Gjøre det slutt pga barna til kjæresten ?

[AnonymBruker]

Jeg er selv alene med ett barn som nå er 8 år. Jeg har vært alene siden barnet var 2 år. Har vært ganske ferdig med menn og forhold da jeg skilte meg fra eksmannen for 6 år siden. For ett år tilbake møtte jeg kjæresten min, og etter å ha datet i ett år forsøkte vi å reise på første hyttetur sammen. Jeg og hans unger, min var hos far den helga. Jeg er ikke komfortabel med å involvere barnet mitt. 

Vi dro på hytta og jeg oppdaget at ungene til kjæresten er helt ufordraglige. Jeg har barn på samme alder, men har aldri opplevd at barn oppfører seg så ille, er så kravstore og utakknemlige.  Ble sjokkert over måten de snakket til faren sin på, og at de var totalt uten demninger når det kommer til oppførsel. En av dem bare la varer rett oppi handlevogna i butikken, enda far hadde sagt klart i fra at vi ikke skulle kjøpe inn mer snacks enn det som var kjøpt inn fra før. Det endte med at han lot seg presse til å kjøpe inn ekstra likevel. Begge drøyde liggetiden med 3 timer. En av dem fikk ett raserianfall fordi han måtte sitte ett annet sted i bilen enn favorittplassen, satt derfor å sparket i setet i 2 timer. Under middagen spyttet den ene ut maten rett på tallerkenen fordi den inneholdt en grønnsak han ikke likte. Der var hopping på sofaer og senger, skriking og dører som smalt. Dette var en lånt hytte og jeg var ærlig talt redd for inventaret. 

Jeg var både sjokkert over måten far og barn oppførte seg på. Far var ettergivende og barna kravstore, em dårlig kombinasjon.  Jeg fikk nå telefon fra kjæresten der han hintet om at vi kunne flytte sammen, og da bo i mitt hus. Jeg fikk helt sjokk når jeg hørte det. Jeg orker ikke de ungene annenhver uke hos meg.  Det var faktisk helt grusomt å holde ut en langhelg på hyttetur med den gjengen der. 

Jeg vurderer nå å gjøre det slutt med kjæresten, synes ikke han er verdt det. Etter å ha vært igjennom ett samlivsbrudd så er jeg merket for livet. Jeg føler at jeg er redd for å gå inn i noe nytt. Hva tenker dere? Er det rasjonelt av meg å gjøre det slutt med kjæresten pga ungene? 

Anonymkode: cb9ba...10c

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva tenker dere? Er det rasjonelt av meg å gjøre det slutt med kjæresten pga ungene? 

Jeg vil jo ikke si at du gjør det slutt på grunn av ungene, du gjør det i så fall slutt for at kjæresten din ikke evner å oppdra sine egne barn. Som mor selv vet du sikkert at ansvaret ligger hos den voksne.

Og det at han ymter om at dere skal flytte sammen sier meg bare at han egentlig vil lempe ansvaret han ikke klarer å ta selv over på deg.

[AnonymBruker]

Kan dere ikke være særboere?

Anonymkode: b4842...73c

[AnonymBruker]

Hadde du møtt barna før? Kanskje de var sånn pga den nye kjæresten til faren var med? Kanskje far er ettergivende pga han har dårlig samvittighet? Jeg ville snakket med kjæresten før jeg tok avgjørelsen 

Anonymkode: e850c...cfd

[AnonymBruker]

Vel, ungene kan ha syntes det var like merkelig å ha med den nye kjæresten til pappa på hyttetur, og at det er en stor del av forklaringen for hvorfor de oppførte seg dårlig

Anonymkode: 5a125...0c0

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (3 minutter siden):

Jeg vil jo ikke si at du gjør det slutt på grunn av ungene, du gjør det i så fall slutt for at kjæresten din ikke evner å oppdra sine egne barn. Som mor selv vet du sikkert at ansvaret ligger hos den voksne.

Og det at han ymter om at dere skal flytte sammen sier meg bare at han egentlig vil lempe ansvaret han ikke klarer å ta selv over på deg.

Dette! Kanskje han syntes Ts taklet barna bra og tenker at det blir sikkert fint å bo sammen alle sammen. 

Anonymkode: 04817...471

[AnonymBruker]

Men hva sa faren selv? Ble han brydd over den dårlige oppførselen og beklaget, eller var han upåvirket?

Hvor mye har han barna? Kan du fiske litt og finne ut om de er sånn hos mor også? 

Anonymkode: 04817...471

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hadde du møtt barna før? Kanskje de var sånn pga den nye kjæresten til faren var med? Kanskje far er ettergivende pga han har dårlig samvittighet? Jeg ville snakket med kjæresten før jeg tok avgjørelsen 

Anonymkode: e850c...cfd

Ja, 2- 3 ganger før. Men da har det vært dagsturer. Ikke overnatting. 

Anonymkode: cb9ba...10c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hva sa faren selv? Ble han brydd over den dårlige oppførselen og beklaget, eller var han upåvirket?

Hvor mye har han barna? Kan du fiske litt og finne ut om de er sånn hos mor også? 

Anonymkode: 04817...471

Han har barna annenhver uke. Og han sa gang på gang at de bare "er sånn". Unnskyldte seg med at det er de fleste barn på den alderen. Aner ikke hvordan de oppfører seg hos sin mor, men det er strengt tatt ikke min sak? 

Anonymkode: cb9ba...10c

[AnonymBruker]

Du skal i hvertfall ikke flytte sammen med barn du ikke liker! Før dere evt flytter sammen så er det jo kjempeviktig å vite at ungene går over ens!

Oppførselen til ungene kan ha vært en ekstremversjon siden det var en ny situasjon for dem. Noen foreldre synes også at det er litt vanskelig å oppdra ungene sine hvis de føler seg observert. Det kan også være at det er sånn de er til vanlig. 

Hva sier magefølelsen?

 

Anonymkode: 56dec...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du skal i hvertfall ikke flytte sammen med barn du ikke liker! Før dere evt flytter sammen så er det jo kjempeviktig å vite at ungene går over ens!

Oppførselen til ungene kan ha vært en ekstremversjon siden det var en ny situasjon for dem. Noen foreldre synes også at det er litt vanskelig å oppdra ungene sine hvis de føler seg observert. Det kan også være at det er sånn de er til vanlig. 

Hva sier magefølelsen?

 

Anonymkode: 56dec...420

Magefølelsen sier nei. Jeg har det VELDIG fint sammen med sønnen min nå, og vil for all del ikke ødelegge det. Vi trives veldig godt, jeg og sønnen min og har ikke lyst til å ødelegge det. 

Anonymkode: cb9ba...10c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han har barna annenhver uke. Og han sa gang på gang at de bare "er sånn". Unnskyldte seg med at det er de fleste barn på den alderen. Aner ikke hvordan de oppfører seg hos sin mor, men det er strengt tatt ikke min sak? 

Anonymkode: cb9ba...10c

Heh oi, da er det jo ikke noe håp. Tenkte at hvis han hadde vært åpen for litt veiledning så går det nok an å snu skuta. Men hvis det er frie tøyler for "de er bare sånn" uansett, så vet du jo hva du får i hus.

Anonymkode: 04817...471

[AnonymBruker]

Enten så dumper du han, eller du sier du ikke ønsker å bo med han. Blir jo mer vanlig å være særboere da begge har barn.

Jeg har selv vært alene med mine 2 barn i 13 år, og har ikke hatt ønske om samboer. Men min erfaring er at menn med barn, ønsker samboer, for de vil ha noen til å hjelpe de med barna.

Anonymkode: 455a1...330

[AnonymBruker]

Må bare si at dere MÅ jo ikke gjøre det slutt for det? Dere kan fortsette som særboere og treffes som dere gjør nå?

Anonymkode: 04817...471

[AnonymBruker]

Du må velge enten særbo eller avslutte. Du kan jo ikke drasse et slikt sirkus inn til din sønn, stakkar han får jo ødelagt hjemmesituasjonen sin.

Hvis noe, så må du tany hyttetur,med din sønn, og så høre om han kunne tenke seg å ha det slik hver dag.

Jeg hadde ikke orket.

Anonymkode: cf8ee...62a

[GammelKaktus]

Jeg hadde aldri orket det der. Man har et helt annet liv når man er alene med et barn enn hvis man skal blande dette med er annet voksent menneske og hens barn. Ikke en risiko jeg ville tatt, spesielt ikke når de ikke evner å oppføre seg heller, "de er bare sånn"...ingen rom for forbedring altså.

[LittDiva]

Dette vil bli roten til mange konflikter. Det blir mye uro for din sønn, og forskjellsbehandling. Hvorfor får de oppføre seg sånn? Hvorfor får de det de peker på? 
Oppførselen kan også « smitte» over på din.

Du kommer til å bli helt koko av alt styret og håpet om en bedre hverdag. 
 

Ja, nå synser jeg, men dette virker som oppskriften på elendighet og brudd.

[AnonymBruker]

I denne historien er det nok lagt på en god del. At barn kan være rabiater ja, men ett sted går grensen for hva foreldre tolererer. Enten overdriver du voldsomt, far sa ifra flere ganger eller så er du ett troll. Ingen 8 åring oppfører seg som du beskriver.

Anonymkode: 3e8a3...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er selv alene med ett barn som nå er 8 år. Jeg har vært alene siden barnet var 2 år. Har vært ganske ferdig med menn og forhold da jeg skilte meg fra eksmannen for 6 år siden. For ett år tilbake møtte jeg kjæresten min, og etter å ha datet i ett år forsøkte vi å reise på første hyttetur sammen. Jeg og hans unger, min var hos far den helga. Jeg er ikke komfortabel med å involvere barnet mitt. 

Vi dro på hytta og jeg oppdaget at ungene til kjæresten er helt ufordraglige. Jeg har barn på samme alder, men har aldri opplevd at barn oppfører seg så ille, er så kravstore og utakknemlige.  Ble sjokkert over måten de snakket til faren sin på, og at de var totalt uten demninger når det kommer til oppførsel. En av dem bare la varer rett oppi handlevogna i butikken, enda far hadde sagt klart i fra at vi ikke skulle kjøpe inn mer snacks enn det som var kjøpt inn fra før. Det endte med at han lot seg presse til å kjøpe inn ekstra likevel. Begge drøyde liggetiden med 3 timer. En av dem fikk ett raserianfall fordi han måtte sitte ett annet sted i bilen enn favorittplassen, satt derfor å sparket i setet i 2 timer. Under middagen spyttet den ene ut maten rett på tallerkenen fordi den inneholdt en grønnsak han ikke likte. Der var hopping på sofaer og senger, skriking og dører som smalt. Dette var en lånt hytte og jeg var ærlig talt redd for inventaret. 

Jeg var både sjokkert over måten far og barn oppførte seg på. Far var ettergivende og barna kravstore, em dårlig kombinasjon.  Jeg fikk nå telefon fra kjæresten der han hintet om at vi kunne flytte sammen, og da bo i mitt hus. Jeg fikk helt sjokk når jeg hørte det. Jeg orker ikke de ungene annenhver uke hos meg.  Det var faktisk helt grusomt å holde ut en langhelg på hyttetur med den gjengen der. 

Jeg vurderer nå å gjøre det slutt med kjæresten, synes ikke han er verdt det. Etter å ha vært igjennom ett samlivsbrudd så er jeg merket for livet. Jeg føler at jeg er redd for å gå inn i noe nytt. Hva tenker dere? Er det rasjonelt av meg å gjøre det slutt med kjæresten pga ungene? 

Anonymkode: cb9ba...10c

Du kan fortsette å være kjæreste utenat dere noen gang blander inn barna. 

Anonymkode: 8c06c...688

[Nuith]

Du må jo ikke gjøre det slutt allikevel, hvis du liker mannen ellers. Det går an å være særboere noen år - kanskje at han bor hos deg i barnefrie uker - og årene går veldig fort. Vips så har barna "vokst på seg manerer" eller i det minste flyttet hjemmefra. 

 

Men du må nesten snakke med mannen om at å flytte sammen for at du skal fungere som barnevakt/reservemor er helt uaktuelt.