Hvorfor velge å få barn med en person for så å skille seg?

[Problemløseren]

Det å få barn med riktig person er så viktig, at det vil være høyst naturlig å gjøre research før man blir gravid.

I løpet av noen år med samboerskap vil man bli godt nok kjent til å vite om personen er egnet partner og forelder.

Jeg tror hovedparten av de som skiller seg kan skylde seg selv for at de er blitt skilt. Selvom det finnes tilfeller hvor den ene partneren ruser seg, er voldelig, skriker og annen antisosial adferd.

Tror du de som skiller seg forstår konsekvensene?

De som skiller seg har 72% sjanse for å bli skilt andre gang de gifter seg

[AnonymBruker]

Jeg tror i så fall at det er når de gifter seg, de ikke forstår konsekvensene. Når de skiller seg har de nok full kontroll på hva som kommer til å skje. Når de gifter seg derimot... 

Anonymkode: 14874...bcb

[AnonymBruker]

Jeg er skilt for andre gang, hva så?

Anonymkode: a7622...4de

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk ikke at man alltid kan forutse hvordan partneren eller en selv takler foreldrerollen. Noen ganger får det konsekvenser for parforholdet.

Anonymkode: b6cb7...d4a

[AnonymBruker]

Utenfra ser det nok rart ut for deg at jeg er skilt. Jeg var sammen med mannen i mange år før vi fikk barn. Det å få barn gjorde at jeg så klarere. Det handler om at jeg ønsket å strekke seg langt for å holde sammen og fordi jeg var glad i han, men at ting skjedde etter vi fikk barn som jeg ikke kunne akseptere. Burde jeg forutsett det? Kanskje. Men så er nå kjærligheten sånn at man blir litt blind dessverre. Jeg har ikke giftet meg på nytt på grunn av den erfaringen.

Anonymkode: 59645...4f3

[AnonymBruker]

Nå velger man jo partner i god tro. Ingen velger å få barn FOR å skille seg, men fordi ting ble anerledes enn tenkt. Netopp fordi man velger å tro FOR GODT om sin partner går mye galt. Men ja, det er for få som faktisk vet hva " i gode og onde dager" innebærer. Jeg har hatt lyst til å be mannen ryke og reise et par ganger, og flere ganger har vi vært uenige om ting, men så lander de og disse opplevelsene blir endel av vår felles fortid som vi har klart å stå i. Nå er det for vår del ikke snakk om alvorlige ting som utroskap eller rus; vi har vært uenige om hva praktisk vi hver for oss må bidra med, bosituasjon og mangel på voksentid og fordeling av den lille av den som er. 

Når jeg var ung og venner fortalte meg om sine konflikter i sine forhold så sa jeg: hvorfor går du ikke? Dette hadde ikke JEG giddet. " jeg fikk da til svar at når du blir eldre så vil du forstå. Og denne forståelsen kom til meg i år. Jeg skjønner faktisk hva de snakket om nå. Om hvorfor det ikke er så enkelt å bare gå når man blir eldre. Få har lyst til å begynne en datingprosess igjen, dele alt og etablere seg på nytt med mindre det er absolutt nødvendig. Det blir stress, mas og bekymringer. De aller fleste vil ha en livspartner, et trygt stabilt og forutsigbart forhold fremfor forelskelsesrus og spenning. For dette går over. 

Anonymkode: b5198...15d

[AnonymBruker]

Mennesker kan endre seg. Jeg fikk ikke barn med eksmannen, men han endret seg etter bryllupet (etter 8 års samboerskap, så trodde jeg kjente mannen). Han endret seg helt, og begynte med psykisk vold. Glad det ikke var barn i bildet så jeg kunne kutte han helt fra livet mitt.

Kjenner venner som har fått barn med mannen, og der har mannen endret seg helt etter barnet kom. Og nektet å jobbe med forholdet. 

Anonymkode: 14a7c...b3c

[AnonymBruker]

Jeg tror at når kvinner sier "han endret seg" er det ofte egentlig deres syn på ham som endret seg, selv om han har vært den samme hele veien. Kvinner har grovt sett to former for "tenning":

Den ene formen er den genuine, råe attraksjonen til en mann de syns er "hot", han som andre menn vil være, og andre kvinner vil ligge med, og hvor det derfor ligger en viss grad av "konkurranseangst" under overflaten, en sunn grad av sjalusi/eiesyke som får henne til å tenne på ham igjen og igjen.

Den andre formen for tenning er mer praktisk betinget, og hviler i større grad på ønsket om å bli gravid, gifte seg, trygge tilværelsen, leve et økonomisk romslig liv, oppnå høyere sosial status og så videre. Det er en form for tenning med mål om å oppnå noe.

Problemet med den formen for tenning beskrevet over er da at når disse tingene blir oppfylt - man får de barna, det huset, den ringen, den statusen man ville ha - så er også en stor del av grunnlaget for hennes tenning borte. Hun ser nå mannen i et helt annet lys, og i hennes øyne har han da "forandret seg" (kvinnelig solipsisme, alt sees i lys av egne følelser).

Og slik er det det ender opp med sexløse ekteskap preget av mye hakking og klandring, før det da til slutt blir skilsmisse typisk initiert av kvinnen. For nå trenger hun igjen den råe attraksjonen for å se en mann i et positivt/romantisk/kjærlig lys. 

 

Anonymkode: 42918...6dc

[AnonymBruker]

(Egoisme er det raskeste svaret)

Jeg skjønte ikke det selv før jeg begynte å  henge her inne. Viser seg at mange av KG-kvinnene sier seg enig i at man først og fremst må få barnet (i kamp mot biologisk klokke). Og SÅ kan man eventuelt finne kjærligheten. Den ekte kjærligheten har de allerede, til barnet sitt. Så seff velger de å skru opp kriteriene for mannen, og det fungerer dårligere og dårligere i Vesten.
I lys av dette, er det lett å konkludere med at kjærligheten er nedprioritert over ønsket om barn. Men vi er egoister, så derfor er det raskest å svare: Fordi vi er egoister.

Anonymkode: a783b...89f

[AnonymBruker]

Jeg har lært at det ikke finnes dumme spørsmål, bare dumme svar. Nå ser jeg at det faktisk er helt feil. 

Anonymkode: c0bb5...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tror at når kvinner sier "han endret seg" er det ofte egentlig deres syn på ham som endret seg, selv om han har vært den samme hele veien. Kvinner har grovt sett to former for "tenning":

Den ene formen er den genuine, råe attraksjonen til en mann de syns er "hot", han som andre menn vil være, og andre kvinner vil ligge med, og hvor det derfor ligger en viss grad av "konkurranseangst" under overflaten, en sunn grad av sjalusi/eiesyke som får henne til å tenne på ham igjen og igjen.

Den andre formen for tenning er mer praktisk betinget, og hviler i større grad på ønsket om å bli gravid, gifte seg, trygge tilværelsen, leve et økonomisk romslig liv, oppnå høyere sosial status og så videre. Det er en form for tenning med mål om å oppnå noe.

Problemet med den formen for tenning beskrevet over er da at når disse tingene blir oppfylt - man får de barna, det huset, den ringen, den statusen man ville ha - så er også en stor del av grunnlaget for hennes tenning borte. Hun ser nå mannen i et helt annet lys, og i hennes øyne har han da "forandret seg" (kvinnelig solipsisme, alt sees i lys av egne følelser).

Og slik er det det ender opp med sexløse ekteskap preget av mye hakking og klandring, før det da til slutt blir skilsmisse typisk initiert av kvinnen. For nå trenger hun igjen den råe attraksjonen for å se en mann i et positivt/romantisk/kjærlig lys. 

 

Anonymkode: 42918...6dc

Eller så er det en faktisk personlighetsendring som alle rundt han reagerer på. Ikke legg alt over på kvinner er du grei, vi er mer enn følelser. Jeg gikk og grublet på dette fra alle vinkler i et år før jeg skilte meg, og hadde mange runder med eksen om hva problemet var. Det kom ikke som lyn fra klar himmel. 

Og hvorfor snakker du om tenning i en tråd om skilsmisse? Jeg giftet meg fordi jeg planla å være med han resten av livet. Da godtar man at tenningen varierer eller forsvinner etter tidens gang, og det er greit så lenge man har det bra sammen ellers - kommunikasjon, gjensidig respekt etc. Men forsvinner det, så har man et problem.

Hadde heller ikke noe romslig økonomi med eksen, og har aldri valgt partner etter "sosial status". Men jeg elsket han og hadde det greit, helt til han endret seg og nektet å gjøre noe med de psykiske problemene, eller slutte med psykisk vold mot meg. Jeg ga han et ultimatum - enten går du i terapi, eller så er det slutt. Han gjorde det slutt. Så redd var han for egen psyke. Så vær grei og ikke anta at din teori har rot i praksis.

Anonymkode: 14a7c...b3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg tror at når kvinner sier "han endret seg" er det ofte egentlig deres syn på ham som endret seg, selv om han har vært den samme hele veien. Kvinner har grovt sett to former for "tenning":

Den ene formen er den genuine, råe attraksjonen til en mann de syns er "hot", han som andre menn vil være, og andre kvinner vil ligge med, og hvor det derfor ligger en viss grad av "konkurranseangst" under overflaten, en sunn grad av sjalusi/eiesyke som får henne til å tenne på ham igjen og igjen.

Den andre formen for tenning er mer praktisk betinget, og hviler i større grad på ønsket om å bli gravid, gifte seg, trygge tilværelsen, leve et økonomisk romslig liv, oppnå høyere sosial status og så videre. Det er en form for tenning med mål om å oppnå noe.

Problemet med den formen for tenning beskrevet over er da at når disse tingene blir oppfylt - man får de barna, det huset, den ringen, den statusen man ville ha - så er også en stor del av grunnlaget for hennes tenning borte. Hun ser nå mannen i et helt annet lys, og i hennes øyne har han da "forandret seg" (kvinnelig solipsisme, alt sees i lys av egne følelser).

Og slik er det det ender opp med sexløse ekteskap preget av mye hakking og klandring, før det da til slutt blir skilsmisse typisk initiert av kvinnen. For nå trenger hun igjen den råe attraksjonen for å se en mann i et positivt/romantisk/kjærlig lys. 

Anonymkode: 42918...6dc

Han endret seg handler ikke i hovedsak om tenning vs utenning men om mannen oppfører seg bra. En del menn blir noen hespetre selv om de tidligere har oppført seg både "rått" og praktisk bra. 

I mitt tilfelle blei ektemannen min omtrent gal akkurat rett før vi skulle få barn (han hadde fast jobb). Vi var samboere flere år før vi ble gift og også gift flere år før vi begynte å skulle få barn. 

Men det var vel kanskje mannen som ikke "oppnådde noe" når den sexy kona begynte å forvente de dyre og tidkrevende barna som var planlagt før bryllupet. 

Anonymkode: 4ab63...6ef

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror at når kvinner sier "han endret seg" er det ofte egentlig deres syn på ham som endret seg, selv om han har vært den samme hele veien. Kvinner har grovt sett to former for "tenning":

Den ene formen er den genuine, råe attraksjonen til en mann de syns er "hot", han som andre menn vil være, og andre kvinner vil ligge med, og hvor det derfor ligger en viss grad av "konkurranseangst" under overflaten, en sunn grad av sjalusi/eiesyke som får henne til å tenne på ham igjen og igjen.

Den andre formen for tenning er mer praktisk betinget, og hviler i større grad på ønsket om å bli gravid, gifte seg, trygge tilværelsen, leve et økonomisk romslig liv, oppnå høyere sosial status og så videre. Det er en form for tenning med mål om å oppnå noe.

Problemet med den formen for tenning beskrevet over er da at når disse tingene blir oppfylt - man får de barna, det huset, den ringen, den statusen man ville ha - så er også en stor del av grunnlaget for hennes tenning borte. Hun ser nå mannen i et helt annet lys, og i hennes øyne har han da "forandret seg" (kvinnelig solipsisme, alt sees i lys av egne følelser).

Og slik er det det ender opp med sexløse ekteskap preget av mye hakking og klandring, før det da til slutt blir skilsmisse typisk initiert av kvinnen. For nå trenger hun igjen den råe attraksjonen for å se en mann i et positivt/romantisk/kjærlig lys. 

 

Anonymkode: 42918...6dc

Dette ! 

Anonymkode: f5987...af3

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Eller så er det en faktisk personlighetsendring som alle rundt han reagerer på. Ikke legg alt over på kvinner er du grei, vi er mer enn følelser. Jeg gikk og grublet på dette fra alle vinkler i et år før jeg skilte meg, og hadde mange runder med eksen om hva problemet var. Det kom ikke som lyn fra klar himmel. 

Og hvorfor snakker du om tenning i en tråd om skilsmisse? Jeg giftet meg fordi jeg planla å være med han resten av livet. Da godtar man at tenningen varierer eller forsvinner etter tidens gang, og det er greit så lenge man har det bra sammen ellers - kommunikasjon, gjensidig respekt etc. Men forsvinner det, så har man et problem.

Hadde heller ikke noe romslig økonomi med eksen, og har aldri valgt partner etter "sosial status". Men jeg elsket han og hadde det greit, helt til han endret seg og nektet å gjøre noe med de psykiske problemene, eller slutte med psykisk vold mot meg. Jeg ga han et ultimatum - enten går du i terapi, eller så er det slutt. Han gjorde det slutt. Så redd var han for egen psyke. Så vær grei og ikke anta at din teori har rot i praksis.

Anonymkode: 14a7c...b3c

Her beviser du det personen over sier. Dette er skolebokeksempelet på kvinnelig solipsisme. Du leser innlegget utifra ditt syn på saken, og reagerer basert på dine egne følelser. 

Anonymkode: f5987...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg tror at når kvinner sier "han endret seg" er det ofte egentlig deres syn på ham som endret seg, selv om han har vært den samme hele veien. Kvinner har grovt sett to former for "tenning":

Den ene formen er den genuine, råe attraksjonen til en mann de syns er "hot", han som andre menn vil være, og andre kvinner vil ligge med, og hvor det derfor ligger en viss grad av "konkurranseangst" under overflaten, en sunn grad av sjalusi/eiesyke som får henne til å tenne på ham igjen og igjen.

Den andre formen for tenning er mer praktisk betinget, og hviler i større grad på ønsket om å bli gravid, gifte seg, trygge tilværelsen, leve et økonomisk romslig liv, oppnå høyere sosial status og så videre. Det er en form for tenning med mål om å oppnå noe.

Problemet med den formen for tenning beskrevet over er da at når disse tingene blir oppfylt - man får de barna, det huset, den ringen, den statusen man ville ha - så er også en stor del av grunnlaget for hennes tenning borte. Hun ser nå mannen i et helt annet lys, og i hennes øyne har han da "forandret seg" (kvinnelig solipsisme, alt sees i lys av egne følelser).

Og slik er det det ender opp med sexløse ekteskap preget av mye hakking og klandring, før det da til slutt blir skilsmisse typisk initiert av kvinnen. For nå trenger hun igjen den råe attraksjonen for å se en mann i et positivt/romantisk/kjærlig lys. 

 

Anonymkode: 42918...6dc

Sexbehovet for kvinner forsvinner med tiden. Det er naturens gang. Instinktivt er behovet tilstede i reproduksjonsalder. At det moderne menneske har funnet opp prevensjon vet ikke instinktene.  Derfor beskytter de oss mot svangerskap sent i livet, eller når kroppen har fått de barna og den arbeidsmengde som vi har energi til. Det handler ikke om mannens attraktivitet i det hele tatt. 

Anonymkode: b5198...15d

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Sexbehovet for kvinner forsvinner med tiden. Det er naturens gang. Instinktivt er behovet tilstede i reproduksjonsalder. At det moderne menneske har funnet opp prevensjon vet ikke instinktene.  Derfor beskytter de oss mot svangerskap sent i livet, eller når kroppen har fått de barna og den arbeidsmengde som vi har energi til. Det handler ikke om mannens attraktivitet i det hele tatt. 

Anonymkode: b5198...15d

Det er en interessant teori, men det stemmer jo ikke overens med det vi ser i dagens samfunn. For det vi ser i dag er kvinner som etter skilsmisse slenger seg ut på markedet igjen, og faller tilbake til tilstanden hvor de søker "hot guy, hot guy, hot guy" på Tinder i et forsøk på å gjenopplive sine unge år igjen. Dersom det du sier stemte, at kvinner blir aseksuelle ved overgangsalder, ville ikke "cougars" vært en greie.

Kanskje kunne man få det inntrykket av kvinner et mer tradisjonelt samfunn som praktiserte monogami - og som en stor del av dagens menn sitt naive syn på kvinner er tuftet på - men dette var jo også et samfunn som i stor grad maskerte kvinners sanne natur. Det var kanskje forbundet med skam å skille seg, så da valgte de heller å bli "aseksuelle". Men det betyr ikke at de ikke innerst inne drømte om hot fyr - slik vi ser i dag, hvor hypergami blir praktisert helt åpenlyst.

Sannheten om kvinners seksuelle natur er nok heller den at de er "Chad-seksuelle", men gjør et unntak akkurat i den perioden hvor emosjonell og hverdagslig trygghet forbundet med oppfostring av barn er en prioritering. Men både før det, og etter det: 100% Chad-seksuell.

Anonymkode: 42918...6dc

[AnonymBruker]

Kanskje fordi veldig mange ikke har så mye erfaring med barn før de får sine egne? Når kvinner føder færre barn så blir det færre søsken og søskenbarn, så dagens unge omgås stort sett ikke yngre barn i hverdagen. Det resulterer i at veldig mange ferske foreldre får sjokk. Spesielt menn.

Jenter leker med dukker, leker familie og blir fortsatt sosialisert inn i rollen som mor. Guttene blir ikke forberedt på samme måte.

Samtidig lever vi i en individualistisk verden der vi forventer å bli lykkelige "fordi vi fortjener det". Så når hamsterhjulet og tidsfellen sliter oss ut og dreper all romantikk, så tror vi at det er partneren som er problemet. 

Det å oppdra barn er hardt arbeid. Å holde et ekteskap i live krever innsats. Men vi tror at det skal gå av seg selv.

Anonymkode: 90953...3d3

[Hannah80]

Har du tenkt tanken ts, at av og til så blir man ikke enige om å skilles. Men at det kun er den ene parten som vil bryte opp? Da har man ikke særlig mye å stille opp med. 

[AnonymBruker]

Han forandret seg, evt bare holdt dritten i sjakk de første årene. Jeg driter i om du ts eller andre tror jeg ikke «gjorde research» nok, eller «ikke holdt ut» lenge nok. Faktum er at man aldri virkelig kjenner noen. Han er en helt annen i dag enn den jeg ble kjent med, og jeg kunne ikke være lykkeligere over at vi ikke lenger deler livet sammen. Sånn! Nå kan du gå og fokusere på ditt eget forhold, heller enn å mene at du vet bedte om andres

Anonymkode: 79b51...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det er en interessant teori, men det stemmer jo ikke overens med det vi ser i dagens samfunn. For det vi ser i dag er kvinner som etter skilsmisse slenger seg ut på markedet igjen, og faller tilbake til tilstanden hvor de søker "hot guy, hot guy, hot guy" på Tinder i et forsøk på å gjenopplive sine unge år igjen. Dersom det du sier stemte, at kvinner blir aseksuelle ved overgangsalder, ville ikke "cougars" vært en greie.

Kanskje kunne man få det inntrykket av kvinner et mer tradisjonelt samfunn som praktiserte monogami - og som en stor del av dagens menn sitt naive syn på kvinner er tuftet på - men dette var jo også et samfunn som i stor grad maskerte kvinners sanne natur. Det var kanskje forbundet med skam å skille seg, så da valgte de heller å bli "aseksuelle". Men det betyr ikke at de ikke innerst inne drømte om hot fyr - slik vi ser i dag, hvor hypergami blir praktisert helt åpenlyst.

Sannheten om kvinners seksuelle natur er nok heller den at de er "Chad-seksuelle", men gjør et unntak akkurat i den perioden hvor emosjonell og hverdagslig trygghet forbundet med oppfostring av barn er en prioritering. Men både før det, og etter det: 100% Chad-seksuell.

Anonymkode: 42918...6dc

Det er ihvertfall sikkert at 100 % av de som bruker begrepet Chad, er godt inne i incelosfæren. 

Anonymkode: 4ab63...6ef