Må man ha det helt 100 % bra med seg selv før man kan finne noen?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg synes livet til tider er litt utfordrende, og er ikke den med best selvfølelse.  Er det slik at man så absolutt må blir 100 % trygg i seg selv før man klarer å finne noen? Eller kan en ny partner bringe inn en ny og god trygghet?

Jeg er 35 år gammel, og leter etter kjærligheten. Jeg tror nok ikke at den kommer til meg, og at det meste er for sent dessverre. Hvis jeg i tillegg skal vente på at jeg blir helt perfekt mentalt, så vil det nok gå enda lenger tid - og det er jo mann jeg stresser mest med og som forstyrrer livet..  Hvorfor føles det ut som om alle får det til, alle rundt meg går hånd i hånd med barnevogn ute i sola..

 

Anonymkode: 84a3d...b84

[AnonymBruker]

Neeeei ... da hadde det blitt veldig dårlig med par her i verden tenker nå jeg. Men man bør jo ha overskudd nok til å kunne go av seg selv, og til å «se» den andre ... hvis ikke blir det vanskelig. Bare aksepter deg selv med de problemene du har, vær åpen om dem (sånn litt etterhvert i alle fall) og gjør det du har lyst til. Man trenger ikke noen helseattest for å søke kjærligheten.

Men jeg tror lite på å lete etter noen for å «reparere» seg selv ... da kan man fort bli skuffet. Grunnleggende problemer man har forsvinner ikke bare sånn uten videre. Selv om det å finne den rette å dele livet med selvsagt kan gjøre livet bedre og enklere.

Anonymkode: 7ccc7...f42

[AnonymBruker]

Nei. Men man kan med fordel ha jobba en del med seg sjøl. Ellers blir samarbeidet fort vanskelig. 

Jeg møtte min usikre mann da han var 35 år. Han er så nydelig. Men han sier sjøl at han ikke visste ordentlig hvem han var før max et par år før vi møttes. Han blei også på noen områder mer usikker i starten av vårt forhold, og reagerte med sjalusi på mange ulike typer situasjoner. Jeg tenkte mange ganger på å slå opp. Men etter ca et år var det som om han begynte å slappe mer av.

Han er fortsatt ikke perfekt. Jeg er ikke perfekt. Men vi trives sammen. 

Anonymkode: 6437f...27c

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei, 

Jeg synes livet til tider er litt utfordrende, og er ikke den med best selvfølelse.  Er det slik at man så absolutt må blir 100 % trygg i seg selv før man klarer å finne noen? Eller kan en ny partner bringe inn en ny og god trygghet?

Jeg er 35 år gammel, og leter etter kjærligheten. Jeg tror nok ikke at den kommer til meg, og at det meste er for sent dessverre. Hvis jeg i tillegg skal vente på at jeg blir helt perfekt mentalt, så vil det nok gå enda lenger tid - og det er jo mann jeg stresser mest med og som forstyrrer livet..  Hvorfor føles det ut som om alle får det til, alle rundt meg går hånd i hånd med barnevogn ute i sola..

 

Anonymkode: 84a3d...b84

Selvsagt ikke. Og ikke tro at alle der ute er perfekte heller. Finner du en mann så er han ikke perfekt han heller. Heldigvis. 

[AnonymBruker]

Nei. Definitivt ikke. 

Men det letter jo prosessen om man tror man er verdt å like. Da trenger ikke partneren streve sånn i starten. 

Anonymkode: bafcb...8f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Er det slik at man så absolutt må blir 100 % trygg i seg selv før man klarer å finne noen?

Nei, man finner sikkert flere uten å være trygg på seg selv. Men det blir jo et voldelig og manipulativt forhold, den ene eller den andre veien. Så hva er da vitsen?

Anonymkode: acec5...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, man finner sikkert flere uten å være trygg på seg selv. Men det blir jo et voldelig og manipulativt forhold, den ene eller den andre veien. Så hva er da vitsen?

Anonymkode: acec5...4f3

Voldelig forhold?

Anonymkode: 84a3d...b84

[AnonymBruker]

Neida Men er viktig å være bevisst på det og ikke la det gå ut over den andre.

Anonymkode: 56f0f...3e8

[AnonymBruker]

Nei, det trenger du ikke. Ingen har alt på stell vil jeg påstå alle har noe de sliter med til en viss grad. 

Anonymkode: cf418...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Neida Men er viktig å være bevisst på det og ikke la det gå ut over den andre.

Anonymkode: 56f0f...3e8

Denne er viktig, mange sliter med en partner som har for store utfordringer med livet.

Anonymkode: 325ae...bb5

[AnonymBruker]

Det er to farer ved å lete etter en partner når en er "på feil sted" med seg selv.

1. Uten å vite og å være trygg i hvem du er så er det helt umulig å vite hva du er ute etter i en partner. For de mest utrygge er "en som vil ha meg" hele kravspecken. Da øker risikoen for å ende opp med en psykisk eller fysisk volderlig partner vesentlig. Dette er noe en må være obs på - at dersom du åpenbart er sårbar vil du fungere som et agn for menn som er ute etter et offer. Dersom du er mer "moderat sårbar" så er den største risikoen nok at du tenker "jeg fortjener ikke bedre" eller "jeg får nok ikke noe bedre" og ender opp med en slask som verken bidrar eller har noe å bidra med. Og så er du verre stilt enn før du gikk inn i forholdet.

2. Uten å være trygg i deg selv er du ikke helt trygg for andre. Utrygghet er blant de fremste risikoen for voldsutøvelse. Redsel fører til at en går i forsvar og da blir endel av oss (også kvinner) voldelige. Er du utrygg i møte med en partner er sjansen større for at du blir, på godt norsk, en kontrollerende, sjalu kjæreste som hakker på partner, er passiv-agressiv i kommunikasjonen din og generelt er ufin. 

Jeg tenker alle som vet med seg selv at de ikke er "helt der" i livet bør finne seg en venn som tør å si fra at "nå er du ei psyko bit*h" eller "den nye typen dine er en tulling" og som de faktisk hører på. 

Anonymkode: dd797...b61

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det ikke sånn at man "absolutt må bli 100% trygg i seg selv" før man finner partnere, det tror jeg du forstår selv også når du formulerer det sånn. Alle har jo sitt å slite med, men så finnes det jo grader av det. De som har litt vel mye å slite med kan være dårlige partnere, for eksempel om de tar det ut på den andre.

Dette er jo utrolig mye lettere sagt enn gjort, men du må snu fokus litt her. Du snakker som at en mann kan være et plaster på usikkerheten din, noe som kan fikse det, og det tror jeg er litt feil og usunt utgangspunkt. Du må lære deg å elske deg selv først (jada, det er litt blabla som du har hørt før, men det er så sant). Så trenger du ikke vente til du er "perfekt mentalt", det kommer aldri til å skje, ingen er det. Men jo bedre selvfølelse du får, jo mer føler du at du er verdt å elske, og jo bedre partner vil du bli og jo mer draget vil du få. Så start med single deg og ikke vær glad i den og faktorer mannen ut av bildet. Du er ikke avhengig av en mann for å bli lykkelig. Men når du blir lykkelig i deg selv, så kommer mannen. 

Anonymkode: 9b720...e98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvfølgelig er det ikke sånn at man "absolutt må bli 100% trygg i seg selv" før man finner partnere, det tror jeg du forstår selv også når du formulerer det sånn. Alle har jo sitt å slite med, men så finnes det jo grader av det. De som har litt vel mye å slite med kan være dårlige partnere, for eksempel om de tar det ut på den andre.

Dette er jo utrolig mye lettere sagt enn gjort, men du må snu fokus litt her. Du snakker som at en mann kan være et plaster på usikkerheten din, noe som kan fikse det, og det tror jeg er litt feil og usunt utgangspunkt. Du må lære deg å elske deg selv først (jada, det er litt blabla som du har hørt før, men det er så sant). Så trenger du ikke vente til du er "perfekt mentalt", det kommer aldri til å skje, ingen er det. Men jo bedre selvfølelse du får, jo mer føler du at du er verdt å elske, og jo bedre partner vil du bli og jo mer draget vil du få. Så start med single deg og ikke vær glad i den og faktorer mannen ut av bildet. Du er ikke avhengig av en mann for å bli lykkelig. Men når du blir lykkelig i deg selv, så kommer mannen. 

Anonymkode: 9b720...e98

*start med single deg og vær glad i den du er skulle det stå.

Livet handler ikke om å sitte og vente til alt blir "perfekt", mannen og det mentale er på plass. Du lever i dag, du finner det "perfekte" i din hverdag nå!

Anonymkode: 9b720...e98

[AnonymBruker]

En må være obs på at en ikke finner partner for å "fylle" hull hos en selv. Og ensomhet. En er da også i fare for å treffe på "slemme" menn som er i leit etter jomfruer i nød som de kan utnytte som finner seg i hva som helst, bare fordi de bare MÅ ha en type, eller tror de ikke fortjener bedre.

Anonymkode: fc2be...c0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En må være obs på at en ikke finner partner for å "fylle" hull hos en selv. Og ensomhet. En er da også i fare for å treffe på "slemme" menn som er i leit etter jomfruer i nød som de kan utnytte som finner seg i hva som helst, bare fordi de bare MÅ ha en type, eller tror de ikke fortjener bedre.

Anonymkode: fc2be...c0a

Dette er vel ganske vanlig? Man mangler noe i livet..er jo det alle sier.

Anonymkode: 325ae...bb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Dette er vel ganske vanlig? Man mangler noe i livet..er jo det alle sier.

Anonymkode: 325ae...bb5

Det er en ganske vanlig feil mange gjør, ja. Livet skal ikke være 100% perfekt hverken med eller uten partner, men man bør ikke finne en partner fordi man har det fælt, og da har man det ikke fælt lenger. For da svekkes dømmekraften vår, og vi finner oss i oppførsel som vi ellers ikke ville funnet oss i. Fordi vi vet at hvis vi går fra partneren vår, så får vi det fælt igjen. Da kommer det "hullet" tilbake.

Anonymkode: fc2be...c0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En må være obs på at en ikke finner partner for å "fylle" hull hos en selv. Og ensomhet. En er da også i fare for å treffe på "slemme" menn som er i leit etter jomfruer i nød som de kan utnytte som finner seg i hva som helst, bare fordi de bare MÅ ha en type, eller tror de ikke fortjener bedre.

Anonymkode: fc2be...c0a

Tull. Jeg har vært ensom og ulykkelig, hatt en stor tomhet og tristhet inni meg. Har også veldig lav selvtillit, er usikker og introvert. Men, da jeg møtte kjæresten min for snart to år siden, ble alt jeg manglet plutselig møtt. Jeg føler meg ikke ensom, ulykkelig, tom og trist lenger. For første gang i livet føler jeg meg hel, lykkelig og elsket. Kjæresten min er en snill og omsorgsfull mann, så jeg har vært veldig heldig.

Jeg sliter fremdeles med lav sevltillit, men også dette hjelper han meg med. Han oppfordrer meg til å "ta mer plass," og gir meg komplimenter og støtter meg.

Så nei, man trenger absolutt IKKE å være trygg på seg selv, føle seg komplett eller lykkelig før man får en kjæreste. Klisjeen at man må elske seg selv før noen kan elske deg, er også en ekkel hersketeknikk oppfunnet av selvsikre folk for å holde oss andre nede.

Nei, de fleste fortjener kjærlighet -og har man flaks, finner man den, enten man er selvsikker og elsker seg selv, eller er usikker og ikke glad i seg selv.

Anonymkode: 08212...94a

[Krutegodt]

Nei! man må ikke være 100%! Ingen er 100%

Jeg har selv slitt litt, men jeg jobber aktivt med "mine issues" og viser dette også for henne jeg holder på med, uten at jeg vinkler det til at ting er hennes feil / manipulering eller ber henne tilpasse seg mine issues...

Andre skal ikke tilpasse seg dine issues, det gir deg ikke tilgang til å jobbe med dem. Jeg anbefaler faktisk sterkt for å vise at du jobber aktivt med ting etterhvert som de kan komme til å vise seg, og starte med psykologtimer.

Jeg har hatt ufattelig stor verdi i det med mitt negative tankemønster, og automatiske negative tanker, og hun jeg styrer med synes at dette er en av mine + i boka, at jeg viser aktivt at jeg jobber med mine problemer, uten å blande henne inn eller skylde på henne. 

Jeg har kommet langt med mine negative tanker og tankemønster og usikkerheter, livet smiler Om hun stikker videre så ser utsiktene fortsatt bra ut videre fremover for meg

[AnonymBruker]

Det kan nok virke noe stusselig for en mann om du ikke er fornøyd med livet ditt, og ser på å finne en mann som å endelig «få det til», som du skriver. Det er i hvert fall viktig å ha egne interesser og ha klart å skapt seg lykke selv fra før ❤️

Anonymkode: d27ff...8b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tull. Jeg har vært ensom og ulykkelig, hatt en stor tomhet og tristhet inni meg. Har også veldig lav selvtillit, er usikker og introvert. Men, da jeg møtte kjæresten min for snart to år siden, ble alt jeg manglet plutselig møtt. Jeg føler meg ikke ensom, ulykkelig, tom og trist lenger. For første gang i livet føler jeg meg hel, lykkelig og elsket. Kjæresten min er en snill og omsorgsfull mann, så jeg har vært veldig heldig.

Jeg sliter fremdeles med lav sevltillit, men også dette hjelper han meg med. Han oppfordrer meg til å "ta mer plass," og gir meg komplimenter og støtter meg.

Så nei, man trenger absolutt IKKE å være trygg på seg selv, føle seg komplett eller lykkelig før man får en kjæreste. Klisjeen at man må elske seg selv før noen kan elske deg, er også en ekkel hersketeknikk oppfunnet av selvsikre folk for å holde oss andre nede.

Nei, de fleste fortjener kjærlighet -og har man flaks, finner man den, enten man er selvsikker og elsker seg selv, eller er usikker og ikke glad i seg selv.

Anonymkode: 08212...94a

Men hvis denne kjæresten din hadde vært utro mot deg. Hadde du da godtatt det? Ville du gått tilbake til det gamle livet ditt fordi han var utro? Hva hvis han slo deg? Kanskje ikke så hardt? Brølte til deg? Sa du var stygg. At han heller ville hatt venninna di hadde hun ikke vært opptatt. Og så var alt fint neste dag. Ville du gitt avkall på alt dette og gått fra han? Gått tilbake til det gamle livet ditt hvor du ikke hadde det bra? Når du visste hvor bra du hadde det med typen din? Av og til? Ihvertfall i starten?

Anonymkode: fc2be...c0a