebne,min kropp,når han sletttes ikke var ferdig med kona?

Dette bedyret han mange ganger. Han var heller ikke villig til å ta pause i forholdet,for å rydde opp på sin sti,før vi bevegde oss videre sammen. Det trengte han ikke,sa han.

Jeg synes han har utsatt alle rundt seg for enorm smerte over lengre tid. Mest fordi han ikke var konsekvent.Det har vert det verste.

Slik jeg ser det,handler retretten hans mest om plikt,skyldfølelse,redsel for det store skrittet. Han benekter at følelsene for henne er de samme som før.

Hva skal man tro?

←

Nei, jeg vil ikke si at han har var i sin rett til å eksperimenter med din skjebne. Men dessverre så finnes det utro menn som for å rettferdiggjøre sin egen utroskap forteller historier om sin kone som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten. Og du som var forelsket ville gjerne høre at du var bedre enn hans kone.

Akkurat nå har du kjærlighetssorg og tror derfor alt mulig på en gang, det er en forvirrende tid du er inne i. Han har på en måte manipulert deg til å tro at han vil forlate alt for deg, og du trodde det. Jeg vet at dette høres strengt ut men du må bare holde ut, en dag er den verste smerten over og du klarer å gå videre.

Når man involverer seg med en gift mann så er dette dessverre en risiko man må ta med i bildet, for det viser seg at det hører til unntaket at mannen forlater kone og barn.

[Gjest Gamle Alex]

Beklager og måtte si det

What goes around , comes around

Hva fikk deg til og tro at en mann som er utro mot fam sin , skulle være tro mot deg.

[Gjest Gjest]

:cry: Jeg gråter med deg.......... følelser ER følelser. Prøv å tenke på det gode og fine du opplevde sammen med han. At det faktisk er noe godt som skjedde. Jeg har opplevd det samme som deg........ her var det ikke små barn med i bildet. Han gikk ikke tilbake til kona si, men han valgte en annen i stedet for meg, og det til tross for at vi begge var glade i hverandre - vi hadde en kjemi som matchet.

Ja - du satset på en gift mann. Men en gift mann har også følelser - følelser overfor mange. Mange hensyn å ta.

Jeg forsvarer ikke utroskap. Men "hvorfor drikker Jeppe?"

Det må da være en grunn til at mennesker søker utenfor det forholdet de har? Mann eller kvinne? Det er en årsak.......... som oftest.

Stå på - ta vare på det positive - bearbeid de vonde følelsene din.

Du har uansett bevist at du kan elske - du er verdt å elske.

Det finnes faktisk flere der ute...

[Gjest Gamle Alex]

Jeg forsvarer ikke utroskap.  Men "hvorfor drikker Jeppe?"

Det må da være en grunn til at mennesker søker utenfor det forholdet de har?  Mann eller kvinne?  Det er en årsak.......... som oftest.

←

Er det ikke da bedre og la han finne ut av hva som er galt først, ta en besluttning hva han skal gjøre, utføre den handlingen- så kan man starte i et nytt forhold.

Hvorfor starte et forhold med en som er opptatt og tro at det skal gå bra

[Gjest sårt]

For å vere ærlig,så har jeg sett lyset,som jeg sa. Og er enig med Alex.

Jeg kommer aldri til å tro på slikt flere ganger.

Og ja,jeg møtte han i en løgnsituasjon. Og det var faktisk ikke første gang,heller.... Det innrømte han selv tidlig,og det gav meg faktisk en bismak den gang,som jeg desverre overså,etterhvert.

Faktisk vet ikke kona hans om dette. Og det er nesten like ille som min historie.

Jeg trøster meg i sterke øyeblikk med at jeg går videre.Forhåpentlig til noe nytt og bedre med lyseblå himmel over.. Han sitter igjen med "familiefreden" sin,men hun til en enda mer diffus situasjon.Kanskje? For han fortalte selvsagt det han ikke skulle fortelle,mot min vilje.

Min konklusjon på hele dritten ,som jeg, ja, gikk frivillig inn i,er at en slik ektemann el. kjæreste fortjener ingen av oss damene.Når alt kommer til alt.

Han ble ikke lurt,ikke manipulert,men han drev visst med det selv,til siste slutt.

Dobbeltspill.

Till dere som mener jeg godtok løgnen hans mot kona,så kan jeg meddele at han fortalte det ganske tidlig til henne,av dårlig samvittighet og innsigelser om jeg ikke var villig til å forsette slik. Jeg er ikke den typen.

[Gjest Xavia]

Jeg skjønner du har det kjipt trådstarter... Men som noen andre også sier; å starte ett forhold basert på løgn og så forvente at han er tro, lojal og ærlig med deg... Sånt følger alltid med tror jeg.

[tobo]

Du har min fulle sympati. Et utroskapsforhold er aldri ønskelig, men akk, så menneskelig når følelsene for partner blekner og nye følelser oppstår. Synes du var tøff som turte satse på det du trodde var kjærligheten. Kanskje ville du angret dersom du ikke forsøkte.

En kjærlighetssorg tar tid. Men man kommer som regel over det. Utrolig nok.

Lykke til.

[Nana]

Jeg begynner å lure på om vi har truffet på samme mann... Vet akkurat hvordan du har det og hvordan det føles som om de vonde aldri skal gå over.. og så ordner det seg og alt er fantastisk bare for å rase sammen igjen..

Jeg tror vi har et ansvar overfor oss selv til å ikke la oss bruke på denne måten av umodne, ustabile menn.. men når det er følelser med i bildet er det umulig å tenke klart..

Stoor klem :-)

Send gjerne pm :-)

[Ottine]

Nei, nettopp; kvinner som legger seg etter gifte menn tenker ikke klart i det hele tatt...Man burde vite hva man går til, så det vanker ingen sympati fra meg...

Samtidig synes jeg heller ikke noe om at gifte menn går rundt og manipulerer damer heller, bare så det er sagt.

Kort sagt synes jeg utroskap er noe dritt!

[Gjest sexysadie]

Jeg vet ikke helt...

Jeg har liksom ikke noe sympati med folk som renner rundt med noen som har noe hjemme. De må da forstå det at i 9 ut av 10 tilfeller så velger de familien.

[Gjest Utlogget nå......]

Det er så lett å fordømme andre. Plutselig er det DEG det gjelder en dag.

Når man er "utsultet" på nærhet, ømhet, intimitet, så er det neimen ikke enkelt å avvise når "tilbudet dukker opp". Man klarer simpelthen ikke å tenke klart........... Man er nesten desperat etter litt nærhet og hudkontakt.

Det er vondt

Men jeg holder meg "på matta" selv............ selv om det har vært utrolig vanskelig noen ganger. Og medført masse tårer, tunge tanker og vonde stunder. :cry:

[Gjest sexysadie]

Jeg har vært der, og jeg kom over det.'

[Wonderwoman]

Dette var nesten som å lese min egen historie...

Du kommer deg gjennom det, hold ut, med tiden blekner alle disse vonde tingene

Jeg klarte å legge det bak meg, men ettervirkningene etter noe sånt er store. Å stole på noen igjen er vanskelig, men kommer vel etterhvert.

Ikke hør på dem som dømmer deg, de betyr ingenting. Vi kan alle stå utenfor og dømme, og etterpåklokskap er også utbredt, men det løser ingenting...

Hold ut, du har min fulle sympati, vi satser på at vi har lært noe

[Gjest sexysadie]

Jepp, dere har forhåpentligvis lært at det ikke lønner seg å være et tjuvskræv.

[Wonderwoman]

hehe, der var et nytt uttrykk gitt! Er vel kanskje det vi har lært?

Sagt på en noe grafisk måte.....