Hun gjorde det slutt, men angrer. Hva nå?

[AnonymBruker]

Hei alle kvinner der ute!

 

Sitter nå i en ganske kjip situasjon og trenger å dele noen tanker med dere.

Jeg (m26) har vært sammen med kjæresten min (k25) i 5 år, vi har en datter på 2 år sammen og har bodd sammen de fire siste årene.

Det har selvfølgelig vært utfordringer på veien, men vi har alltid løst det etter å ha snakket sammen eller blitt bevisst på atferd som den andre ikke verdsetter. Nå har det derimot dukket opp en litt verre situasjon....

For en måned siden gjorde hun det slutt med meg, hun fortalte at hun hadde hatt en ekkel magefølelse de siste 2 ukene, og at hun derfor ikke kunne fortsette. Jeg spurte henne flere ganger om det ikke var alternative måter å løse dette på, men hun var fast bestemt på å gjøre det slutt. Hun er et voksent menneske som tar egne valg, så jeg kunne ikke tvinge henne til å bli. Problemet er at 3 dager senere angret hun seg. Hun fortalte meg at hun først nå så hva hun virkelig hadde og ville satse 100% på det. Hun trengte friheten til å kjenne på den følelsen og hva det betydde. Hun har flere ganger iløpet av forholdet vårt vært i tvil, og ønsket noe annet for seg selv. Vi har vært i parterapi, hvor det i hovedsak ble snakket om hennes forventninger til småbarnslivet, og hvordan dette ikke stemte med hvordan det faktisk kunne bli. Hun har hatt en depresjon og spiseforstyrrelse siden før vi begynte, så hun skyldte litt på dette, og jeg skjønner at det påvirker tankene og følelseslivet, men likevell......det er flere i denne familien og det er store valg som ble tatt ganske spontant, å jeg sliter med å se skjønne hvorfor så drastiske valg ble tatt.

 

Nå står jeg litt fast. På den ene siden ønsker jeg selvfølgelig at vår datter skal ha EN familie, og ha begge foreldrene tilstede hver dag. Jeg vil heller ikke miste halvparten av oppveksten hennes. På den andre siden vil jeg ikke være med noen med "en sko ute av døren". Vi har siden da bodd under samme tak og hatt det egentlig ganske bra sammen alle 3.

 

Noen damer der ute som har noen innspill? Lang dag så kan hende jeg har glemt vesentlig info, så bare spør om det er noe dere lurer på

Mvh

Mann 26

Anonymkode: 925a9...2f0

[Hippogriff]

Jeg tenker vel at det minste du kan kreve er at hun tar et aktivt valg og står ved det. Hvis hun tar deg for gitt og tenker at hun kan være hos deg mens hun egentlig vurderer noe annet, så er det en uverdig behandling av deg.

Jeg tror det kan være fornuftig å si at du er i tvil om hvor dedikert hun kommer til å være til forholdet, og at du ønsker å snakke gjennom dette i parterapi før du tar et endelig valg. Så kan du høre hva hun har å si og ta stilling ut fra det. 

[AnonymBruker]

Forstår deg godt her. Det er vondt å føle at man er en slags, ja, kall det "nødløsning" da, for det virker jo som at partneren "egentlig" ser for seg noe annet, noen andre eller et annerledes liv. Jeg lever slik som deg, med en som innimellom bare skal pakke sakene og dra, mens jeg egentlig bare vil at alt skal gå opp og vi har barn sammen så jeg ser det slik du gjør, at jeg vil barnet vårt skal ha 1 familie.

Du sier dere har vært i terapi sammen, men går hun til terapi for sine issues? Hun virker jo emosjonelt litt ute å kjøre og det kan være alt fra hormonell ubalanse, depresjon, fødselsdepresjon (kan vare lenge!) eller de plagene du nevner. For deg, vil jeg si at du kanskje skal sette noen tydelige grenser. Stå opp for deg selv og si at hvis dette skjer igjen eller at du har en tidsfrist for når hun må ordne i sitt eget tanke/følelsesrot - og etter det er du ikke en dørmatte hun kan tørke fra seg på når hun får skjelven for livet hun har valgt med deg.

Jeg prøver det samme her, fordi jeg synes det er urettferdig at du som jeg, skal måtte leve med å være de som bare er der og som partnerne våre bare kan vingle med. Vi fortjener også å bli VALGT. Hver dag! Ikke litt, her og der. Du har lov til å unne deg å være elsket og satt pris på:) Om du da må ta dette som et brudd (til slutt) og bli deltidsforelder, så må det bli slik.. det er leit, jeg har det også leit når jeg tenker på fremtiden slik, men ikke f at jeg skal leve med å være nødløsning resten av livet!

Sender deg gode tanker:)

Anonymkode: 0f3d7...80c

[AnonymBruker]

Hun brukte 3 dager på å tenke over og innse hva hun ville? 3 små dager? 

Hun har egentlig lyst til å "leve livet" siden dere var veldige unge da dere ble sammen og fikk barn tidlig, men du er også trygg og komfortabel, og det er skummelt å gå ut og gjøre ting på egen hånd. 

Det var det jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt. 

Det du må tenke på er hva DU føler. Vil du fortsette å leve sammen med noen som ikke er 100% dedikert i forholdet/familien? Hva skjer om hun møter noen ny og spennende? 

Anonymkode: 63217...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forstår deg godt her. Det er vondt å føle at man er en slags, ja, kall det "nødløsning" da, for det virker jo som at partneren "egentlig" ser for seg noe annet, noen andre eller et annerledes liv. Jeg lever slik som deg, med en som innimellom bare skal pakke sakene og dra, mens jeg egentlig bare vil at alt skal gå opp og vi har barn sammen så jeg ser det slik du gjør, at jeg vil barnet vårt skal ha 1 familie.

Du sier dere har vært i terapi sammen, men går hun til terapi for sine issues? Hun virker jo emosjonelt litt ute å kjøre og det kan være alt fra hormonell ubalanse, depresjon, fødselsdepresjon (kan vare lenge!) eller de plagene du nevner. For deg, vil jeg si at du kanskje skal sette noen tydelige grenser. Stå opp for deg selv og si at hvis dette skjer igjen eller at du har en tidsfrist for når hun må ordne i sitt eget tanke/følelsesrot - og etter det er du ikke en dørmatte hun kan tørke fra seg på når hun får skjelven for livet hun har valgt med deg.

Jeg prøver det samme her, fordi jeg synes det er urettferdig at du som jeg, skal måtte leve med å være de som bare er der og som partnerne våre bare kan vingle med. Vi fortjener også å bli VALGT. Hver dag! Ikke litt, her og der. Du har lov til å unne deg å være elsket og satt pris på:) Om du da må ta dette som et brudd (til slutt) og bli deltidsforelder, så må det bli slik.. det er leit, jeg har det også leit når jeg tenker på fremtiden slik, men ikke f at jeg skal leve med å være nødløsning resten av livet!

Sender deg gode tanker:)

Anonymkode: 0f3d7...80c

Takk for reflektert svar.

 

Ja hun går i behandling og har gått siden før jeg møtte henne.  Tror hun har hatt feil psykolog for henne de siste årene, men det er en annen sak.

Jeg har sagt tidligere at jeg ikke gidder sånn "fram-tilbake" annenhver måned. Hun skjønner jo det, men når det kommer til stykket er det vanskelig, og jeg drar 1000x så hardt for å holde familien samlet. Hadde ikke vært krise å leve hver for oss, men tenker på datteren vår så får se hva som skjer. Hun har bedre av en singel lykkelig pappa, enn konstant usikker pappa som er utslitt av å leve i et forhold som emosjonelt tapper han....

Ja, du har rett, og jeg har følt det samme: Vi skal bli valgt hver dag, noe annet ville vært unaturlig! Sender mange varme tanker og masse lykke til til deg også. Håper det også ordner seg til slutt

Anonymkode: 925a9...2f0

[AnonymBruker]

Utro (fysisk eller emosjonelt), ble avvist, fant ut hun hadde overvurdert markedsverdien sin, kom tilbake.

Anonymkode: 93f2b...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Utro (fysisk eller emosjonelt), ble avvist, fant ut hun hadde overvurdert markedsverdien sin, kom tilbake.

Anonymkode: 93f2b...7ac

Og hva baserer du den uttalselsen på?

Anonymkode: 925a9...2f0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Og hva baserer du den uttalselsen på?

Anonymkode: 925a9...2f0

Jeg baserer det på sånn som ts beskriver forholdet, hva det forholdet er for noe.

Anonymkode: 93f2b...7ac

[AnonymBruker]

Hadde sagt at hun kunne forbli singel og flytte ut, og så fikk vi heller prate om det om 6 mnd. 

Anonymkode: 3acb9...4a3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere er svært unge, og har skaffet dere forpliktelser unge. Mtp at det var slutt i tre dager, ville jeg gitt henne en kjangs til. Men det kommer selvfølgelig an på dine følelser for henne

Anonymkode: 2c6df...717

[AnonymBruker]

Hun virker jo ganske impulsiv og lar impulsene føre til lite overveide handlinger. Det kommer sikkert flere av de, 

Jeg hadde nok tatt henne tilbake og vært tydelig på forventninger til stabilitet. Når hun så begynner igjen, som hun nok kommer til å gjøre, må du tidlig komme med en klar advarsel. 

Anonymkode: 3fbde...29c

[AnonymBruker]

Hadde blir sammen med henne igjen. Om hun tydelig viser anger, og at dette er ble hun virkelig ønsker. Alle kan angre seg, og det gjorde hun tydeligvis. Elsker hun deg? Bor dere sammen nå? På grunn av datteren deres, så hadde jeg tatt henne inn i varmen igjen. Lykke til ts, uansett hva valget ditt blir  

Anonymkode: 82b6d...c39

[stav]

Får menn lov til å kommentere?

Kjip situasjon. En tanke er.  Høres ut som du bør vurdere om hun egentlig vil ha/trenger en partner som Dominerer henne. Og om du vil/kan/orker å være en slik partner.

 

Endret 29. mai 2021 av stav

[AnonymBruker]

Er sterkt fristet til å si at dere burde drøye det 6 måneder før dere tar den endelige avgjørelsen på veien videre. For ved et nytt forsøk, bør det ikke være rom for noen tvil.

Du bør definitivt stille noen krav til henne før du evt tar henne tilbake. Hun bør være ferdig med vinglingen ang hva hun vil. Av og på forhold er ingen av dere tjent med

Anonymkode: 71c6d...d8d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er sterkt fristet til å si at dere burde drøye det 6 måneder før dere tar den endelige avgjørelsen på veien videre. For ved et nytt forsøk, bør det ikke være rom for noen tvil.

Du bør definitivt stille noen krav til henne før du evt tar henne tilbake. Hun bør være ferdig med vinglingen ang hva hun vil. Av og på forhold er ingen av dere tjent med

Anonymkode: 71c6d...d8d

Det er nytteløst for ham å forsøke å forhandle om hennes følelser. Kvinner er følelsesstyrte, og vinglingen hennes er et uttrykk for nettopp hennes følelser (at hun føler hun kan gjøre bedre). Jo mer han forsøker å forhandle, jo mer avtent kommer hun til å bli av ham.

Når en kvinne vingler, er utro, eller har fiskesnøret sitt ute for å se om hun kan få en bedre deal, er det bare en ting for mannen å gjøre: Ta hatten sin og gå videre.

 

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde blir sammen med henne igjen. Om hun tydelig viser anger, og at dette er ble hun virkelig ønsker. Alle kan angre seg, og det gjorde hun tydeligvis. Elsker hun deg? Bor dere sammen nå? På grunn av datteren deres, så hadde jeg tatt henne inn i varmen igjen. Lykke til ts, uansett hva valget ditt blir  

Anonymkode: 82b6d...c39

Komplett naivitet. Nei, så klart elsker hun ham ikke. Hun har tatt til takke med ham enn så lenge, og som resultat lever hun i en konstant usikkerhet rundt egne følelser. Dette er ikke noe som kan fikses.

Anonymkode: 93f2b...7ac

[AnonymBruker]

Du sier hun hadde litt andre forventninger til småbarnslivet/familielivet enn hva det ble. Har dere snakket noe om dette i parterapi? Hva "mangler" for henne? Hva savner hun? 

Du sier hun har gått i terapi siden før hun møtte deg. Har hun hatt fremgang på den tiden? Er hun generelt litt vinglete, ustødig når hun har det vondt? Spiseforstyrrelser er en alvorlig diagnose og det er mye som følger med. Har hun slitt med spisingen i denne perioden hvor hun plutselig ville ut? 

Har hun oppført seg på en måte den siste tiden som har bekymret deg eller at du har lagt merke til at hun ikke har vært seg selv? 

Du kjenner henne best og kan se om dette er noe gjennomgående når hun har det vanskelig. Eller om dette kom som lyn fra klar himmel. Min første tanke var utroskap, med påfølgende anger. Men det er pga egen erfaring med en eks. 

Du skal også kjenne på magefølelsen din hvorvidt ustabilitet (hvis det er det) er noe du kan leve med. Eller om det er bedre å leve hver for dere. 

Anonymkode: 3afab...2d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2021 den 15.07):

Det er nytteløst for ham å forsøke å forhandle om hennes følelser. Kvinner er følelsesstyrte, og vinglingen hennes er et uttrykk for nettopp hennes følelser (at hun føler hun kan gjøre bedre). Jo mer han forsøker å forhandle, jo mer avtent kommer hun til å bli av ham.

Når en kvinne vingler, er utro, eller har fiskesnøret sitt ute for å se om hun kan få en bedre deal, er det bare en ting for mannen å gjøre: Ta hatten sin og gå videre.

Anonymkode: 93f2b...7ac

Vet av et lignende tilfelle.  Der hun var usikker og ville ut av forholdet. De tok ut separasjon og hun flyttet ut. Etter et par måneder angret hun og ville hjem igjen. Han mente de skulle bruke året før de tok endelig avgjørelse om skilsmisse eller et nytt forsøk. 

Det viste seg at gresset var ikke så mye grønnere på andre siden av gjerdet, så hun ville hjem igjen etter et par måneder. Det fikk hun ikke, han mente de godt kunne bruke hele separasjonstiden før de tok et endelig valg. ( Veldig fornuftig tenkt )  Hun var hyppig innom for å bearbeide, prøvde til og med å invitere seg selv med på ferie. Det gikk ikke som hun ønsket det.

Han ga etter for maset til jul, og hun flyttet hjem igjen. Avtalen var at hun skulle jobbe med seg selv og satse på ekteskapet. Vel, det holdt ca 4 måneder. Da fikk han nok og kastet henne ut, en gang for alle.

Det blir nok gjerne det resultatet av det .

Personlig ville jeg ikke tatt noen tilbake etter et brudd. Om motparten hadde angret aldri så mye, så er det ingen vei tilbake etter mitt syn.

Dog prøvde jeg en diplomatisk måte å svare på. Han bør ikke ta henne tilbake. Men hvis han skulle vurdere det, så bruk god tid og vær helt sikker på at det blir det riktige valget.

Anonymkode: 71c6d...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2021 den 15.07):

Det er nytteløst for ham å forsøke å forhandle om hennes følelser. Kvinner er følelsesstyrte, og vinglingen hennes er et uttrykk for nettopp hennes følelser (at hun føler hun kan gjøre bedre). Jo mer han forsøker å forhandle, jo mer avtent kommer hun til å bli av ham.

Når en kvinne vingler, er utro, eller har fiskesnøret sitt ute for å se om hun kan få en bedre deal, er det bare en ting for mannen å gjøre: Ta hatten sin og gå videre.

 

Komplett naivitet. Nei, så klart elsker hun ham ikke. Hun har tatt til takke med ham enn så lenge, og som resultat lever hun i en konstant usikkerhet rundt egne følelser. Dette er ikke noe som kan fikses.

Anonymkode: 93f2b...7ac

Jo det kan fikses ved at hun angrer, uten at hun har høvlet over noen andre. Jeg ville gitt det en sjanse til, og så bare latt tiden gå. Sett på hva hun gjør og ikke hva hun sier. En andre sjanse hadde jeg aldri gitt det. Har selv opplevd det samme uten barn med kvinnen, hun angret like etterpå også. Det har ordnet seg så langt i alle fall, men noen ny sjanse får hun ikke. Elsker eller ikke ? Det er vanskelig for mange, for de handler bare på "følelsene" sine der og da, og de er så skiftende hos kvinner at det fort kan bli helt feil. Enten har hun lært, blir dedikert i forholdet og tar initiativ. Neste gang bør hun ikke få noen ny sjanse. Slik ser jeg på det om det er kvinner eller menn.

Anonymkode: 71362...378

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo det kan fikses ved at hun angrer, uten at hun har høvlet over noen andre. Jeg ville gitt det en sjanse til, og så bare latt tiden gå. Sett på hva hun gjør og ikke hva hun sier. En andre sjanse hadde jeg aldri gitt det. Har selv opplevd det samme uten barn med kvinnen, hun angret like etterpå også. Det har ordnet seg så langt i alle fall, men noen ny sjanse får hun ikke. Elsker eller ikke ? Det er vanskelig for mange, for de handler bare på "følelsene" sine der og da, og de er så skiftende hos kvinner at det fort kan bli helt feil. Enten har hun lært, blir dedikert i forholdet og tar initiativ. Neste gang bør hun ikke få noen ny sjanse. Slik ser jeg på det om det er kvinner eller menn.

Anonymkode: 71362...378

Hva er det egentlig hun skal "angre" på? At hun ikke har de rette følelsene? At han ikke "gjør det" for henne? Og så skal hun lære å ha de rette følelsene for ham allikevel? Og lære at han allikevel "gjør det" for henne?

Jeg ser bare enda mer forhandling om følelser og attraksjon her. Det fungerer ikke på den måten. Dessuten er det jo ikke noe "feil" med sånn som hun føler det, det er bare sånn det er, ute av hennes kontroll, ute av hans kontroll. Poengløst, nytteløst opplegg.

Anonymkode: 93f2b...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2021 den 15.07):

Det er nytteløst for ham å forsøke å forhandle om hennes følelser. Kvinner er følelsesstyrte, og vinglingen hennes er et uttrykk for nettopp hennes følelser (at hun føler hun kan gjøre bedre). Jo mer han forsøker å forhandle, jo mer avtent kommer hun til å bli av ham.

Når en kvinne vingler, er utro, eller har fiskesnøret sitt ute for å se om hun kan få en bedre deal, er det bare en ting for mannen å gjøre: Ta hatten sin og gå videre.

Anonymkode: 93f2b...7ac

Typisk  person som legger alle kvinner under en kam OG mener at menn er uten følelser. NICE BRAVO! APPLAUS!!!

Anonymkode: 5b150...674