Hvordan snakke om seksuelle preferanser når vi vil vente med sex?

[AnonymBruker]

Jeg ble voldtatt for noen år siden, og har ikke greid å gjenvinne et godt forhold til min seksualitet. Jeg går i terapi og får hjelp med PTSD fra situasjonen. Nå har jeg begynt å date en fantastisk mann. Jeg ser for meg en fremtid med ham, men jeg vil likevel vente med sex, eller gå sakte frem for å kunne føle meg trygg. Dette respekterer han. 

Likevel vet jeg at det er viktig å være seksuelt kompatible for at eg forhold skal vare livet ut. Tross at jeg får angst av sex og å gå fort frem, vet jeg at når jeg blir trygg på denne mannen at jeg likevel har mine seksuelle preferanser, og det er jo viktig at vi får snakke om dette før det er gått lang tid inn i et nytt forhold. 

Er det noen som har noen forslag til hvordan ta dette når man ikke vil ha selve sexen enda. Tidligere i livet var det jo mest naturlig at vi hadde sex og slik snakket om fantasier og preferanser. Nå gjør det hele meg ganske engstelig. 

Tror dere for øvrig det vil være å ta bort spenningen fra når sexen faktisk skjer, med å snakke på forhånd om preferanser og fantasier? 

Jeg vet ikke helt om jeg spør godt nå, jeg merker jeg blir nervøs bare av å skrive om det, men jeg anerkjenner det som en viktig del av et voksent forhold. Dessverre har denne voldtekten gjort at det er vanskelig å se for seg et sunt sexliv. Og tidligere har jeg tenkt at jeg helst vil prøve å leve som aseksuell resten av livet. Det er jeg heldigvis over nå da, og jeg lengter etter sex med denne mannen. Jeg vil bare at det både skal være trygt, og samtidig finne ut om vi er kompatible, i stedet for å bruke lang tid på å bygge opp forholdet for så å endelig ha sex og innse at vi ikke er seksuelt kompatible. 

Anonymkode: 73184...6ca

[AnonymBruker]

Det kan hende at dere bytter litt spenning mot trygghet ved å snakke grundig om det. Men ikke sikkert at det gjør noe?

Ellers så tenker jeg at det kan være fint å være intime og nære hverandre på andre måter. Takler du kyssing og lett beføling? Sette stemningen litt, kjenne på tiltrekningen. Og kanskje bare snakke litt om hva dere har lyst til å gjøre når tiden er inne for det. 

Jeg aner ikke altså, har ikke vært i liknende situasjon. Bare tenker at å dyppe tåa uti, kanskje du slapper litt og litt mer av og stoler mer på han? Bra at du går i terapi og bra at han er en fin og tålmodig fyr🧡

Anonymkode: 7b92e...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det kan hende at dere bytter litt spenning mot trygghet ved å snakke grundig om det. Men ikke sikkert at det gjør noe?

Ellers så tenker jeg at det kan være fint å være intime og nære hverandre på andre måter. Takler du kyssing og lett beføling? Sette stemningen litt, kjenne på tiltrekningen. Og kanskje bare snakke litt om hva dere har lyst til å gjøre når tiden er inne for det. 

Jeg aner ikke altså, har ikke vært i liknende situasjon. Bare tenker at å dyppe tåa uti, kanskje du slapper litt og litt mer av og stoler mer på han? Bra at du går i terapi og bra at han er en fin og tålmodig fyr🧡

Anonymkode: 7b92e...af5

Tusen takk for at du deler tankene dine! 😊

Du sier virkelig noe der. Hvis jeg vet at jeg vil vente, fordi det er så essensielt for å overhodet være trygg på å ha sex, og alt annet vet jeg at vil fylle meg med angst og flashbacks, samtidig som jeg ønsker å finne ut om vi er seksuelt kompatible så er det jo egentlig ikke så mange andre gode valg enn å potensielt gi avkall på litt spenning mot nettopp at det blir trygt. Og som du sier, det er jo mulig at det likevel blir spennende når vi først har sex. 

Jeg tror også kanskje at jeg må prøve å dyppe tåa litt uti. Jeg kjenner jo at jeg er veldig seksuelt tiltrukket av ham, og kjemien er intens når vi klemmer og stryker. Jeg får bare helt intenst irrasjonell angst når det kommer kyssing og til peniser. Håper at terapien vil hjelpe litt. Og at å ta det sakte vil hjelpe. 

Kanskje jeg skal bare gå for det selv om det virker litt annerledes å snakke om fantasier, selv om vi ikke har hatt sex en gang. Jeg tror det hadde vært veldig intimt og seksuelt, selv uten sexen, å dele litt hvilke forventninger vi har til sex, hvilke fantasier o.l. 

Setter pris på svaret ditt! ❤️ 

TS

Anonymkode: 73184...6ca

[Rotemor]

Jeg mener det beste er å snakke om slikt i en ikke-seksuell situasjon.

Jeg har selv vært utsatt for voldtekt, men kobler ikke dette til egen seksualitet, selv om det påvirket meg på andre måter. Jeg var en stund redd for brå bevegelser, arm over halsen og lignende ting som fort forekommer. Kanskje finne litt ut av hva som vil trigge deg negativt og hva som får deg «på gli» mentalt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tusen takk for at du deler tankene dine! 😊

Du sier virkelig noe der. Hvis jeg vet at jeg vil vente, fordi det er så essensielt for å overhodet være trygg på å ha sex, og alt annet vet jeg at vil fylle meg med angst og flashbacks, samtidig som jeg ønsker å finne ut om vi er seksuelt kompatible så er det jo egentlig ikke så mange andre gode valg enn å potensielt gi avkall på litt spenning mot nettopp at det blir trygt. Og som du sier, det er jo mulig at det likevel blir spennende når vi først har sex. 

Jeg tror også kanskje at jeg må prøve å dyppe tåa litt uti. Jeg kjenner jo at jeg er veldig seksuelt tiltrukket av ham, og kjemien er intens når vi klemmer og stryker. Jeg får bare helt intenst irrasjonell angst når det kommer kyssing og til peniser. Håper at terapien vil hjelpe litt. Og at å ta det sakte vil hjelpe. 

Kanskje jeg skal bare gå for det selv om det virker litt annerledes å snakke om fantasier, selv om vi ikke har hatt sex en gang. Jeg tror det hadde vært veldig intimt og seksuelt, selv uten sexen, å dele litt hvilke forventninger vi har til sex, hvilke fantasier o.l. 

Setter pris på svaret ditt! ❤️ 

TS

Anonymkode: 73184...6ca

Du skriver at du går i terapi, men har du vurdert å gå til sexolog i tillegg? Tenker at en flink sexolog kanskje har tanker og erfaring rundt slik problematikk. At terapeuten(psykologen?) kan dette med å lege sårene og håndtere PTSD, men kanskje ikke har så mye erfaring med den seksuelle delen av det? Kan godt hende jeg tar feil og at terapeuten din er flink på sånt

Anonymkode: 7b92e...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du skriver at du går i terapi, men har du vurdert å gå til sexolog i tillegg? Tenker at en flink sexolog kanskje har tanker og erfaring rundt slik problematikk. At terapeuten(psykologen?) kan dette med å lege sårene og håndtere PTSD, men kanskje ikke har så mye erfaring med den seksuelle delen av det? Kan godt hende jeg tar feil og at terapeuten din er flink på sånt

Anonymkode: 7b92e...af5

Jeg bestilte faktisk en time hos sexolog da jeg sleit med sexen i mitt forrige forhold pga det samme, og der nok gikk for fort frem på det fysiske og seksuelle, noe som førte til mye dissosiasjon og flashbacks. Hun var veldig god å snakke med, men hun sa at det hørtes ut som det var traumet hovedsaklig som stoppet meg og at hun ikke hadde nok kompetanse med det. Vi snakket om noen generelle råd rundt seksualitet i slike tilfeller, og jeg fikk støtte på det å heller gå sakte frem, og være trygg og ikke presse meg frem fordi jeg fryktet den andre forventningar. At siden dette tross alt hadde skjedd og plaget meg måtte jeg faktisk ta hensyn til det, og at kanskje det førte til at noen ikke ville ønske å vente, men at jeg måtte jo likevel ta hensyn til skadene på min seksualitet. Det var utrolig godt å få den støtten, og sexen med eksen ble litt bedre etter det. Det er derfor når jeg nå ønsker å gå inn i et nytt forhold at jeg vil prøve å gjøre det ganske annerledes enn i mitt forrige forhold, da jeg ser at hele vårt sexliv ble preget av at jeg skammet meg for mye over mine vansker til å ta hensyn til dem. 

Oi, der glapp det bare masse ut. Takk for at du får meg til å tenke litt rundt disse tingene. Det er kanskje mulig å bestille en ny time hos sexolog og høre om det er litt flere forslag der.  Jeg vil dog si at psykologen er veldig flink med min kroppsliggjørinig av angsten osv, og med seksuell helse, men akkurat sånn "forholdsekspert" er hun ikke. Og så er det jo også det at timene der er jo begrenset og ofte blir tiden brukt til annet enn akkurat dette. 

TS

Anonymkode: 73184...6ca

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (11 timer siden):

Jeg mener det beste er å snakke om slikt i en ikke-seksuell situasjon.

Jeg har selv vært utsatt for voldtekt, men kobler ikke dette til egen seksualitet, selv om det påvirket meg på andre måter. Jeg var en stund redd for brå bevegelser, arm over halsen og lignende ting som fort forekommer. Kanskje finne litt ut av hva som vil trigge deg negativt og hva som får deg «på gli» mentalt.

Takk for input! Jeg er helt enig, dette måtte definitivt blitt snakket om i en ikke-seksuell setting. Dette med hva som trigger meg er jeg ganske bevisst på. Problemet mitt er litt at jeg skammer meg over at jeg har dette traumet, og jeg føler meg litt ødelagt som partner, siden jeg ikke evner å ha et godt sexliv, derfor vet jeg ikke hvordan jeg skal dele dette på en god måte. 

Når du skulle dele dette med en partner, vil du si litt om hvordan du gjorde det? 

TS

Anonymkode: 73184...6ca

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Takk for input! Jeg er helt enig, dette måtte definitivt blitt snakket om i en ikke-seksuell setting. Dette med hva som trigger meg er jeg ganske bevisst på. Problemet mitt er litt at jeg skammer meg over at jeg har dette traumet, og jeg føler meg litt ødelagt som partner, siden jeg ikke evner å ha et godt sexliv, derfor vet jeg ikke hvordan jeg skal dele dette på en god måte. 

Når du skulle dele dette med en partner, vil du si litt om hvordan du gjorde det? 

TS

Anonymkode: 73184...6ca

Jeg tenker som så at hvis jeg skal dømmes av partner fordi noen andre har overgrepet meg, så skal vi aldri snakke sammen igjen😉

Det er ikke din skam å bære!
 

Jeg fortalte historien som den var og sa rett ut at jeg gjerne vil ha sex, men du kan ikke gjøre sånn og sånn (ikke armen der... m.v.) Jeg forventer at partner følger med på hvordan jeg har det underveis og tar ansvar dersom det ikke skjer. Man kan fint avtale koder (hardt klapp på skulderen din betyr STOPP. ) og at sex ikke er en ordspill-lek: Det jeg sier er det som gjelder! «Ikke gjør det», betyr akkurat det.

Mannen du har sex med vil sikkert føle noe grad av nervøsitet og usikkerhet i starten, men da må du snu litt på rollene og minne ham på at han ikke gjør noe galt.

Etterhvert er (forhåpentligvis) koblingen mellom dårlige og gode assosiasjoner brutt og tilliten stor nok til at du kan slappe av. Lykke til. 🌺

[Rotemor]

Jeg vil for øvrig legge til at jeg ikke hadde den samtalen gjentatte ganger. Det ble forstått og respektert og jeg. Ille ikke snakke sexlivet vårt til døde. 
Av og til var kommunikasjonen så enkel at jeg sa «vent litt», fikk «går det bra?» og en klem til svar også var det over... Enten sexen eller angsten😂 Men vi var sammen om sex som vi var sammen om alt annet. Jeg er singel nå, men kurert fra traumer om voldtekt og overgrep. Jeg fant styrke i meg selv og intellektuelle teorier om jeg kan si det slik... Det er ikke min skam å bære.

Endret 30. mai 2021 av Rotemor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bestilte faktisk en time hos sexolog da jeg sleit med sexen i mitt forrige forhold pga det samme, og der nok gikk for fort frem på det fysiske og seksuelle, noe som førte til mye dissosiasjon og flashbacks. Hun var veldig god å snakke med, men hun sa at det hørtes ut som det var traumet hovedsaklig som stoppet meg og at hun ikke hadde nok kompetanse med det. Vi snakket om noen generelle råd rundt seksualitet i slike tilfeller, og jeg fikk støtte på det å heller gå sakte frem, og være trygg og ikke presse meg frem fordi jeg fryktet den andre forventningar. At siden dette tross alt hadde skjedd og plaget meg måtte jeg faktisk ta hensyn til det, og at kanskje det førte til at noen ikke ville ønske å vente, men at jeg måtte jo likevel ta hensyn til skadene på min seksualitet. Det var utrolig godt å få den støtten, og sexen med eksen ble litt bedre etter det. Det er derfor når jeg nå ønsker å gå inn i et nytt forhold at jeg vil prøve å gjøre det ganske annerledes enn i mitt forrige forhold, da jeg ser at hele vårt sexliv ble preget av at jeg skammet meg for mye over mine vansker til å ta hensyn til dem. 

Oi, der glapp det bare masse ut. Takk for at du får meg til å tenke litt rundt disse tingene. Det er kanskje mulig å bestille en ny time hos sexolog og høre om det er litt flere forslag der.  Jeg vil dog si at psykologen er veldig flink med min kroppsliggjørinig av angsten osv, og med seksuell helse, men akkurat sånn "forholdsekspert" er hun ikke. Og så er det jo også det at timene der er jo begrenset og ofte blir tiden brukt til annet enn akkurat dette. 

TS

Anonymkode: 73184...6ca

Da er det jo en stund siden og du har vel gjort en del arbeid og kommet et stykke siden da, samtidig som at det nå gjelder en fersk relasjon. Så problemstillingen blir jo litt annerledes, kanskje det derfor vil være nyttig å prøve sexolog igjen nå?  Enten du går alene, eller tar han med dit etterhvert. Synes det er så godt å høre at denne nye mannen er med på "prosjektet" ditt, det gir jo et godt utgangspunkt🧡 

Anonymkode: 7b92e...af5

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke problematisert dette med «seksuell kompatibilitet» så mye. Om man har gjensidig respekt, er glade i hverandre, kommuniserer godt osv så går det i de aller fleste tilfeller seg til. Kanskje blir det magisk, kanskje blir det «bare» fint ... Gitt all den elendige og til dels frafærende sexen som mange velfungerende par har/ikke har så synes jeg det legges altfor mye i at akkurat den biten skal være noe helt magisk. Det blir som det blir ... klart man kan tenke seg scenario hvor den ene eller andre parten har noen veldig sære greier han/hun holder på med, men det er vel unntaket heller enn regelen.

Jeg tenker at å snakke det ihjel først bare kan ødelegge litt for spontanitet, utforsking, erfare hverandres seksualitet ... Men klart, har man noen grenser som er viktige at overholdes (feks grunnet dine tidligere opplevelser) så kan det være greit å nevne det på forhånd.

Anonymkode: c9ff4...81e