Noen sjanse i det hele tatt?

[Gjest Gjest_trist_*]

Kommer til å bestemme helt selv, men ville bare høre hva dere jenter trodde om dette.. Saken er at jeg ble utrolig forelsket i ei jente for 3 år siden. typisk sommerforelskelse egentlig.. vi rotet litt noen kvelder - mest i fylla - men hun insisterte på at hun ikke ville ha noen kjæreste. Et par uker senere ble hun sammen med en kamerat av meg.. Det var et veldig kortvarig forhold (20 dager kanskje) og har hørt fra begge parter at de aldri hadde sex, bare holde-hender-forhold (og det enda de var hhv 25 og 21 år). Litt etter at det forholdet gikk over kom jenta til meg og sa det egentlig var meg hun likte, men at hun ikke hadde turt å innrømme det (og ja, jeg har atskillig vanskeligere for å skjønne hint enn de fleste gutter).

Sa til henne at jeg ikke klarte å stole på henne når hun vinglet sånn, og at det uansett var "feil" av meg å "stjele" dama til en kamerat, så det ble ikke aktuelt med noe forhold mellom meg og henne.. Hun flyttet avsted for å studere omtrent samtidig - ikke så langt unna, men nok til å fjerne alle sjanser for å møtes tilfeldig. Holdt kontakten over msn en stund, men jeg som opprinnelig trodde dette var bare en liten sommerforelskelse fikk stadig mer kjærlighetssorg over å ha mistet henne - ble litt sjalu og kjeftet - og plutselig var jeg blokkert på msn. Mobil hadde hun ikke, datingsiden jeg først møtte henne på slettet hun seg fra, og med unntak av den kameraten min hun hadde vært sammen med kuttet hun kontakten med alle felles venner.

Jeg VET jeg ikke sa noe direkte slemt til henne - men jeg var ikke akkurat blid og hyggelig på slutten heller...

Nå har jeg gått rundt og ført "liksomforsoningssamtaler" med henne i hodet mitt i tre år.. savner henne så sinnsykt (selv om jeg VET at hun er langt fra perfekt)..

Hun har jo gjort det veldig klart at hun ikke ville ha mer kontakt. Men det ER jo 3 år siden..

Hva tror dere sjansene er for at hun har "tilgitt" meg?

Vet via kameraten min at hun er singel, men hun har aldri nevnt meg med et ord.. hun har sikkert ingen følelser for meg mer men..

ville det vært å dumme seg veldig ut å prøve å snakke med henne igjen? Får henne jo aldri ut av tankene..

Selv om det hadde vært utrolig hyggelig om hun likte meg enda, så hadde det egentlig vært praktisk bare å snakke med henne og få bekreftet at hun aldri vil se meg igjen.. da ville jeg jo visst det.. Men det hadde jo vært utrolig flaut og skummelt også..

[airia]

Du har jo absolutt ingenting å tape på å ta kontakt med henne

Enten må du få snakket med henne, eller så må du komme deg videre og glemme hele jenta.

[siebaeo]

Her er hva jeg tenker:

Hvorfor ikke skrive et godt gammeldags brev (eller evt en mail) hvor du forklarer hvordan du har tenkt og hvorfor du oppførte deg sånn. (da kan hun lese det i ro og mak og ikke føle seg så direkte konfrontert. Ikke spør henne om ting eller legg opp til at hun må svare tror jeg.)

Be ydmykt om unnskyldning og forklar at du forstår hvorfor hun ikke ville ha mer kontakt med deg. Si at du er veldig lei for at det ble som det ble og at du har tenkt på henne.. men ikke smør for hardt på. Kan muligens skremme henne at du har tenkt så mye på henne tror jeg.. (samtidig kan det jo hende hun blir smigret.. hm, vanskelig ) Kanskje si noe om hva du holder på med for tiden og at du håper hun har det bra.

Send brevet med håp om forståelse men ikke noe mer. Om hun føler for å ta kontakt med deg bør du ta det som en hyggelig overraskelse tror jeg. Uansett kan du slå deg til ro med at hun sannsynligvis nå har forståelse for at du oppførte deg som du gjorde. Dårlig trøst kanskje, men bedre enn at hun tenker vondt om deg eller? (kanskje du plutselig ikke er blokkert fra msn lenger, og voila; foten i døra!! )

Evt kan du jo sende henne en link på denne tråden..

Uansett; lykke til. Håper du får drømmejenta, eller iallefall fred i sinnet.

Endret 7. september 2005 av siebaeo

[Gjest jojoba]

Det er bare en ting å gjøre for å få henne ut av hodet, ta kontakt med henne. Enten blir dere sammen igjen eller du forstår at du må gå videre.

[Cata]

Synes Siebaeo's råd virker fornuftig. Etter såpass lang tid så vil nok et brev virke mindre "truende" enn om du ringer eller tropper opp personlig for å forklare noe som skjedde "dengang da". Men siden du føler så sterkt for denne jenta, så er det forsøket verdt. Du får sikkert lettere fred i sjelen om du forsøker. Hvis du ikke forsøker så må du sannsynligvis slite med den evige: "Enn om jeg hadde prøvd, -hva da?"

Sett deg ned og skriv brevet. Og så venter du en ukes tid og leser gjennom det igjen FØR du går i postkassa med det.

[Gjest saxo]

Vet du hva? Jeg synes dette var kjemperomantisk!! Fikk litt sånn kjærlighetsfilm-opplevelse av å lese innlegget ditt.

Skriv et brev til henne ja. Tror dette vil gå bra jeg!!! Håper det! En happy ending! Synes du fortjener henne. Du var en god kamerat her og handlet slik de fleste ikke hadde gjort i den situasjonen. Vennskap ogver følelsene sine. Står respekt av det!

Masse lykke til!

[Mona]

En liten solskinnshistorie om en ganske nær bekjent av meg:

De var ungdomskjærester i 5 år, men hun brøt til slutt med han fordi han var sjalu. Han ble "knust," men gikk etterhvert videre og ble samboer, hun traff en og fikk barn. Han ble aldri lykkelig og tilfreds med sin samboer, han lengtet tilbake til sin ungdomskjærlighet. Hun slo seg heller aldri helt til ro, det ble slutt med barnefaren og ikke store andre ting skjedde. Mye frem og tilbake for disse to, men 12 år etter har de funnet hverandre igjen, voksne og bevisste på hvordan de vil ha det denne gangen..! Det kimer i kirkeklokker litt i det fjerne.

Lykke til! Jeg ville prøvd på en eller annen måte å ta kontakt. Vil hun ikke, så vet du jo i alle fall det. Du har ingenting å tape!

[siebaeo]

Håper du skrev brevet. Fortell oss hvordan det går da... Vi er glade i oppdateringer her (ref: Jeg ble spandert på av Yvonne)

Krysser fingrene for deg

[Gjest trist gjest igjen]

Hei igjen. Jeg som startet denne tråden for en god stund siden nå.

Prøvde å følge rådet med å skrive brevet, vente en uke og så sende det.. men hver gang jeg tok det frem igjen så så jeg noe som måtte endres. Så at sluttresultatet ble så utrolig bra vil jeg ikke påstå.. Skrev iallefall at jeg hadde tenkt mye på henne og savnet henne, og spurte hvordan det gikk med henne og fortalte litt om hva som hadde skjedd siden sist med meg selv..

Fikk faktisk svar overraskende fort, men kun med "oi det var lenge siden ja" og deretter svar på de to direkte spørsmålene som sto i brevet mitt. Ingenting om at hun hadde tenkt det minste på meg eller savnet meg eller noe sånt. Ikke at jeg egentlig hadde forventet det heller... men hadde jo et lite håp.

Så jeg prøvde igjen med en litt annen vri; litt flere spørsmål, litt humoristisk og ikke fullt så patetisk (ja, er litt patetisk å være forelsket i noen som ikke liker meg).. Fikk et enda kortere svar; fire-fem setninger med svar på spørsmål, ikke en eneste linje på eget initiativ.. begge gangene avsluttet hun med "snakkes"..

Vel, når jeg først hadde prøvd så tenkte jeg at jeg aktet ikke å gi meg bare pga litt manglende interesse.. Tenkte at hun kanskje ikke likte å skrive, og at det ble bedre å snakkes i virkeligheten. Foreslo i det første brevet å møtes, det svarte hun ikke på.. Så jeg tenkte jeg skulle spørre en venninne av henne om hva de skulle i helga, tenkte at om de skulle ut på byen så kunne jeg jo "tilfeldigvis" være der...

Og venninna fortalte meg at hun jeg liker synes at jeg er skikkelig skummel hun visste ikke hvorfor, men venninna var overbevist om at hun jeg liker ikke ville møte meg.. for hun hadde sagt flere ganger at jeg var skummel.

Så..

angrer skikkelig på at jeg skrev noe som helst nå.. føler meg som en dust..

vel, dere etterlyste tilbakemelding, så her kom den iallefall. Ikke alle historier som ender bra

[Gjest Gjest]

Leit. Bedre lykke neste gang. Det er ikke din feil. Du har bare vært hyggelig høres det ut som så ikke skyld deg selv.