Kan ettåringer som begynner i barnehage få varige traumer/ dårligere livskvalitet på sikt?

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd. En barnehageansatt skriver at det er «barnemishandling» at ettåringer begynner i barnehage.

Er det så skadelig at det kan påføre traumer og redusere livskvalitet på sikt, eller er det «bare» trist, vondt og vanskelig i en periode før barna kan få mer glede av oppholdet i barnehagen? Hvilke skadevirkninger er mest utbredt tror dere?

Anonymkode: e13cb...bb2

[AnonymBruker]

Vi vet lite om dette enda, fordi det var først på 90-tallet det begynte å bli vanligere at 1 åringer begynte i barnehage. Jeg kan bare snakke for egen erfaring  og det er at samboer (og svigermor) har fortalt han (og hun) slet kraftig med å vende ham  til barnehagen da han var kun 10-11 mnd. Hun måtte tilslutt ta to mnd permisjon uten lønn fordi han taklet det så dårlig. Han slet videre hele første barnehageåret og begynte ikke å trives før han var over 2 år.

Hele livet har han slitt med angst/seperasjonsangst. Har vært spørsmål om han har utviklet emosjonelt ustabil pf i voksen alder. Ingen har sagt høyt om problemene kan ha startet allerede da han begynte i barnehagen (alt for tidlig?!) Men jeg har turt å tenke dette høyt for ham nå. Har sett lignende eksempler. Samtlige jeg kjenner/vet om som har hatt ulike problemer i ungdom/voksen alder viste det seg at begynte tidlig i bhg. Det er likevel lite forsking på dette enda og de fleste hold vil kalle det tilfeldigheter og at det er umulig ‘å vite hva som kom først av høna og egget’.

Hos oss har vi ihvertfall vært fast bestem på at barnet vårt ikke skulle begynne i bhg før hen var nærmere 2 år.

Anonymkode: 8038a...521

[AnonymBruker]

'Alle' begynner nå i bhg rundt ettårsalder. Slik har det vært lenge. Tviler sterkt på at det er noe negativt ved det, så lenge bhg er bemannet med oppegående folk. 

Anonymkode: f17de...f51

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt en sår og vanskelig barnehagestart kan gi varige traumer, men det har jo ikke nødvendigvis bare med alder å gjøre. Begge mine har begynt i barnehagen ved 1 år, og tilvenningen har gått strålende. Aldri gråt ved levering, de har vært tillitsfulle og fått god tilknytning til de voksne i barnehagen. Vi hadde stort fokus på tilknytning gjennom permisjonstiden (mye bæring, samsoving, mye amming, ingen barnepass etc.) og opplevde at det ga trygge og tillitsfulle barn som taklet overgangen til barnehagen fint. De jeg kjenner som har slitt med tilvenningen er de som har kjørt skrikekur, latt ungen være mye for seg selv, sendt barnet på overnatting ved 3 mnd og i det hele tatt hatt lite fokus på tilknytning. 

Anonymkode: 086a1...86d

[AnonymBruker]

Spørs vel hvor god tilknytninga er ellers, og ikke bare alder på barnehagestart eller ikke.

Anonymkode: 233f6...476

[AnonymBruker]

Det sier seg selv at en liten baby som hverken kan snakke eller gå hører hjemme hos mammaen eller pappaen sin og ikke på en institusjon med masse fremmede mennesker.

Selvfølgelig er det skadelig for barnet. Hvor skadelig vil avhenge av barnets konstitusjon, barnehagen og de ansatte. Og selvfølgelig hjemmeforholdene ellers. En baby har ikke godt av å bare tilbringe noen få våkne timer per dag med mamma og pappa. Det sier seg selv.

Våre kropper er skapt for å spise sunt, sove godt, være i bevegelse og tilbringe tid med folk vi er glad i og som er glad i oss. Dess eldre vi blir dess mer håndterer vi variasjon og utfordringer i livet. En liten baby har derimot ingen verktøy for å håndtere noe slikt. Dessverre lever vi i et samfunn der vi er avhengig av to inntekter og barnet må tidlig i barnehagen. Men bra er det ikke.

Anonymkode: f7188...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg tror absolutt en sår og vanskelig barnehagestart kan gi varige traumer, men det har jo ikke nødvendigvis bare med alder å gjøre. Begge mine har begynt i barnehagen ved 1 år, og tilvenningen har gått strålende. Aldri gråt ved levering, de har vært tillitsfulle og fått god tilknytning til de voksne i barnehagen. Vi hadde stort fokus på tilknytning gjennom permisjonstiden (mye bæring, samsoving, mye amming, ingen barnepass etc.) og opplevde at det ga trygge og tillitsfulle barn som taklet overgangen til barnehagen fint. De jeg kjenner som har slitt med tilvenningen er de som har kjørt skrikekur, latt ungen være mye for seg selv, sendt barnet på overnatting ved 3 mnd og i det hele tatt hatt lite fokus på tilknytning. 

Anonymkode: 086a1...86d

Unnskyld meg, jeg har aldri kjørt noe skrikekur, eller hatt lite fokus på tilknytning, et av mine barn hadde likevel en vanskelig barnehagestart. Med ene barnet var barnehagestart null problem. Nå er jeg heldigvis trygg på meg selv som mor, men det er rimelig grovt å hinte om at de som opplever en vanskelig start med tilvenning har nedprioritert tilknytning til barnet sitt. En litt trøblete oppstart og gråt ved levering er ganske vanlig, selv om ikke du opplevde det med dine. 

Anonymkode: a1cad...9e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Unnskyld meg, jeg har aldri kjørt noe skrikekur, eller hatt lite fokus på tilknytning, et av mine barn hadde likevel en vanskelig barnehagestart. Med ene barnet var barnehagestart null problem. Nå er jeg heldigvis trygg på meg selv som mor, men det er rimelig grovt å hinte om at de som opplever en vanskelig start med tilvenning har nedprioritert tilknytning til barnet sitt. En litt trøblete oppstart og gråt ved levering er ganske vanlig, selv om ikke du opplevde det med dine. 

Anonymkode: a1cad...9e6

Helt enig! Jeg opplevde det motsatte..😢 hadde ingen morsfølelse før godt etter barnet var fylt et år. Barnehagestart gikk som en drøm, så det kan umulig ha vært min kjærlige omsorg det sto på. Tipper genetikk langt på vei forklarer en del for de aller fleste..

Anonymkode: fdc64...294

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis slik at det er lettere for en to-treåring å begynne i barnehage enn et ettåring, det er litt viktig å være klar over. Det viktigste er at både barnehage og foreldre har tid og fokus på en god tilvenning når barnet skal begynne. 

Overgangen fra å være hjemme med mamma og pappa til å bli levert i barnehagen med fremmede voksne og barn, kan selvfølgelig oppleves som vanskelig for både 1, 2 og 3 åringer. Her gjelder det å hjelpe barnet best mulig i denne overgangen. For noen barn er det tilsynelatende null problem, men reaksjonen kan komme noen uker etterpå når de forstår at de skal være der hver dag. 

Barnehagen i seg selv, de ansatte og opplegget for tilvenning er også viktige faktorer. Har foreldrene mulighet for korte dager i starten er det også fint. 

Anonymkode: a1cad...9e6

[AnonymBruker]

https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2020/10/02/det-store-barnehageeksperimentet/
 

Ja. Forhøyet kortisolnivå som ettåring forlatt i barnehage kan gi risiko for stresslidelser, angst, og tilknytningsvansker livet ut. 

Anonymkode: 7e16a...b3b

[AnonymBruker]

https://tf3.no/vitenskapelige-publikasjoner/

Her er fersk forskning. Synes den var litt veldig kort oppsummert, så for de interesserte er det lurt å lese hele publikasjonen. 

https://tf3.no/om-trygg-for-3/

For å svare på ts' spørsmål: Ja, man kan påvirkes negativt av å starte for tidlig i barnehage. Hvordan barnehagen klarer å ivareta barna i løpet av dagen, har mye å si. Reguleringsstøtte, oppmerksomhet og tilknytning i barnehagen er viktig. Ansatte i barnehagen har svært viktige jobber (og bør bli betalt deretter!). 

Å si at tidlig barnehage-start i seg selv er grunnen til psykisk sykdom og vansker senere blir for enkelt, både faktorer i familielivet, gener (arvelig psykisk sykdom), tilknytning i familien, forholdene i barnehagen og de ansattes evne/muligheter/kompetanse om å tilrettelegge for de minste spiller inn. 

Dette spiller også inn ved barnehagestart når man er to år. Forskningen viser at man er ekstra sårbar for stress desto yngre man er, men det er ikke slik at man er trygg bare fordi barnet er to år når det begynner i barnehage.  

Anonymkode: dbfb6...2dd

[AnonymBruker]

https://sumo.tv2.no/programmer/fakta/vaart-lille-land/sesong-1/vaart-lille-land-1-episode-5-1089774.html

Anonymkode: a135e...32f

[AnonymBruker]

Tilvenningen her var et helvete ved 1-årsalder. Har en sosial og blid 6-åring idag. 

Anonymkode: 858c9...bc6

[AnonymBruker]

Tror ikke Norge er verst i verden, i det minste. Mange land har jo mye kortere permisjon enn vi har her. En del av disse barna er hos dagmamma o.l., så ikke helt barnehagesetting da.

Anonymkode: 47fbe...82b

[AnonymBruker]

Det handler om relasjon, trygghet og tilknytning. Da må barnehagen være kompetente og ha nok kunnskap om trygghetsirkelen, tilknytningsomsorg og være på barna som starter. Forskning viser jo at barna produserer noe stresshormon ved barnehagestart og adskillelse fra foreldre, som igjen kan ha negative konsekvenser, men har man gode voksne og bruker tid på tilvenning og oppstart, og barnehagens ansatte blir sekundæromsorgpersoner, så vil det bare gagne barna godt med flere trygge og gode mennesker i livet. 
 

Hva fandens tråd er dette snakk om? At det er barnemishandling for 1-åringen å starte i barnehagen, og attpåtil av en som jobber i barnehage selv? Vel - en ting er sikker, ikke alle passer til å jobbe i barnehage med slike holdninger. 
 

1-åringer i barnehage er fortsatt ganske «nytt» i Norge, selv om det ikke er helt nytt allikevel. Samfunnet er lagt opp slik for å få hjulene i gang raskere og foreldre tilbake i jobb. Dette er normen for mange, at de minste må i barnehagen, det er mere unntak ift de som er hjemme enda lengre med foreldrene sine. Har man kvalitet i hverdagen og rutinene sine på småbarnsavdelingene, og jobber etter barnets beste prinsipp (det skal man, ref barneloven) så har ettåringen det ganske fint sammen med gode voksne i barnehagen. 
 

hilsen småbarnspedagog

Anonymkode: 65fba...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det handler om relasjon, trygghet og tilknytning. Da må barnehagen være kompetente og ha nok kunnskap om trygghetsirkelen, tilknytningsomsorg og være på barna som starter. Forskning viser jo at barna produserer noe stresshormon ved barnehagestart og adskillelse fra foreldre, som igjen kan ha negative konsekvenser, men har man gode voksne og bruker tid på tilvenning og oppstart, og barnehagens ansatte blir sekundæromsorgpersoner, så vil det bare gagne barna godt med flere trygge og gode mennesker i livet. 
 

Hva fandens tråd er dette snakk om? At det er barnemishandling for 1-åringen å starte i barnehagen, og attpåtil av en som jobber i barnehage selv? Vel - en ting er sikker, ikke alle passer til å jobbe i barnehage med slike holdninger. 
 

1-åringer i barnehage er fortsatt ganske «nytt» i Norge, selv om det ikke er helt nytt allikevel. Samfunnet er lagt opp slik for å få hjulene i gang raskere og foreldre tilbake i jobb. Dette er normen for mange, at de minste må i barnehagen, det er mere unntak ift de som er hjemme enda lengre med foreldrene sine. Har man kvalitet i hverdagen og rutinene sine på småbarnsavdelingene, og jobber etter barnets beste prinsipp (det skal man, ref barneloven) så har ettåringen det ganske fint sammen med gode voksne i barnehagen. 
 

hilsen småbarnspedagog

Anonymkode: 65fba...f62

Det var jeg som sa det i den andre tråden.

Holdningen min er jo nettopp at jeg ser hva for tidlig start kan bety for de minste. Jeg mener det er barnemishandling å ha et system hvor mor og far må tidlig ut i arbeid. Det er forsket masse på dette og det er ikke bra for barna å rives fra foreldrene før det er klart. 

At du mener jeg ikke er skikket til yrket fordi jeg bryr meg såpass om barna som jeg gjør er litt spesielt vil jeg si....

Anonymkode: a135e...32f

[Gjest WhisperingWind]

Nå startet vel fleste her i bhg da de var 1 år. Så om man kan se bort i fra alt annet der en kommer fra en trygg oppvekst, er det mange her med emosjonelle skader pga tidlig bhg start?

Jeg vet iallefall at det ikke var bhg som fucka opp barndommen og tilknytningsproblemene mine, men en jævlig barndom med grov omsorgssvikt. Barnehagen for meg var et tilfluktssted.

Endret 29. mai 2021 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder psykiske problemer. Om tidlig barnehage er en del av årsaken, er ikke godt å vite. Men norske barn blir utsatt for tidlig separasjon fra foreldrene ved å bli sendt til fremmede  i barnehage før de kan gå eller snakke, mange opplever familiebrudd, mange vokser opp med bare mor, og jeg tror ikke noe av dette er til barnas beste. 

Anonymkode: deda2...254

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert og bodde på barnehjem uten primære omsorgspersoner frem til jeg var 1 år og 3 måneder. Det gikk bra med meg! Har jobbet med barn vokst opp i krig og barnehjerner er robuste og takler mye. Til er visst punkt, så klart

Anonymkode: a1f95...f82

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder psykiske problemer. Om tidlig barnehage er en del av årsaken, er ikke godt å vite. Men norske barn blir utsatt for tidlig separasjon fra foreldrene ved å bli sendt til fremmede  i barnehage før de kan gå eller snakke, mange opplever familiebrudd, mange vokser opp med bare mor, og jeg tror ikke noe av dette er til barnas beste. 

Anonymkode: deda2...254

Etter hva jeg leser her inne er det hovedsakelig en form for omsorgssvikt i hjemmet som har gjort mesteparten av skadene. Eller mobbing gjennom skoleårene.