Ang Ufør

[AnonymBruker]

Hei, lurer på om det er noen uføre her som kan fortelle om veien sin til uførtrygdt. Jeg har fibromyalgi, angst, depresjon og ptsd på papirene etter mange undersøkelser hos spesialister og psykologer. Har ikke vært jobb aktiv i 4 år. Har ikke vært ute i tilrettelagt arbeid heller på grunn av helsa men kunn på medisinske behandlinger og hår på aap. Hva slags anbefalinger har dere?

Anonymkode: 05cbe...120

[Gjest Hvemsomhelst]

Gå til fastlegen din og snakk om jobb.  Regner med at du gjerne vil jobbe, men ikke vet om du kan.  Så får du antakelig beskjed om å kontakte nav.  Det må du uansett igjennom, samtaler, legeattester, arbeidstrening utredninger og alle mulige behandlinger før trygd blir vurdert. Det er mulig at du kan melde deg arbeidsledig og søke enkelte jobbtyper, heltid eller deltid ut fra din tidligere erfaring. Lykke til 😀

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å gå i dialog med NAV å høre hvordan de ser på saken din. Hvor mener de du står i prosessen? Hva må du selv gjøre for å bli avklart? For eksempel, regner de deg som ferdig behandlet? Hvis ikke, hvilken behandling må du prøve. Og så følge opp med å be om henvisning fra lege. Regner de deg som ferdig avklart med tanke på arbeidsutprøvning? Hvis ikke må du gå med på å prøve deg ut i arbeid for å finne arbeidsevne. 

Alder spiller inn, selv om regelverket i grunn ikke tilsier det. Men det er klart at det sitter, og skal sitte, ekstremt langt inne å innvilge uføretrygd i 20-30 årene.

Uføretrygd er en fattigdomsfelle, og om du er under 26 år vil jeg nevne at selv om de lidelsene du har gjør deg alvorlig syk tidlig, så regnes de ikke som alvorlig sykdom medisinsk sett - og det er veldig sannsynlig at du ikke vil få innvilget tillegg som «ung ufør».

 

Anonymkode: 0f417...8f5

[AnonymBruker]

Angst, depresjon og PTSD er kontraindisert mtp. aktiv deltagelse i samfunnet og livet generelt. Kanskje du kan klare å komme deg ut i noe tilrettelagt arbeid? Mestringsfølelse, sosial tilhørighet og det å delta i livet er faktisk god medisin. Kvinn,el mann deg opp til å kontakte NAV  

Anonymkode: 14c70...f5e

[AnonymBruker]

Det er så trist med alle uføre ... Ikke minst de som vil bli uføre  .. Prøv å finn gleden i det å kunne bidra, det å få en god selvfølelse ...

Anonymkode: 554b9...c66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, lurer på om det er noen uføre her som kan fortelle om veien sin til uførtrygdt. Jeg har fibromyalgi, angst, depresjon og ptsd på papirene etter mange undersøkelser hos spesialister og psykologer. Har ikke vært jobb aktiv i 4 år. Har ikke vært ute i tilrettelagt arbeid heller på grunn av helsa men kunn på medisinske behandlinger og hår på aap. Hva slags anbefalinger har dere?

Anonymkode: 05cbe...120

Du må jo prate med legen og din saksbehandler om dette. Det er lite sannsynlig at at du blir uføretrygdet på et så tynt grunnlag som det du oppgir her, men som sagt det må du ta med legen. Du sier ingenting om din alder eller om du har barn, det påvirker selvsagt og saken.

Anonymkode: e7365...754

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er så trist med alle uføre ... Ikke minst de som vil bli uføre  .. Prøv å finn gleden i det å kunne bidra, det å få en god selvfølelse ...

Anonymkode: 554b9...c66

Enkelte mennesker har ikke noe valg. Jeg er ufør, skulle gjerne bidratt. Ingenting ville gleda meg mer enn å være frisk, tjene mer penger enn en usell trygd, være sosial. Å man får ikke ufør bare fordi man vil.. Det er ingen enkel prosess. 

Anonymkode: e601b...cd2

[AnonymBruker]

Mange tullesvar her!

Anonymkode: 9edeb...302

[AnonymBruker]

Du har relativt vektige diagnoser og har forsøkt medisinsk behandling mens du er på AAP i 4 år. Da er det på høy tid å få vurdert om nåværende regime skal fortsette (har det vært bedring?) eller om du bør få ro ved hjelp av uføretrygd. Det må du diskutere med fastlege og med veileder hos NAV.

For min del gikk jeg 4 år på AAP og blebare verre og verre. Jeg forsøkte mange ganger å jobbe litt de tre første årene - som en del av aktivitetsplanen. Ble - som sagt - bare verre og verre. Siste året var det bare behandling - uten bedring. Til slutt sa jeg stopp selv - innså at det måtte uføretrygd til for å få ro. Da hadde alt behandlere og fastlege ymtet frampå i et par år. NAV krevde at jeg måtte gjennomføre noe ressurskartlegging (eller hva de kalte det) først, hvor det var ment at jeg også skulle jobbe, men de forsto heldigvis alvoret og lot det bli kun med samtaler/intervju. Så ble søknaden anbefalt av NAV og godkjent uker senere.

Det er det beste som har hent meg på 28 år. 28 år med slag etter slag etter slag, mislyktes gang på gang i jobbsammenheng - studerte mer - forsøkte å jobbe igjen - studerte - jobbet ... til slutt gikk det bare ikke. Den siste knekken fikk jeg gjennom AAP-marerittet, jeg tror ikke folk skjønner hvilken elendig løsning det er å gå på AAP. Når folk trenger trygghet, forutsigbarhet og enkelhet så tres et helt vanvittig regime ned over hodet på deg. Nå har jeg et fullverdig liv, trygge rammer og håper å komme meg i deltidsjobb innen et år eller tre. Håper det ordner seg for deg!

Anonymkode: 257d0...017

[AnonymBruker]

Takk for svar fra alle sammen

det er ikke nie jeg ønsker men noe som skjer med meg nå 

jeg har fått vurdert arbeidsevnen og den er under 50%, man får ikke aap før arbeidsevnen er vurdert

jeg gjør ikke dette for gøy heller for jeg har vært en person med fast stilling og god utdannelse 

Min helse tilstand blir verre jeg har prøvd tilrettelagt arbeid og ingenting har fungert og nå er jeg bare på det medisinske siden de ikke vet hvor de skal prøve mer

så en kommentar om hvordan man skal lyve til legen den sårte, tror ingen vil være i en slik situasjon som jeg er i

Anonymkode: 05cbe...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mange tullesvar her!

Anonymkode: 9edeb...302

Ja. En blir imponert over folks evne til å tro det beste om alle.

Anonymkode: efc58...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja. En blir imponert over folks evne til å tro det beste om alle.

Anonymkode: efc58...fbf

Ja, ikke sant. Hvem er det som ikke vil leve på 66% av lønna si liksom. Drømmesituasjon. 

Jeg er på aap nå, og da jeg jobbet så hadde jeg 500 000 kroner, på aap har jeg da altså 330 000, hvis jeg får uføretrygd vil jeg få en del lavere fordi jeg tjente ikke så mye de 5 årene før jeg ble syk, og det er de 3 beste årene de tar gjennomsnittet av. Hadde jeg jobbet nå hadde jeg hatt 600 000 kr. 

Så ja, elsker å ha 330 000 kr i året istedet for 600 000 kr. Igjen drømmesituasjon! Dårlig råd OG syk, hvem skulle ønske seg noe annet. 

Seriøst. 

Og ikke misforstå jeg er så takknemlig for at vi har denne ordningen, sånn at jeg får tak over hodet og mat på bordet. Det er nok av land man ikke får det hvis man skal være syk. Men å tro at de fleste ønsker å sette seg i en situasjon der de er på grensa til fattige, det tror jeg faktisk ikke. 

Anonymkode: 082e0...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for svar fra alle sammen

det er ikke nie jeg ønsker men noe som skjer med meg nå 

jeg har fått vurdert arbeidsevnen og den er under 50%, man får ikke aap før arbeidsevnen er vurdert

jeg gjør ikke dette for gøy heller for jeg har vært en person med fast stilling og god utdannelse 

Min helse tilstand blir verre jeg har prøvd tilrettelagt arbeid og ingenting har fungert og nå er jeg bare på det medisinske siden de ikke vet hvor de skal prøve mer

så en kommentar om hvordan man skal lyve til legen den sårte, tror ingen vil være i en slik situasjon som jeg er i

Anonymkode: 05cbe...120

Nr 1: uføretrygd er ikke noe du velge å søke om. Nav må åpne opp.

Nr 2: Uføretrygd er ikke en gang et alternativ før du har vært gjennom AAP

Anonymkode: 5a766...11b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er så trist med alle uføre ... Ikke minst de som vil bli uføre  .. Prøv å finn gleden i det å kunne bidra, det å få en god selvfølelse ...

Anonymkode: 554b9...c66

Hva når en er så syk at ingenting fungerer da? En klarer ikke noenting pga en er så syk, da skal en ikke søke ufør altså? Jeg ville heller dauet enn å leve slik jeg gjør. Få frivillig å dødsfall inn på agenda så slipper dere å beklage dere over oss som er ufør. 

Anonymkode: 5f6fc...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, ikke sant. Hvem er det som ikke vil leve på 66% av lønna si liksom. Drømmesituasjon. 

Jeg er på aap nå, og da jeg jobbet så hadde jeg 500 000 kroner, på aap har jeg da altså 330 000, hvis jeg får uføretrygd vil jeg få en del lavere fordi jeg tjente ikke så mye de 5 årene før jeg ble syk, og det er de 3 beste årene de tar gjennomsnittet av. Hadde jeg jobbet nå hadde jeg hatt 600 000 kr. 

Så ja, elsker å ha 330 000 kr i året istedet for 600 000 kr. Igjen drømmesituasjon! Dårlig råd OG syk, hvem skulle ønske seg noe annet. 

Seriøst. 

Og ikke misforstå jeg er så takknemlig for at vi har denne ordningen, sånn at jeg får tak over hodet og mat på bordet. Det er nok av land man ikke får det hvis man skal være syk. Men å tro at de fleste ønsker å sette seg i en situasjon der de er på grensa til fattige, det tror jeg faktisk ikke. 

Anonymkode: 082e0...6e3

Deg om det. For andre som lever enkelt og mulig har arvet bolig og penger, kan det være en drøm å leve livet uten å jobbe.

Anonymkode: efc58...fbf

[AnonymBruker]

Jeg gikk på AAP i 7 år før jeg var ferdig avklart og uføretrygd var eneste utvei. Noe av tiden var litt selvforskyldt siden jeg nektet å gi opp, omskolerte meg blant annet. Jeg har hjernesvulst som ikke kan opereres, jeg kommer aldri til å bli frisk. Å være uføretrygdet er en stor sorg, savner jobben min veldig. Så vær sikker på at du har prøvd alle muligheter mens noen er villige til å hjelpe deg i prosessen før du søker uføretrygd. Anbefaler ingen å ikke jobbe dersom de kan. 

Anonymkode: 42416...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

fibromyalgi, angst, depresjon og ptsd

 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva slags anbefalinger har dere?

Fysioterapi og egentrening, samt selvfølgelig behandling hos psykolog. I tillegg bør du selv oppsøke arenaer for sosialisering, f.eks. Aktiv på dagtid, Fontenehuset e.l. Undersøk om NAV kan bistå deg i å finne en deltidsstilling. 

Anonymkode: 1acb1...39b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Deg om det. For andre som lever enkelt og mulig har arvet bolig og penger, kan det være en drøm å leve livet uten å jobbe.

Anonymkode: efc58...fbf

Eh.. Meg om det? Du snakker om at noen få personer som arver bolig og penger og i tillegg lever enkelt. 

Tviler på at det er så innmari mange av akkurat de syke som er i akkurat den situasjonen. 

 

Anonymkode: 082e0...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Deg om det. For andre som lever enkelt og mulig har arvet bolig og penger, kan det være en drøm å leve livet uten å jobbe.

Anonymkode: efc58...fbf

Du glemmer at folk blir uføretrygdede fordi de er alvorlig syke

Anonymkode: 5a766...11b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Deg om det. For andre som lever enkelt og mulig har arvet bolig og penger, kan det være en drøm å leve livet uten å jobbe.

Anonymkode: efc58...fbf

Såe ... hvor mange mener du det er snakk om?

Som lever enkelt

Har arvet bolig og penger

Har klar å lure på seg sykdom alvorlig nok til uføretrygd uten å blitt gjennomskuet

Synes det er helt fint å leve med stigmaet «uføretrygdet»

Som genuint synes det er bedre å surre hjemme enn å delta i det normale arbeidslivet - med sosial kontakt, mestring og tross alt vesentlig mer penger ...

Og sist men ikke minst: Du finner sikkert noen som oppfyller disse kriteriene. Hvor mange mener du skal kastes ut i fattigdom bare fordi du mener du ser noen yderst få utnytte systemet? Skjerp deg ...

Anonymkode: 257d0...017