Mannen visste ikke hva han gikk til da vi bestemte oss for barn, må vil han ikke mer

[AnonymBruker]

Jeg og mannen bestemte oss for å få barn etter 3 års ekteskap og 3 åra samboerskap.  Skulle tro vi kjente hverandre ut og inn etter totalt 7 år sammen. Men NEI! Nå er vi foreldre til en 1 åring og mannen sier han ikke orker mer. Han sa at det siste året har sant helvete pga ungen. 

Vi har en helt vanlig unge med helt normal utvikling. Ikke kolikk, ikke noen utfordringer utenom det vanlige. Til og med en som sover godt om nettene, har gjort det omtrent fra dag 1. 

Mannen har nå flyttet inn til en hybelleilighet for å få litt fred og sier han må "tenke og finne seg selv". 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle, føler meg sviktet og er sinna. Vi er begge voksne mennesker, med utdanning og jobb. Hvordan i alle dager kan man bare rygge ut av foreldrerollen på den måten?

Anonymkode: 7a734...a03

[Boblee]

Kan det være fødselsdepresjon? Menn kan også få det. 

[Meadow]

Høres ut som en slags midtlivskrise eller depresjon. Du synes det går greit, men det gjør tydeligvis ikke han, dessverre. Har du spurt han hva han legger i "helvete"? 

[AnonymBruker]

Det er vel ikke akkurat uvanlig av menn stikker av ansvaret sitt på den måten, så det er ikke så merkelig.

Kontakt familievernkontoret, så kan de hjelpe dere med å finne en løsning.

Anonymkode: 578d7...0f6

[Brunello]

Er det skjedd andre store endringer? Har du forandret deg mye? 

[AnonymBruker]

Uff... Skjønner at du er sinna, jeg hadde vært rasende. Gi han plass, og vær kritisk om han mener han har «fått svar». Jeg tror selv jeg bare hadde frosset han ut en periode, prøvd å klare deg på egenhånd. Hva er vitsen med å ha han der om han uansett ikke er til noe hjelp? Når han plutselig kan forlate deg og den lille helt uten videre er det ikke vits å gi han oppmerksomhet. Ikke ring eller ta kontakt med han, eller svar han når han ringer med mindre det er helt nødvendig.

Anonymkode: 8f948...31c

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel ikke akkurat uvanlig av menn stikker av ansvaret sitt på den måten, så det er ikke så merkelig.

Kontakt familievernkontoret, så kan de hjelpe dere med å finne en løsning.

Anonymkode: 578d7...0f6

Det er ikke vanlig heller. Jeg har aldri hørt om noen utenom de jeg leser om på kvinneguiden.

[Kenelz]

Kan vær at han er deprimert, men det betyr ikke at det er greit å snu ryggen sin til dere. 

Han får enten søke profesjonell hjelp eller bli alene. Gi han det valget og ikke «flytter til en hybel for å tenke/finne seg selv» bullshitet. 

[AnonymBruker]

Er det mulig å være så inni hampen tett i huet! Han altså! Er han 18 år?! 

Anonymkode: 2ec0b...25a

[Missy77]

Boblee skrev (8 minutter siden):

Kan det være fødselsdepresjon? Menn kan også få det. 

Det var det første jeg tenkte på også. 

[norw]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Uff... Skjønner at du er sinna, jeg hadde vært rasende. Gi han plass, og vær kritisk om han mener han har «fått svar». Jeg tror selv jeg bare hadde frosset han ut en periode, prøvd å klare deg på egenhånd. Hva er vitsen med å ha han der om han uansett ikke er til noe hjelp? Når han plutselig kan forlate deg og den lille helt uten videre er det ikke vits å gi han oppmerksomhet. Ikke ring eller ta kontakt med han, eller svar han når han ringer med mindre det er helt nødvendig.

Anonymkode: 8f948...31c

Kjempedårlig råd. "Ingen" voksne mennesker holder på sånn. Raserer håpet om å få dette til å fungere. 

[AnonymBruker]

Det kan selvsagt ligge depresjon eller noe annet psykisk bak (verdt å lufte og høre om hva han tenker om det kanskje - men han må være åpen for tanken og evt ønske å gjøre noe med det om man skal komme noen vei) - men jeg holder en knapp på umodenhet og egoisme. Det er mange foreldre, menn og kvinner, som ikke trives veldig med småbarntilværelsen. Dessverre er det mer akseptert at menn trekker seg unna og reduserer seg til helgepappaer (eller mindre) med knapt noen reaksjoner fra samfunnet forøvrig. Velger når de vil og ikke vil være pappa. 

Ærlig talt hadde jeg satt hardt mot hardt her, jeg. Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg vært helt avhengig av at fyren skjerpet seg - asap, og helst på eget initiativ - for å klare å ha et snev av tiltro til han. Hvis han ikke tåler denne relativt gode perioden, hva skjer hvis (/når) barnet har en ekstra krevende periode i livet? 

Men skjønner det er lettere sagt enn gjort. Mulig jeg fremstår en smule bitter her, og det er jeg egentlig ikke, har selv en snill og grei (dog eks) pappa til mitt barn... Men har lest, hørt og oppfattet nok av menn som velger og vraker i både hvilke foreldreoppgaver de vil ha og når de ønsker å være tilstede og ikke, til å bli innmari irritert av de det gjelder. 

Anonymkode: a6805...0ce

[Unika]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er vel ikke akkurat uvanlig av menn stikker av ansvaret sitt på den måten, så det er ikke så merkelig.

Kontakt familievernkontoret, så kan de hjelpe dere med å finne en løsning.

Anonymkode: 578d7...0f6

 

Brunello skrev (13 minutter siden):

Det er ikke vanlig heller. Jeg har aldri hørt om noen utenom de jeg leser om på kvinneguiden.

Samme her.. Av mine venner og bekjente som har fått barn, sikkert minst 20 par, har ingen gått fra hverandre. Av andre bekjente på Facebook, har heller ingen gått fra hverandre så vidt jeg vet. Eneste paret som ikke klarte seg etter barn var det hvor hun ble gravid som 19-åring. Så å si at det er vanlig at menn løper fra ansvaret, er å dra det litt langt. 

Til ts: Jeg ville forsøkt å få han i samtaleterapi med helsestasjon eller noe. Kan godt være at han er helt totalt utslitt (selv om dere har en grei unge), og/eller at han er deprimert. Greit å få sjekket opp dette, før dere gir dere helt. Håper han er villig til å forsøke det. Lykke til! 

Endret 30. mai 2021 av Unika

[AnonymBruker]

Brunello skrev (8 minutter siden):

Det er ikke vanlig heller. Jeg har aldri hørt om noen utenom de jeg leser om på kvinneguiden.

Og jeg har hørt om flere tilfeller i "det virkelige liv"...

Teller ikke de du leser om på kvinneguiden?

Anonymkode: 578d7...0f6

[AnonymBruker]

Unika skrev (Akkurat nå):

 

Samme her.. Av mine venner og bekjente som har fått barn, sikkert minst 20 par, har ingen gått fra hverandre. Av andre bekjente på Facebook, har heller ingen gått fra hverandre så vidt jeg vet. Eneste paret som ikke klarte seg etter barn var det hvor hun ble gravid som 19. Så å si at det er vanlig at menn løper fra ansvaret, er å dra det litt langt.

Til ts: Jeg ville forsøkt å få han i samtaleterapi med helsestasjon eller noe. Kan godt være at han er helt totalt utslitt (selv om dere har en grei unge), og/eller at han er deprimert. Greit å få sjekket opp dette, før dere gir dere helt. Håper han er villig til å forsøke det. Lykke til! 

Hvis det er meg du sikter til, sa jeg ikke at det er vanlig. Bare at det ikke akkurat er uvanlig, dvs at dette ikke er første gang man hører om at en mann stikker fra kone og barn, så det er ikke et helt uttenkelig scenario...

Anonymkode: 578d7...0f6

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og jeg har hørt om flere tilfeller i "det virkelige liv"...

Teller ikke de du leser om på kvinneguiden?

Anonymkode: 578d7...0f6

Jo, men de er ikke bevis på at det er vanlig. De representerer de som avviker fra det vanlige.

[Unika]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis det er meg du sikter til, sa jeg ikke at det er vanlig. Bare at det ikke akkurat er uvanlig, dvs at dette ikke er første gang man hører om at en mann stikker fra kone og barn, så det er ikke et helt uttenkelig scenario...

Anonymkode: 578d7...0f6

Neida, folk går jo åpenbart fra hverandre, men kanskje mest når barna er eldre. Her på KG florerer det jo av historier om mannfolk som løper fra nyfødte barn, det tror jeg ikke er så vanlig.. Håper ikke det i hvert fall

[AnonymBruker]

Unika skrev (1 minutt siden):

 

Samme her.. Av mine venner og bekjente som har fått barn, sikkert minst 20 par, har ingen gått fra hverandre. Av andre bekjente på Facebook, har heller ingen gått fra hverandre så vidt jeg vet. Eneste paret som ikke klarte seg etter barn var det hvor hun ble gravid som 19. Så å si at det er vanlig at menn løper fra ansvaret, er å dra det litt langt. 

Med tanke på hvor høy skilsmissestatistikken er er det nok rimelig mange foreldre som går fra hverandre altså... Selv om de fleste heldigvis holder ut bittelitt lenger enn TS sin mann. 

Jeg har også selv barn og møter stadig vekk alenemødre gjennom barnehage, fritidsaktiviteter og lignende. Det er på ingen måte uvanlig. Alenefar med hovedansvar har jeg dog aldri møtt før, som forsterker inntrykket av at vi enda har en lang vei å gå når det kommer til likestilt barneoppdragelse.

Håper for TS sin del at mannen bare er sliten og må få tenkt seg godt om før han finner fornuften, men synes det er veldig alvorlig å faktisk gå så langt som å flytte ut. Da er det lov å være sint. 

Anonymkode: a6805...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Han sa at det siste året har sant helvete pga ungen. 

Klarer han å peke på noen konkrete eksempler på hva han opplever som vanskelig? Klarer han å komme med forslag til løsning, eller klarer han å si noe om hvilke endringer som må til for at han skal få det bedre? 
 

Hvordan ser han for seg at han skal kunne være en god, tilstedeværende, trygg far for barnet når han bor på hybel? Hva er hanns langsiktige plan? 

Anonymkode: 00102...764

[AnonymBruker]

Brunello skrev (3 minutter siden):

Jo, men de er ikke bevis på at det er vanlig. De representerer de som avviker fra det vanlige.

Nei, men så har jeg ikke sagt at det er et bevis på at det er vanlig, jeg har heller ikke sagt at det er vanlig at menn stikker av, bare at det ikke akkurat er uvanlig, dvs at dette ikke er det første eksempelet på en mann som ikke har taklet ansvaret og dratt.

Anonymkode: 578d7...0f6