Hjelp! Arve en person med mye gjeld

[CAPS LOCK]

Jytte skrev (2 minutter siden):

Offentlig er dyrt og du kan arve gjeld. 

Nei. Man blir ikke ansvarlig for avdødes gjeld ved offentlig skifte. Det er bare hvis man signerer på skjema for privat skifte at man tar på seg ansvaret for gjelden. 

[AnonymBruker]

er du usikker på hvor mye gjeld det egentlig er snakk om, så kan du selvfølgelig sende ut ett proklama. Dette gjør du selvfølgelig FØR dere eventuelt skal ta imot arv / gjeld. 

banken kan uansett aldri kreve at eventuelle arvinger tar over gjelden uansett. Du kan si nei. En jeg kjenner fikk faktisk alt mulig løsøre etter deres familie-medlem som nylig hadde dødd. Selv om hun i utgangspunktet hadde sagt klart og tydelig NEI til å ta over noe som helst (på grunn av alt for stor gjeld fra den avdøde) men blant annet laken, bestikk, tallerken, lampe, en haug med bøker og forskjellige blader. Massevis av klær, og en del andre småting. Det ville jo selvfølgelig tatt massevis av tid og krefter før banken eventuelt for solgt noe av dette. Når det i tillegg bare er snakk om små-penger (i forhold til hvor stor gjelden var) så gadd ikke banken bry seg. Det var bare å avskrive tapet, og innse at dem aldri kom til å få igjen pengene. 

Anonymkode: b2e6a...dbe

[AnonymBruker]

bjørnmagnelangbakk skrev (3 timer siden):

Jeg ville bedt om et offentlig skifte, der skifteretten tar hånd om alt, og da skal du vist slippe å arve gjelden. Det har jeg fått med me iallefall

 

Jytte skrev (2 timer siden):

Det kan du spørre forsikringen om. 

Hvis det er lite midler i boet ville jeg ikke krevd offentlig skfite. Offentlig er dyrt og du kan arve gjeld. Det du kan gjøre gratis er å frasi hele boet. 

ikke lett å bli klok. Ta kontakt med tingretten i kommunen til gjeldende person.

Anonymkode: 8361d...518

[Jytte]

CAPS LOCK skrev (3 timer siden):

Nei. Man blir ikke ansvarlig for avdødes gjeld ved offentlig skifte. Det er bare hvis man signerer på skjema for privat skifte at man tar på seg ansvaret for gjelden. 

Gjelder det også ved offentlig skifte? Offentlig skifte er dyrt. 

Ser noen inkl. deg skriver noe annet. Da blir jeg litt i tvil. 

[Rotemor]

Jytte skrev (1 time siden):

Gjelder det også ved offentlig skifte? Offentlig skifte er dyrt. 

Ser noen inkl. deg skriver noe annet. Da blir jeg litt i tvil. 

Offentlig trekkes fra boet det gjelder og belastes ikke arvtager direkte. Dersom boet ikke dekker skifte så er det staten som får regningen. Man har krav på off sk.

[CAPS LOCK]

Jytte skrev (1 time siden):

Gjelder det også ved offentlig skifte? Offentlig skifte er dyrt. 

Ser noen inkl. deg skriver noe annet. Da blir jeg litt i tvil. 

Ved offentlig skifte påtar man seg ikke ansvaret for avdødes forpliktelser, for da får ikke arvingene disposisjonsrett over avdødes formue. Det er tingretten ved oppnevnt advokat som bostyrer som forvalter avdødes formue, og bostyreren sørger for at kreditorene får oppgjør først, og så får arvingene det som er igjen. Ved privat skifte derimot får arvingene disposisjonsrett over avdødes formue, og for å sikre at kreditorene får oppgjør, så må minst en arving påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser før tingretten skriver ut en såkalt skifteattest til arvingene. Skifteattesten er dokumentasjon for at arvingene har råderett over dødsboet, og den vises fram for banker, forsikringsselskap, Statens kartverk, biltilsynet med flere.

Du har rett i at offentlig skifte er dyrt. Det koster fort 100 000 kroner eller mer, men det er frivillig å kreve offentlig skifte, akkurat som det er frivillig å påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Som arving kan man velge å ikke gjøre noen av delene. 

[CAPS LOCK]

Rotemor skrev (30 minutter siden):

Dersom boet ikke dekker skifte så er det staten som får regningen. 

Nei. Staten er den siste som får regningen. Pantekreditorene må betale hvis det ikke er tilstrekkelige såkalte "frie midler" i dødsboet til å betale for kostnadene med det offentlige skiftet. Pantekreditorene kan bli ansvarlige for inntil 5 % av verdien av eiendelene de har pant i, akkurat som ved konkurs. "Frie midler" er eiendeler som ikke er overbeheftet. Eiendeler som er overbeheftet, selges til fordel for pantekreditorene.

Hvis det fortsatt ikke er tilstrekkelige midler til å betale for bobehandlingskostnadene, så må den som satte fram begjæringen om offentlig skifte, betale, enten det var en arving, en kreditor eller statsforvalteren på vegne av en arving som er under vergemål. Det samme gjelder hvis tingretten har åpnet offentlig skifte av eget tiltak. 

Rekkefølgen er: 

1. dødsboet

2. pantekreditorene

3. rekvirenten

4. staten

Eksempelvis: Bobehandlingsomkostningene er kr 210 791 (rettsgebyr kr 10 791 og salær til advokaten som har vært bostyrer, kr 160 000 + 25 % moms kr 40 000). I dødsboet er det innskudd i bank kr 10 000, men dette går til å betale for begravelsen. Innbo og annet løsøre har ingen omsetningsverdi, så arvingene tar det de har lyst på, og resten kastes. Bilen selges for kr 200 000, men banken har pant i bilen for sitt lån på kr 150 000, så 50 000 er fritt og går til å dekke resten av begravelseskostnadene (kr 20 000) og dessuten bobehandlingskostnader (kr 30 000). Leiligheten selges for kr 3 000 000, men boliglånsbanken har pant for sitt krav på kr 2 500 000. Dessuten har fire forbrukslånsbanker pant for krav på i alt kr 600 000 etter at namsmannen har tatt utlegg. Dermed er leiligheten overbeheftet, men panteloven § 6-4 (8) gir dødsboet pant i leiligheten for 5 % av verdien, altså kr 150 000. Da gjenstår det kr 30 791, som må betales av den som satte fram begjæringen om offentlig skifte, i dette tilfellet avdødes datter. 

[Rotemor]

CAPS LOCK skrev (10 timer siden):

Nei. Staten er den siste som får regningen. Pantekreditorene må betale hvis det ikke er tilstrekkelige såkalte "frie midler" i dødsboet til å betale for kostnadene med det offentlige skiftet. Pantekreditorene kan bli ansvarlige for inntil 5 % av verdien av eiendelene de har pant i, akkurat som ved konkurs. "Frie midler" er eiendeler som ikke er overbeheftet. Eiendeler som er overbeheftet, selges til fordel for pantekreditorene.

Hvis det fortsatt ikke er tilstrekkelige midler til å betale for bobehandlingskostnadene, så må den som satte fram begjæringen om offentlig skifte, betale, enten det var en arving, en kreditor eller statsforvalteren på vegne av en arving som er under vergemål. Det samme gjelder hvis tingretten har åpnet offentlig skifte av eget tiltak. 

Rekkefølgen er: 

1. dødsboet

2. pantekreditorene

3. rekvirenten

4. staten

Eksempelvis: Bobehandlingsomkostningene er kr 210 791 (rettsgebyr kr 10 791 og salær til advokaten som har vært bostyrer, kr 160 000 + 25 % moms kr 40 000). I dødsboet er det innskudd i bank kr 10 000, men dette går til å betale for begravelsen. Innbo og annet løsøre har ingen omsetningsverdi, så arvingene tar det de har lyst på, og resten kastes. Bilen selges for kr 200 000, men banken har pant i bilen for sitt lån på kr 150 000, så 50 000 er fritt og går til å dekke resten av begravelseskostnadene (kr 20 000) og dessuten bobehandlingskostnader (kr 30 000). Leiligheten selges for kr 3 000 000, men boliglånsbanken har pant for sitt krav på kr 2 500 000. Dessuten har fire forbrukslånsbanker pant for krav på i alt kr 600 000 etter at namsmannen har tatt utlegg. Dermed er leiligheten overbeheftet, men panteloven § 6-4 (8) gir dødsboet pant i leiligheten for 5 % av verdien, altså kr 150 000. Da gjenstår det kr 30 791, som må betales av den som satte fram begjæringen om offentlig skifte, i dette tilfellet avdødes datter. 

Takk for oppklaringen.  
Det var nyttig. Jeg ser jo at jeg er utdatert på det feltet😅 (Eller bare har glemt gangen i det. Var vel fem minutter av studiet en gang😉)

[AnonymBruker]

Er du sikker på at det finnes en forsikring? Du ser faren din begynner å bli gammel. Vil det si at han ikke arbeider og er pensjonist? 

Mange har forsikring gjennom jobben, men den opphører jo så fort man slutter å arbeide. Dette hadde jeg sjekket opp først.

Anonymkode: 9c450...f0e