Hvorfor blir jeg bare betatt av menn jeg ser på TV? 😒🤔

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 27 år. Jeg blir aldri betatt (og heller ikke forelsket selvfølgelig ) av menn jeg møter i virkeligheten, eller, det er veldig skjeldent. Kanskje en gang i skuddåret. 

Det som er rart er at jeg veldig lett blir betatt av menn jeg ser på TV, som skuespillere eller andre kjente. Og 95% av dem er norske. Det har ingenting med å gjøre at de er kjente I det heletatt, Jeg bare ser veldig mange flere menn av min smak på skjermen tydeligvis...

de er jo vanlige folk med like gode eller dårlige personligheter og utseender som mannen i gata, så jeg forstår ingenting.. jeg har jo helt tydelig evnen til å bli betatt, så hvorfor blir jeg ikke det i menn jeg møter i virkeligheten

er der flere som opplever dette? 

Anonymkode: 6025a...8ac

[AnonymBruker]

Sjeldent* -ts

Anonymkode: 6025a...8ac

[AnonymBruker]

Fordi du slipper å forholde deg til dem som virkelige mennesker, og du slipper å gjøre deg sårbar eller være redd for at de skal dømme deg på noe vis

Anonymkode: ea12b...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er en kvinne på 27 år. 

er der flere som opplever dette? 

Anonymkode: 6025a...8ac

Kunne bli betatt av skuespillere da jeg var ungdom. Sånn typ 15-17.

Etter det kunne jeg ikke brydd meg.

Anonymkode: 4ab1a...b7e

[AnonymBruker]

Fordi du har urealistiske forventninger og det er lettere å bli "forelsket" i en glorifisert rollefigur?

Anonymkode: 1d9fc...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi du slipper å forholde deg til dem som virkelige mennesker, og du slipper å gjøre deg sårbar eller være redd for at de skal dømme deg på noe vis

Anonymkode: ea12b...6af

Nei... jeg er jo ikke redd for å forholde meg til en mann. Er jo ingenting annet jeg ønsker meg mer enn en kjæreste og jeg har jo hatt 2 "langvarige" forhold før.. bare 4 år siden sist. 

Anonymkode: 6025a...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi du har urealistiske forventninger og det er lettere å bli "forelsket" i en glorifisert rollefigur?

Anonymkode: 1d9fc...268

Syns ikke de skuespillerne eller andre folka fra tv er glorifiserte akkurat. Er et par stk fra første date å f.eks, helt vanlige anonyme folk, bare at jeg har sett dem på tv og ikke på "gata". 

Anonymkode: 6025a...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kunne bli betatt av skuespillere da jeg var ungdom. Sånn typ 15-17.

Etter det kunne jeg ikke brydd meg.

Anonymkode: 4ab1a...b7e

Ja, fint for deg at det ga seg når du var 17 da. Er vel barnslig jeg da. 

Anonymkode: 6025a...8ac

[K.B.]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg er en kvinne på 27 år. Jeg blir aldri betatt (og heller ikke forelsket selvfølgelig ) av menn jeg møter i virkeligheten, eller, det er veldig skjeldent. Kanskje en gang i skuddåret. 

Det som er rart er at jeg veldig lett blir betatt av menn jeg ser på TV, som skuespillere eller andre kjente. Og 95% av dem er norske. Det har ingenting med å gjøre at de er kjente I det heletatt, Jeg bare ser veldig mange flere menn av min smak på skjermen tydeligvis...

de er jo vanlige folk med like gode eller dårlige personligheter og utseender som mannen i gata, så jeg forstår ingenting.. jeg har jo helt tydelig evnen til å bli betatt, så hvorfor blir jeg ikke det i menn jeg møter i virkeligheten

er der flere som opplever dette? 

Anonymkode: 6025a...8ac

Fordi du ikke har forventninger rotet i virkeligheten. 

[AnonymBruker]

K.B. skrev (Akkurat nå):

Fordi du ikke har forventninger rotet i virkeligheten. 

Men forventninger i virkeligheten? Det er jo ikke tegnefigurer de jeg snakker om. Er helt vanlige mennesker, men vanlige roller, ikke noe urealistiske karakterer og noen av dem er fra reality programmer... så nei det er jo ikke urealistisk? Det er jo ikke sånn at jeg drømmer om å bli sammen med dem eller noe, for DET er urealistisk. Men jeg bare ser mange på TVen jeg blir litt varmere i kroppen av å se på. 

Anonymkode: 6025a...8ac

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måte. Jeg tenker kanskje det er fordi når de er på TV eller sånn så får man jo se litt hvordan de er. I det vanlige liv så møter jeg sjeldent nye folk og får sjansen til å se hvordan de er og da får jeg heller ikke noen grunn til å bli betatt..?

Anonymkode: 60189...916

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har det litt på samme måte. Jeg tenker kanskje det er fordi når de er på TV eller sånn så får man jo se litt hvordan de er. I det vanlige liv så møter jeg sjeldent nye folk og får sjansen til å se hvordan de er og da får jeg heller ikke noen grunn til å bli betatt..?

Anonymkode: 60189...916

Det kan faktisk hende. Har de siste årene møtt veldig få egentlig fordi jeg har bodd langt unna alle mine.. også kom korona åppå det. Og møter jeg noen nye så er det som regel på sosiale sammenkomster som innebærer fylla... 

Anonymkode: 6025a...8ac

[AnonymBruker]

Kanskje fordi du bare har sett dem og ikke vært rundt de. Du har for eksempel ikke luktet prompen dems, eller hørt dem sprut bæsje når de har diaré 

Anonymkode: eb3a4...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje fordi du bare har sett dem og ikke vært rundt de. Du har for eksempel ikke luktet prompen dems, eller hørt dem sprut bæsje når de har diaré 

Anonymkode: eb3a4...1ef

Pleier ikke å ha luktet pumpen til eller hørt diareen til folk jeg møter på heller. Isåfall ikke før etter jeg har blitt sammen med dem eventuelt og da bryr jeg jo meg ikke om sånt. 

Anonymkode: 6025a...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei... jeg er jo ikke redd for å forholde meg til en mann. Er jo ingenting annet jeg ønsker meg mer enn en kjæreste og jeg har jo hatt 2 "langvarige" forhold før.. bare 4 år siden sist. 

Anonymkode: 6025a...8ac

Jo. Det er eneste grunnen. Du slipper å forholde deg til mannens følelser, du slipper å engste deg for at mannen må forholde seg til dine. Det kan aldri bli skummelt, komplisert eller noe som helst slikt. I tillegg ser du på «skuespillere og andre kjente» på TV - striglet og regissert. På film er karakterene skrevet for å vekke følelser, i intervjuer og slikt er de ekstremt trent på å framstå som polerte glansbilder. Da er det lett å bli betatt. Det er helt ubevisst.

Jeg sier på ingen måte at det er noe galt med det eller deg. Jeg synes det er helt naturlig. Har opplevd det selv fra tid til annen.

Anonymkode: ea12b...6af

[Nooni]

Du kan kanskje reflektere litt mer rundt det? Hvilke yrker har dem? Har de yrker hvor det er nødvendig at de er ekstroverte og følsomme? Har de yrker hvor det kreves at de er reflekterte, undersøkende og nysgjerrige? Har de yrker hvor de jobber med mennesker og har en litt bedre kunnskap om "menneskenaturen". Eller annet. 

Jeg forstår hva du mener og tror du finner svaret i deg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jo. Det er eneste grunnen. Du slipper å forholde deg til mannens følelser, du slipper å engste deg for at mannen må forholde seg til dine. Det kan aldri bli skummelt, komplisert eller noe som helst slikt. I tillegg ser du på «skuespillere og andre kjente» på TV - striglet og regissert. På film er karakterene skrevet for å vekke følelser, i intervjuer og slikt er de ekstremt trent på å framstå som polerte glansbilder. Da er det lett å bli betatt. Det er helt ubevisst.

Jeg sier på ingen måte at det er noe galt med det eller deg. Jeg synes det er helt naturlig. Har opplevd det selv fra tid til annen.

Anonymkode: ea12b...6af

Lol. Ikke ilegg meg følelser jeg ikke har. Jeg vil veldig gjerne forholde meg til en manns følelser. Har ikke noe problemer med det hva faen... 🤣 værste jeg vet er jo å være singel og livet mitt er mye lettere når jeg kan fokusere på andres følelser, da fader mine en del bort. Så jeg savner virkelig å ha samboer... hadde det mye lettere psykisk da, selvom han var problematisk. Jeg kunne fokusere på andre hans og legge bort mine egene litt. Når jeg er så mye alene så blusser alt opp i hodet mitt som en storm. 

Anonymkode: 6025a...8ac

[AnonymBruker]

Nooni skrev (54 minutter siden):

Du kan kanskje reflektere litt mer rundt det? Hvilke yrker har dem? Har de yrker hvor det er nødvendig at de er ekstroverte og følsomme? Har de yrker hvor det kreves at de er reflekterte, undersøkende og nysgjerrige? Har de yrker hvor de jobber med mennesker og har en litt bedre kunnskap om "menneskenaturen". Eller annet. 

Jeg forstår hva du mener og tror du finner svaret i deg selv. 

De er VELDIG forskjellige så er ikke noe fasit og det har ikke noe med karakteren i filmen å gjøre. Jeg blir betatt av den mannen, ikke rollen han spiller. Og mange av dem spiller ikke noe rolle heller, f.eks de på første date eller farmen eller what ever, eller dommere i talentshow. 

Anonymkode: 6025a...8ac

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

De er VELDIG forskjellige så er ikke noe fasit og det har ikke noe med karakteren i filmen å gjøre. Jeg blir betatt av den mannen, ikke rollen han spiller. Og mange av dem spiller ikke noe rolle heller, f.eks de på første date eller farmen eller what ever, eller dommere i talentshow. 

Anonymkode: 6025a...8ac

Det er bare et mindretall som kommer på TV. De som gjør det skal helst være interessante for publikum, på et eller annet vis.

Kan du finne noen fellestrekk hos de på TV du finner interessante? Utseende, kroppsspråk, utstråling, stemme, deres roller eller oppgaver i programmet/serien/filmen? Dette kan være nyttig å se nærmere på, for det sier noe om deg og hva du finner tiltrekkende.

Noen ganger kan man ha urealistiske forventninger, andre kan slite med nærhet og trøster seg med en drøm, andre har bare ikke møtt noen som er deres match. Kanskje du rett og slett ikke møter noen du finner interessante eller tiltrekkende i den vanlige virkeligheten, men kjenner på savn og får utløp for noe av dette med å bli betatt av folk på TV?

Anonymkode: 86e21...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er bare et mindretall som kommer på TV. De som gjør det skal helst være interessante for publikum, på et eller annet vis.

Kan du finne noen fellestrekk hos de på TV du finner interessante? Utseende, kroppsspråk, utstråling, stemme, deres roller eller oppgaver i programmet/serien/filmen? Dette kan være nyttig å se nærmere på, for det sier noe om deg og hva du finner tiltrekkende.

Noen ganger kan man ha urealistiske forventninger, andre kan slite med nærhet og trøster seg med en drøm, andre har bare ikke møtt noen som er deres match. Kanskje du rett og slett ikke møter noen du finner interessante eller tiltrekkende i den vanlige virkeligheten, men kjenner på savn og får utløp for noe av dette med å bli betatt av folk på TV?

Anonymkode: 86e21...428

Jeg kan ikke si at jeg ser noe spesiell sammenheng mellom så mange av dem... kan skrive opp noen jeg kommer på, så kan andre se hva sammenhengen kan være eventuelt. 

Sven Nordin ( hvis jeg var eldre eller han yngere)
Odin waage (GT fra rådebank)
Mikkel Bratt (med i valkyrien, basic bitch blant annet)
Benjamin Helstad (hovedrollen i kongen av bastøy f.eks)
Simon J Berger (Adam i exit)
Vebjørn Enger (hjertebank)
Frank Krog (som ung, bare sett i filmen hard asfalt fra 80 tallet)
Matoma
Felix Sandman (hjem til jul, quickasand..)
Okel p/Pål Tøyen
Sjur Vatne Brean (sivert fra rådebank)
Tarjei Sandvik Moe 
Gerhard Butler 
Andrew Lincoln (hovedrollen I walking dead)

Anonymkode: 6025a...8ac